Det arktiske kystlivet: Styrmann Kim Roger holder hodet kaldt når det røyner på

Det er ettermiddag i det idylliske fiskeværet Sørvågen i Lofoten. Den lille bygda i Moskenes kommune ligger ytterst i havgapet, og dukker plutselig opp midt imellom bratte lofotfjell om man ankommer med ferge over Vestfjorden.

Nedenfor bolighusene, inne i bukta, ligger det flere mindre sjarker og et fiskemottak. Det er stille ute, med unntak av noen måkeskrik.

Like ved ligger også et større fiskefartøy, snurrevadbåten ”Kim Roger”. High North News får komme om bord og hilser på styrmann Kim Roger Benonisen (38). 

Blikket trekkes mot mengden av utstyr som befinner seg på akterskipet og baugen i den 50-fot lange båten; ulike typer trosser, vinsjer, hydraulikkslanger, kran og garnrulle. 

For tiden ligger fartøyet til kai for vedlikehold. Vi tar turen inn i styrehuset og setter oss i en mørkeblå sofa.

20 år på havet

Kim Roger forteller at han har fisket hele livet. Den første vintersesongen var i 2003 – for akkurat 20 år siden.

– Da jeg begynte å 'ro feske' starta jeg med line, forteller styrmannen.

Etter hvert tok han kystskippersertifikatet for å kunne drive med en større båt, og i 2005 ble den første snurrevadbåten kjøpt. 

Det nåværende fartøyet har Kim Roger hatt i to år. Her er de fire i mannskapet. 

Hvordan er det å være fisker på snurrevad?

– Det kan bli lange dager om bord, ja. 

– Med snurrevad kan vi være ute lenge på havet og prøve flere kast. Dersom ett hal går dårlig vil vi jo ofte prøve flere ganger – og da blir man gjerne ute litt lenger. Med line og garn må man jo sette bruket fra seg og dra inn igjen. 

Fiskeredskapet snurrevad ligner litt på en trål, men er ikke det samme. Når redskapet settes under vann kjøres tau ut fra en bøye og kobles deretter sammen med et nytt tau fra en annen bøye. Når tauene trekkes sammen under vann fanges fisken i notposen, som så blir halt inn på siden av båten. 

– En typisk fangst kan være på rundt to tonn fisk på ett kast. Men vi har også opplevd å få mye mer – og nesten tomt, forteller Kim Roger.

– Det er bedre å få litt mindre mengder og ha mer kontroll på ting. Det skal jo være kvalitet i det vi får og leverer, understreker han. 

Nota dras opp siden på fiskefartøyet "Kim Roger" og fisken pumpes inn i et kammer under dekk der den ligger i bulk. Fisken pumpes også ut til mottaket ved levering.

Når skreisesongen begynner starter gjerne mannskapet på "Kim Roger" fisket her i Lofoten.

– Men tidvis er det lite skrei her, særlig sammenlignet med tida rundt 2012. Nå er det mest hyse. I vintersesongen bruker vi å kjøre opp til havområdene utenfor Andøya. Vi leverer til Andenes Fiskemottak og lander fangsten hver dag på vinteren.

– Vi drar ut tidlig på nattmorgenen og legger til kai igjen på kvelden. Vi trives godt der oppe. Det er kort vei til fiskefeltene, noe som gir effektiv fisketid.

Kim Roger forteller at de også leverer en del fisk på hjemplassen.

Han er vokst opp i lofotbygda og kjenner de fleste som bor her. 

Hvordan var det å vokse opp i Sørvågen?

– Det er en liten plass, men det var fint å vokse opp her! Fritidstilbudene som fantes passet meg veldig godt. Jeg er glad i sport og spilte mye fotball. Men – det er klart at det er ikke fritidstilbud som passer for alle her. 

Venter på kvotemeldinga 

Når High North News spør hvilke utfordringer Kim Roger ser i fiskerinæringa, trekker han fram uforutsigbarhet i fiskeripolitikken. 

– Vi venter på kvotemeldinga, som har tatt lang tid, utdyper han. 

– Det er mye usikkerhet i forhold til hva som skjer i den. Meldinga har mye å si for oss fiskere.

Kvotemeldinga legger viktige rammer for fiskerinæringa. Det handler for eksempel om regler for hvor mye som kan fiskes, fartøyenes lengde, og hvor nærme land de kan fiske. Forrige melding ble lagt fram av Solberg-regjeringen i 2020. Denne fikk mye kritikk av opposisjonspartiene og flere aktører i næringa. 

