Samisk hus i Tromsø offisielt åpnet: – En samisk frihavn der vi kan møte utfordringene sammen

Sametingspresident Silje Karine Muotka (andre t.v.) og Sandra Márjá West, politisk rådgiver for sametingsrådet (ytterst t.v.), var til stede på åpningen av Samisk hus i Tromsø/Romssa Sámi Viessu. Her overrekker de en gave fra Sametinget til huset ved daglig leder Jill Abelsen Olsen og styreleder Torjer Olsen. Dette er et fotografi fra den gamle samiske sommerboplassen i Romsavággi/Tromsdalen fra rundt år 1920. Bildet er tilrettelagt av den samiske kunstneren Hans Ragnar Mathisen. (Foto: Sametinget)

Sametingspresident Silje Karine Muotka (andre t.v.) og Sandra Márjá West, politisk rådgiver for sametingsrådet (ytterst t.v.), var til stede på åpningen av Samisk hus i Tromsø/Romssa Sámi Viessu. Her overrekker de en gave fra Sametinget til huset ved daglig leder Jill Abelsen Olsen og styreleder Torjer Olsen. Dette er et fotografi fra den gamle samiske sommerboplassen i Romsavággi/Tromsdalen fra rundt år 1920. Bildet er tilrettelagt av den samiske kunstneren Hans Ragnar Mathisen. (Foto: Sametinget)

Åpningen av Romssa Sámi Viessu – Samisk hus i Tromsø – ble nylig høytidelig markert. Møtesteder der samer i alle aldre kan utvikle sitt språk, sin kultur og identitet er helt avgjørende for å hele fornorskningsskadene, sier sametingspresidenten. 

English version.

Etter en over 30 år lang og brokete prosess har Samisk hus (Sámi Viessu) i Tromsø (Romssa) offisielt åpnet dørene.

Lørdag ble husets lokaler ved Prosneset havneterminal innviet med taler, joik og andre kulturelle innslag.

Denne nye samiske arenaen har blitt satt ut i livet gjennom et samarbeid mellom Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Sametinget (Sámediggi) av 2022.

– Et hus kan være bare et hus, men dette samiske huset skal bli et samlingssted og en trygg møteplass for samisk språk og kultur. For de som er nysgjerrige, for de som vil lære, for de som vil lære bort og for de som bare vil være sammen.

Dette stadfester Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap), fylkesordfører Kristina Torbergsen (Ap) og sametingspresident Silje Karine Muotka (NSR) i et felles innlegg om åpningen.  

Representanter for eierne av huset: Ordfører i Tromsø kommune Gunnar Wilhelmsen, sametingspresident Silje Karine Muotka og hovedutvalgsleder Eirik Losnegaard Mevik i Troms fylkeskommune. (Foto: Silje Solstad/Tromsø kommune)

Representanter for eierne av huset: Ordfører i Tromsø kommune Gunnar Wilhelmsen, sametingspresident Silje Karine Muotka og hovedutvalgsleder Eirik Losnegaard Mevik i Troms fylkeskommune. (Foto: Silje Solstad/Tromsø kommune)

Mye bra, men stadig en vei å gå

Tromsø har vært et bosted og knutepunkt for samer i uminnelige tider, men arven fra statens fornorskningspolitikk henger igjen, påpeker sametingspresidenten i sin tale på åpningsmarkeringa.

– I dag er Tromsø et slags urbant samisk episentrum der man finner den samiske befolkninga som alltid har vært her, og som vil bli bedre kjent med sin samiske historie, og et tilflyttet mangfold av samer fra hele Sápmi, sier Muotka.

Hun viser til stor interesse for lokale arrangementer der man kan se, lytte til og lære om samisk kunst, historie, språk og tradisjonshåndverket duodji – og til at flere tar på seg kofte på nasjonaldagene 6. februar og 17. mai.

Samtidig må vi ikke glemme at Tromsø fremdeles er preget av fornorskningsskadene. Dette gir seg utslag i at samer fremdeles opplever hets på gata, og at mange velger ikke å kle på seg kofte for å unngå tilsnakk og mobbing.

Samene i Tromsø har mange utfordringer, og hva kan vel være bedre enn at vi nå har et sted, en samlingsplass, en samisk frihavn der vi kan møte utfordringene sammen.

