Nå skjerpes de norske tiltakene mot Russland

Regjeringen har besluttet å støtte opp om EUs nye restriktive tiltak mot Russland. Listen over sanksjoner er omfattende, og fordi flere av tiltakene er skjønnspreget oppretter Utenriksdepartementet fra i dag en egen servicetelefon for næringslivet.

Som en reaksjon på Russlands ulovlige anneksjon av Krim og Sevastopol - og destabilisering i Øst-Ukraina – vedtok EU 31. juli nye restriktive tiltak mot Russland.

I går ettermiddag kom den endelige bekreftelsen fra Utenriksdepartementet om at den norske regjeringen nå slutter opp om tiltakene, etter at Stortinget er konsultert om saken.


Våpen, teknologi og petroleum

Tiltakene innebærer i hovedsak følgende:

• Listen over personer og enheter som underlegges frys av finansielle midler og reiserestriksjoner blir utvidet, og grunnlaget for å listeføre utvides.

• Det innføres et importforbud for varer fra Krim og Sevastopol, og det vil i det samme området bli forbudt å yte lån eller annen kreditt for utvikling av infrastruktur innenfor transport-, telekommunikasjon- og energisektoren. Det blir også forbudt å yte lån - eller annen kreditt - for utnyttelse av olje, gass eller mineralressurser. Salg eller eksport av nøkkelutstyr og teknologi til disse sektorene - på Krim eller i Sevastopol – vil også bli forbudt.

• Det innføres et forbud mot import og eksport av våpen og forsvarsmateriell (liste I) fra og til Russland, samt et forbud mot eksport av flerbruksvarer og teknologi (liste II) til militær sluttbruk i Russland.

• Det legges ned forbud mot handel med verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter med løpetid over 90 dager, utstedt av fem listeførte russiske finansinstitusjoner.

• For eksport av visse varekategorier til russisk petroleumssektor kreves forhåndstillatelse fra norske myndigheter. Dersom leveransene skal brukes til dypvanns oljeleting- og produksjon, arktisk oljeleting- og produksjon, eller i skiferoljeprosjekter i Russland, er det et eksportforbud. Forbudet omfatter kun nye kontrakter. For finansiering og tjenester i tilknytning til varekategoriene innføres også krav om forhåndstillatelse.

Utenriksdepartementet varsler at de i løpet av kort tid, i nær kontakt med EU, kommer til å presisere noen av de skjønnspregede begrepene i regelverket.

- Rom for skjønn

Fordi næringsliv både i nord og sør har behov for informasjon om de nye tiltakene har Utenriksdepartementet opprettet en servicetelefon som er i drift fra i dag.

- Utenriksdepartementet har den siste tiden hatt en rekke møter med norsk næringsliv knyttet til de restriktive tiltakene som nå vil bli innført. Tilbakemeldingene fra næringslivet er også viktige for den videre dialogen med EU om presiseringen av detaljene i tiltakene. Reglene gir rom for skjønn og det skjønnet skal vi bruke, sier utenriksminister Børge Brende.

Russlands vrangvilje

Situasjonen i Ukraina er blitt ytterligere forverret de seneste ukene, og Brende er opptatt av å forklare hvorfor regjeringen nå støtter opp om de skjerpede tiltakene:

- Tiltakene er en reaksjon på Russlands brudd på grunnleggende prinsipper i FN-pakten.  Til tross for et stort internasjonalt press har Russland ikke vist vilje til å endre sin folkerettsstridige handlemåte i Ukraina, sier han.

Da FN-pakten ble underskrevet i 1945 var Norge ett av 51 land som signerte avtalen. I dag har FN til sammen 193 medlemmer.

- Selv ikke etter tragedien med nedskytingen av det malaysiske flyet 17. juli har Russland endret sin opptreden, men fortsatt destabiliseringen av de østlige delene av Ukraina. Dette har resultert i at blant annet EU og USA har innført omfattende tiltak mot Russland, slik de hadde varslet om at de ville gjøre ved en ytterligere destabilisering.

I slutten av forrige uke kunngjorde Russland at de vil stanse import av fisk, kjøtt, melkeprodukter, frukt og grønnsaker fra Norge, EU, USA, Canada og Australia.