Da Støre-regjeringen tok over, varslet fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) kvotemelding 2.0. Det ventes at denne meldinga vil bli ferdig denne høsten. Et av de viktige spørsmålet som da trolig blir avklart, er hvordan strukturkvoter for flere milliarder skal fordeles innad i fiskeflåten. 

På 2000-tallet ble det mulig å flytte på fiskekvoter mellom fartøy. Hensikten fra myndighetenes side var å øke lønnsomheten i fiskeriene. Strukturkvoter, som disse kvotene kalles, skulle videre disponeres i et visst antall år. De vil nå sine 20 og 25 års tidsbegrensninger i de kommende årene.

Hvordan fordelinga skal skje har skapt stor debatt i næringa. 

– I spørsmålet om strukturkvoter har nok mange i næringa posisjonert seg ut ifra hvordan ting har vært tidligere – og investert mye i fartøyene sine.

– Fra dag én var det imidlertid avtalefestet hvordan ting skulle være da tidsbegrensingen var nådd. Man skulle ikke ha strukturkvotene uendelig – disse skulle falle tilbake til flåtegruppene de ble tatt ifra, sier Kim Roger.

Han påpeker også at det særlig er flåtegruppen mellom 15-21 meter som vil bli skadelidende dersom man går bort ifra den opprinnelige avtalen om hjemfall av strukturkvoter. 

Styrmannen trekker imidlertid fram at mye også går godt i næringa.

– De siste ti årene har det vært masse fisk, gode priser og bra tilgjengelighet. Da faren min begynte å fiske var det mindre fisk og dårligere priser. Det er en bedre økonomi i norsk fiskerinæring, og vi skal ikke så langt tilbake som til 2012 da vi fikk under 12 kroner for torsken. Mange gikk nok ut av fisket da, sier han. 

Og hvordan var prisene for torsken denne vintersesongen?

Kim Roger henter fram loggboka i styrehuset, ser gjennom tallene og lister opp priser på hele 46 og 50 kroner kiloen.

– Så venter vi jo en mulig nedgang i torskekvota neste år med 20 prosent. Vi får se hvordan det slår ut, legger han til. 

Havariet 

Mens vi prater er det nærmest blikkstille ute på Lofothavet. Kontrasten er stor mot januardagen i 2016 da mannskapet på "Kim Roger" forliste like utenfor Sørvågen. 

– Vi var bare 30-40 minutter utenfor her. Båten fikk not i propellen og vi mista motorkraft og framdrift, forteller Kim Roger. 

– Dette er noe som kan forekomme. Samtidig hadde det allerede blåst til, og det var kraftig vind og strøm, fortsetter han. 

En stor fare er at skipet driver mot berg og fjære. Da skjer ting fort? 

– Ja, men vi beholdt roa og jobba systematisk.

Journalisten har hørt opptaket av nødsamtalen. Der høres en fattet skipper, Kim Rogers far, og en nødsentral som raskt oppfatter den alvorlig situasjonen besetningen er i. 

– Vi la ut to anker, men de tok ikke tak og føyk bare bortover sandgrunnen, forteller Kim Roger videre. 

De forsøker også å bruke sidepropellene på båten til å manøvrere. Det hjelper litt. 

– Sidepropellene kan ha bidratt til at skipet ikke nærmet seg land alt for fort.

Roser redningspersonellet

Den sterke vinden har samtidig bidratt til at redningshelikopteret fra 330-skvadronen i Bodø når fram til havaristedet raskere enn normalt. Turen som vanligvis tar rundt 30 minutter tok nå omkring 20 minutter. 

Da Sea King-helikopteret kommer fram har Kim Roger og faren havnet i sjøen. De to blir reddet opp av det iskalde havet. 

Skipet krenger med slagside på 90 grader. Resten av besetninga, som klamrer seg fast til forskipet, må til slutt hoppe over bord for å bli reddet opp. 

Båten synker til slutt, og mannskapet på fem blir fraktet til Nordlandssykehuset i Bodø.

– Det var litt av en opplevelse, sier Kim Roger som roser redningspersonellet.

– De er beundringsverdige og topptrente i det de gjør. Samme kveld besøkte de oss på sykehuset og slo av en prat; hørte hvordan det gikk, og tok en kaffe med oss. Det var kjempeflott, avslutter han med et smil. 

Denne artikkelen inngår i High North News sin reportasjeserie om det arktiske kystlivet. Her kan du lese forrige reportasje om 23-årige Johan som er sjef på fiskemottak i Lofoten. 

Del gjerne dine reportasjetips med vår journalist Hilde Bye.