High Noon: Rebekka Brox Liabø: Gir ungdom i nord en inngang til å skrive fram sin egen stemme

Engelsk versjon.

Denne uka arrangeres debattrekken High Noon i Harstad gjennom et samarbeid mellom Festspillene i Nord-Norge og High North News.

Oppvekstvilkår i nord, med hovedvekt på utenforskap og vold i ungdomskulturen, var tema for debatten mandag.  

Over hele Norden velger stadig flere unge å forlate sine røtter i nord og flytte sørover. I Sverige akselerer vold og kriminalitet. Dette sprer seg, ikke minst til Norge, og skaper store utfordringer for samfunnet. Samtidig utarmes lokalsamfunn som ikke oppfyller de unges drømmer.

Hvordan skal vi gå disse utfordringene i møte?

Hovedgjest: Rebekka Brox Liabø, skrivepedagog, dramatiker og forfatter.

Aktuell med: Forestillinga Lykkejegerne på Festspillene. Den samler ungdommer fra ulike land til utforsking av migrasjon, fellesskap og personlig vekst. Gjennom en eritreisk kaffeseremoni presenteres personlige historier om den allmennmenneskelige søken etter lykke.

For sitt nyskapende kulturarbeid opp mot ungdom, har Liabø blitt tildelt både en likestillingspris og en kulturpris fra Tromsø kommune.

Kunstnerskap for innenforskap

Liabø innledet prosjektet Snakk for deg sjøl tilbake i 2010.

I dette bruker hun metodikk utviklet sammen med forskere ved UiT Norges arktiske universitet for å motivere ungdom til å utvikle egne stemmer – først i skrift og så i tale. 

Deler av tekstmaterialet munner også ut i sceniske forestillinger framført ved ulike kulturinstitusjoner, som Hålogaland teater eller som nå; Festspillene i Nord-Norge.  

Liabøs kunstnerskap kan sies å handle om å gi ungdom en inngang til å skrive og snakke seg inn i en meningsfull sammenheng. At de med egne ord og ståsteder tar plass i et fellesskap – framfor å bære på utenforskap.

– Prosjektet ble til etter arbeid ute i skolene der jeg erfarte at det i hver eneste klasse var ungdommer som ikke uttrykte seg skriftlig. At så mange unge ikke skriver og sier hva de tenker, mener og føler om forskjellige ting, oppfattet jeg som et demokratisk problem, sier Liabø.

Over de siste fjorten årene har hun så tatt tak i problemstillingen rundt om i hele Nord-Norge – i arbeid med hundretalls unge årlig. 

Innblikk i ungdommens tankeverden

– Mange av ungdommene som jeg snakker med, opplever ikke seg selv som viktige og forteller at de vil slutte på skolen. Når jeg da spør dem hvorfor, er gjerne svaret: ‘Øh. Nei ... alt er bare drit.’ Men når de begynner å skrive og snakke mer om det, begynner det å komme fram hva problemet egentlig er, påpeker Liabø.

Frafall i videregående skole er nettopp blant temaene som Liabø og ungdommene utforsker på skriveverkstedene.

På oppdrag for statsforvalterne i Nord-Norge, er et hovedspørsmål gjerne hvorfor ungdommene vil flytte herfra, forteller hun.

– Et spørsmål på verkstedene kan også være følgende: Hvorfor sover dere ikke? humrer hun. 

Problemstillingene som adresseres er altså aktuelle både for ungdommene selv og undrende voksne.

Øving som leder fram

I tillegg til kreative skriveøvelser, inkluderer verkstedene også teaterøvelser.

Denne kombinasjonen treffer de unge, observerer Liabø.

– Teaterøvelsene er hentet fra hvordan skuespillere forbereder seg til å stå på scenen. De handler om å bli god til å samarbeide og å fortelle historier; bruke stemmen og blikket på effektfulle måter.

Samlet munner øvelsene ut i at ungdommene på slutten av dagen har skrevet ut en tekst og leser den høyt i klasserommet.

– Blant dem er ungdommer som kanskje sluttet å skrive i 5. klasse, og som så står med en egenskrevet tekst. De blir så overrasket og glade: ‘Oi, her er min stemme. Her er jeg.’, forteller Liabø.

– Selv om mange sikkert synes at det hele er kleint i starten, har vi som regel fine stunder der vi har det artig sammen. Men de som jeg virkelig bekymret for og særlig opptatt av å få med, er de som helst ikke vil være der. De som vanligvis ikke er til stede en hel skoledag. De som virkelig ikke skriver i det hele tatt. Det er jo de jeg spesielt vil hanke inn. 

De ytterst sårbare

– Et viktig poeng er at ungdommene som vi snakker om når det gjelder utenforskap og vold, er svært sårbare mennesker, sier Liabø med referanse til High Noon-debatten.