Største kommune i valgmanntallet

Tromsø er den kommunen med høyest antall registrerte i valgmanntallet til Sametinget: 2096 personer per 2023, med en vekst på over 300 personer siden 2021. Deretter følger kommunene Alta, Kautokeino, Karasjok og Oslo.

Sentralt i forsoningsarbeidet

For et år siden la Sannhets- og forsoningskommisjonen fram sin rapport. Denne danner et grunnlag for oppgjør med statens politikk for å assimilere samene og flere minoriteter i det norske samfunnet.

– Rapporten levner ikke noen tvil om at fornorskninga har satt dype spor, og at en rekke tiltak må gjøres for å komme fornorskningsskadene i møte, sier Muotka og fortsetter:  

– Sametinget mener at et av de viktigste tiltakene er å satse på samiske møtesteder. Det kan ikke understrekes nok hvor avgjørende det er med møtesteder der samer i alle aldre får utviklet sitt språk, sin kultur og sin identitet. Romssa Sámi Viessu er nettopp et sånt sted vi alle kan bruke og føle oss hjemme.

Tilbakeblikk

Gamle kart og kirkebøker forteller oss at den samiske befolkninga har hatt tilhold i og rundt Tromsø både som bofaste og besøkende. Flere kom med rein fra svensk side av Sápmi fram til grensa nådeløst ble stengt for reindriftssamene fra 1919. Dette ødela århundrelange bostedsmønstre for mange familier, samtidig som fastboende samer ble fornorsket gjennom en lang prosess initiert og velsignet av den norske stat. Den samiske befolkninga ble mindre synlig i bybildet – og befolkninga for øvrig fjernet seg og ble fremmedgjorte overfor Tromsøs samiske historie. Dette har hatt stor innvirkning og preget folk her i lang tid, sier Muotka.

Godt i gang – og mye i vente

Selskapet for realiseringen av Samisk hus i Tromsø ble stiftet i 2023, og signerte i vinter en kontrakt om innflytting i byens havneterminal.

Utover våren har huset rommet flere åpne arrangementer: Kunstutstilling og foredrag ved samiske veivisere, duodjiverksted for barn, unge og voksne, kafé med språkspill for barn på både sør-, lule- og nordsamisk, pizzakveld med brettspill for ungdom og lesedag for studenter.

Dette er bare starten, betoner selskapets styreleder Torjer Olsen. Han er professor i urfolksstudier og leder ved Senter for samiske studier, UiT Norges arktiske universitet.

– I tida som kommer, skjer det viktigste: Det er folk og hva folk gjør som skaper møteplassen. Målet er at dette blir et sted der det er trygt og godt å komme inn, om du er same, om du ikke er helt sikker på om du er same, eller om du rett og slett bare er interessert i samiske temaer, skriver Olsen i avisen iTromsø.

– Vi kan se fram til Romssa Sámi Viessu som pulserende senter for kulturell utveksling og læring, der vi kan utforske og bevare våre tradisjoner, framholder Eirik Losnegaard Mevik (Ap), hovedutvalgsleder for kultur i Troms fylkeskommune, i sin tale på åpninga.

Viser samiske spor i Tromsø-traktene

• Sist uke åpnet også den faste utstillinga Rávdnji – den strie straumen ved UiT Norges arktiske universitetsmuseum i Tromsø.

• Utstillinga løfter fram fortrengte fortellinger om den samiske historia i Tromsø-området – med fokus på Rávdnjevággi/Kvaløya og Romssavággi/Tromsdalen.

• Samlet gir den innblikk i den rike samiske tilstedeværelsen i byen og omegn over årtusener.

Bilde fra Romssavággi/Tromsdalen. Dette bynære området i Tromsø inngår i ei større historie om konsekvensene av fornorskning, tvangsflytting og stengning av grensene mellom Norge, Sverige og Finland for reinflytting. (Foto: Ukjent fotograf/UiT Norges arktiske universitetsmuseum. Deler av bakgrunnen er fylt inn med bruk av KI)

Bilde fra Romssavággi/Tromsdalen. Dette bynære området i Tromsø inngår i ei større historie om konsekvensene av fornorskning, tvangsflytting og stengning av grensene mellom Norge, Sverige og Finland for reinflytting. (Foto: Ukjent fotograf/UiT Norges arktiske universitetsmuseum. Deler av bakgrunnen er fylt inn med bruk av KI)

LES OGSÅ:

Nøkkelord