Lanserer magasin om nordlig flerspråklig scenekunst, på flere språk

Blant temaene som behandles i det nye magasinet Gulahallat er frykten for at flerspråklighet i scenekunst skal fremmedgjøre et majoritetsspråklig publikum, og hvordan dette kan drive dramatikere til å lage dårligere teater. – Er det virkelig så viktig at alle forstår alt hele tiden? spør redaktør Aslak Heika Hætta Bjørn. (Skjermdump av Gulahallats forside)

Blant temaene som behandles i det nye magasinet Gulahallat er frykten for at flerspråklighet i scenekunst skal fremmedgjøre et majoritetsspråklig publikum, og hvordan dette kan drive dramatikere til å lage dårligere teater. – Er det virkelig så viktig at alle forstår alt hele tiden? spør redaktør Aslak Heika Hætta Bjørn. (Skjermdump av Gulahallats forside)

Davvi – Senter for scenekunst gir ut et nytt magasin der dramatikere, skuespillere, forfattere og musikere forteller om sitt arbeid med nordlig flerspråklighet. Stikkord er frigjøring og tvangstrøyer, euforisk språkglede og hakkete teksting. Magasinet formidles i seg selv på flere språk.

– Nord har alltid vært flerkulturelt – og dermed flerspråklig. I fjorder, bygder, byer har og blir fortsatt samisk, norsk, finsk, kvensk, russisk og russenorsk snakka rundt kjøkkenbord og på kaikanter. Hvordan kommer flerspråkligheta til uttrykk i dagens scenekunst?

Slik innleder Davvi – Senter for scenekunst introduksjonen av sitt nye magasin Gulahallat – som i seg selv er flerspråklig. Tekstene er forfattet på ulike språk: norsk, samisk, kvensk, engelsk og svensk. 

Over magasinsidene beskriver dramatikere, skuespillere, forfattere og musikere hvordan de etterstreber og arbeider med flerspråklighet – og hvordan de både gleder og irriterer seg over den. 

Susanne Næss Nielsen, direktør ved Davvi – Senter for scenekunst. (Foto: Astri Edvardsen)

Susanne Næss Nielsen, direktør ved Davvi – Senter for scenekunst. (Foto: Astri Edvardsen)

– I Davvi har vi lenge arbeidet med flerspråklighet. Nord-Norge preges ikke bare av dialektmangfold, men også av at mange innbyggere er tospråklige. Vi har brukt mest tid på samiske språk og kvensk, men utforsker også meänkieli eller tornedalsfinsk. Flere språk og lyder har vandret og vandrer fortsatt i nordområdene, og vi ønsker å vie dem plass, sier Susanne Næss Nielsen, direktør ved Davvi, og fortsetter: 

– I Gulahallat byr ulike bidragsytere på metodisk input rundt hvordan man kan skape rom for flerspråklighet i forestillinger – og arbeide med språk som et majoritetsspråklig publikum og kanskje ikke en selv heller forstår.

Knot og kreativitet

Lanseringen av Gulahallat skal markeres på Stormen kulturhus i Bodø 7. september med taler, kunstnersamtale ledet av redaktøren og bobler, som del av Bodø Biennale. Den digitale utgaven kan leses her.

– I dette magasinet løfter vi frem dilemmaer, knirk og knot i arbeidet med flerspråklighet. Men jeg håper også at vi har klart å vise kreativiteten, leken og kraften som ligger i å ta den flerspråklige virkeligheten i nord på alvor, skriver redaktør Aslak Heika Hætta Bjørn i forordet.

Bidragsytere i Gulahallat er Siri Borch Johansen/Juho Sire, Kristin Bjørn, Rawda Carita Eira, Frank Jørstad, Katarina Barruk, Arturo Tovar, Vanja Hamidi Isacsson, Siri Gaski og Mats Jonsson. 

Redaksjonsgruppen består av Tale Næss, Siri Gaski og Aslak Heika Hætta Bjørn. 

Utgivelsen er støttet av fylkeskommunene Finnmark, Troms og Nordland, kommunene Hammerfest og Tromsø, samt Kultur- og likestillingsdepartementet. 

Magasinet griper an flerspråklighet i scenekunsten på nettopp flere språk. (Skjermdump fra Gulahallat)

Magasinet griper an flerspråklighet i scenekunsten på nettopp flere språk. (Skjermdump fra Gulahallat)

LES OGSÅ:

Nøkkelord