Hun mener at vi må ha et bevisst blikk for ulike grader av alvor og sårbarhet når vi tar opp problemstillinger knyttet til de unge.

– Selvsagt er det mange ungdommer som sliter med eksamensstress, angst og andre psykiske utfordringer. Men de ungdommene som faller ordentlig utenfor og kanskje tyr til vold, er ungdommer som ikke har noen å støtte seg på. Som ikke klarer å gå inn på en ungdomsklubb. Som aldri i verden ser en konsertplakat og tenker: ‘Åh, jeg skal dra på konsert i kveld!’. De deltar ikke i samfunnet på en måte som er naturlig for mange av oss andre.

Krever tålmodighet

Ungdommer som havner ordentlig utpå sidelinja lar seg heller ikke bare hentes inn i en smidig håndvending, påpeker Liabø.

– Når jeg forteller at jeg jobber med å forhindre og reparere utenforskap, responderer mange med: ‘Å, så snill du er’ eller ‘så koselig’. Ja, svarer jeg, men det handler aller mest om å være tålmodig i begynnelsen og tåle ungdommer som snakker stygt til deg. Som kaller deg for en ‘idiot’ når de finner det for godt. Som ikke kommer til avtalt tidspunkt. Som bare uteblir, sier hun og fortsetter:

– Når man har havnet utenfor og bærer på traumatiske opplevelser, for eksempel gjennom mobbing og mange år i barnevernet, blir man ikke nødvendigvis så koselig å ha med å gjøre. Det tar også veldig lang tid å opparbeide tillit og klare å knytte seg til noen.

– Nå jobber jo ikke jeg med de som det står aller verst til med, men jeg er opptatt av å snakke om hvor ille det er for dem – og at de må følges opp hele veien for å klare å bli med på nye arenaer.

Til videre debatt

Hva bør vi fortsette å diskutere framover når det gjelder oppvekstvilkår i nord? 

– Vi bør fortsette å drøfte barnevernet. At vi har et sterkt barnevern i Norge, er veldig viktig. Men der er også noen store utfordringer som må ryddes opp i slik at tiltakene virkelig blir til barn og unges beste. Da tenker jeg spesielt på all den flyttingen som mange unge må gjennom. Fram til de er 18 år, opplever flere opptil 20 flyttinger. Det sier seg selv at det ikke er holdbar praksis, svarer Liabø.

I tillegg bør vi revitalisere diskusjonen om mobbing – og gyve løs på en ny én, synes hun.

– I dag har det nesten blitt gammeldags å snakke om mobbing. Det er nær sagt ikke noe «moteord» lenger. Men mobbing ødelegger unge mennesker. Det må vi aldri miste av syne.

– Vi bør også tørre å snakke om foreldrehjelp. Etter min erfaring er mange foreldre usikre på hvordan de skal gripe ulike problemstillinger an. De trenger støtte til å oppdra og være til stede for ungene sine. Jeg vet ikke helt hvor slik hjelp bør komme inn i bildet, men opplever at dette er noe vi bør finne ut av.

I møte med det innviklede

Vi må òg lære oss at verden er vanskelig, mener Liabø.

Vold og kriminalitet sprer seg i samfunnet. Klimaendringer og krig truer.

– Jeg tror at vi alle, voksne som unge, må være kritiske og løfte blikket; legge bort mobiltelefonene våre og se hverandre i øynene; snakke om de utfordringene som vi har i samfunnet rundt oss og tørre å stå i det, sier hun.

Også til denne læringsprosessen kan man hente støtte og stimuli i kunsten.

– Gjennom kunsten, som teaterforestillinger og konserter, får man møteplasser og felles opplevelser. Der kan man på ulike interessante, artige og rare måter ta opp og videreutvikle debatten som er ute i det store samfunnet. Man har virkemidlene med lys, lyd og scenografi for å rive publikum med – og få publikum i tale.

Hele panelet

Disse deltok også i debatten:

• Luna Drecker, leder i Tromsø ungdomsråd
• Martin Gamst Johnsen, nylig avtroppet leder for Barents regionale ungdomsråd
• Yngve Myrvoll, leder ved felles enhet for etterretning, forebygging og etterforskning i Troms politidistrikt
• Dag Rune Olsen, rektor ved UiT – Norges arktiske universitet

Thea Glenton Raknes, artist og låtskriver, sto for et musikalsk innslag.

Debattrekken

High Noon inkluderer også følgende debatter:

• Tirsdag 25. juni: Motstandskraft i nord – er vi forberedte på det vi har i vente?
• Onsdag 26. juni: Nordisk demokrati – et styresett under press?
• Torsdag 27. juni: Kunstnere som moralske kompass – hva er vår forventning?