Da Norge skulle markere revir i nordområdene, bygde vi kirkespir, skriver Vårt Land.
I Finnmark ligger grensekirkene som perler på en snor. De forteller at Norge slutter og et annet land begynner. For grensene for dagens Norge har ikke alltid vært der. Frem til 1700-tallet var grensene flytende i de spredt befolkede samiske nordområdene.
Å bygge kirker var en avgjørende del av fornorskingspolitikken i nord. Men hvorfor, spør Vårt Land.
Professor Dag Thorkildsen som forsker på nasjonalisme og religion ved Universitet i Oslo forklarer:
- På den tiden da grensene ble trukket, var det typisk at man benyttet religionen for å markere nasjonal identitet. Kirkene ble viktige markører for at dette var norske områder, sier Thorkildsen.
For ideen om en nasjonalstat var importvare nordpå. Samene hadde beveget seg noenlunde fritt mellom det som vi i dag regner som Finland, Sverige, Norge og Russland.
- Med nasjon mente man at kultur, stat og politikk skulle utgjøre en enhet. Dette var fremmed i nordområdene som tradisjonelt hadde vært multikulturell, sier professor Thorkildsen til Vårt Land.