Iditarod-vinner Thomas Wærner: - Det har ikke helt sunket inn

Gjennom 9 dager, 10 timer, 37 minutter og 47 sekunder hadde han og hundene vært på sporet. Det var først da han kom inn til sjekkpunktet Unalakleet etter en monsteretappe på 12 timer fra Kaltag at Wærner skjønte dette kunne holde hele veien inn.

- Da jeg kom dit [til Unalakleet] og hundene gikk veldig bra, da de bare økte på mot slutten og snittfarta steg etter ti timer underveis på sporet, tenkte jeg «Oi, dette spannet er bare vanvittig rått!» Jeg kom inn der på morgenen og visste at konkurrentene måtte kjøre på dagen og i varmen som var. Da tenkte jeg at det kanskje var dette som skulle til for å vinne løpet. Det forteller Wærner til High North News.

Iditarod er verdens lengste hundeløp og strekker seg over 1.570 kilometer fra Anchorage til Nome i Alaska. To nordmenn har tidligere vunnet løpet; Robert Sørlie i 2003 og 2005, Joar Leifseth Ulsom i 2018.

Har bygget overskudd

Wærner har kjørt Iditarod en gang tidligere, i 2015. Da ble han #17 og tok samtidig prisen for årets beste nykommer. I år kjørte han for andre gang – og vant.

Thomas Wærner kommer inn over mållinja i Nome, Alaska som vinner av Iditarod 2020. (Foto: Marit Honerød Hoveid)

Hva er det han har gjort riktig?

- Jeg tror det er det mentale, som jeg har blitt veldig bevisst på med hundene, sier Wærner selv. Han forteller at han siden 2015 har bygget opp et nytt spann og har hatt som grunnprinsipp at han alltid skal holde hundene oppe, som det sies på hundekjørerspråket. Hundene skal få løpe og ha det gøy hele tida, man skal ikke kjøre dem ned så de blir psykisk slitne. Det samme gjelder under løp, forteller han:

- Jeg trener mindre enn jeg gjorde før og har sluttet helt med lange gjennomkjøringer. Jeg stoler på at hundene vil gå i løp og må ikke teste dem på trening, forklarer Wærner, som mener det bygger overskudd hos hundene: - Når hundene har overskudd, er de også mindre utsatt for småskader og får mindre belastning.

Forskning og fokus på ernæring

Den erfarne hundekjøreren sier en annen viktig faktor de siste årene har vært fokuset på fôring og ernæring for hundene. Sammen med fire andre hundekjørere; Joar Leifseth Ulsom, Marit Beate Kasin, Dallas Seavey og Hanna Lyrek, er han med på Aker BioMarines satsing Qrill Pet Mushing Team.

- Jeg har brukt veldig mye ressurser på det. Den utviklingen jeg er med på med Felleskjøpet og Aker BioMarine, som har veldig fokus på ernæring og forskning, er veldig motiverende, sier Iditarod-vinneren. Han forteller at Felleskjøpet har puttet 5% krill inn i all hundematen sin nå, mye som et resultat av forskningen som er gjort i samarbeidet mellom Aker BioMarine og hundekjørerne de siste tre-fire årene.

Har lært av nederlag

Wærner forteller at den konkrete strategien for årets løp først begynte å ta form etter at han tidlig på høsten i fjor fikk muligheten han trengte fra sponsorene, med bekreftelse på at de ville gjøre det økonomisk mulig for ham å delta i Iditarod 2020. Da hadde han vinteren før vunnet både Femundløpet i februar og Finnmarksløpet i mars og kjent at akkurat dette spannet ville han gjerne konkurrere med i Iditarod.

- Jeg har blitt veldig flink gjennom mange nederlag og slag i trynet til å lære å legge ting bak meg, sier Wærner. – Det dukker alltid opp mye negativt under sånne løp; du er kald, du er sulten, du er sliten. Det negative strømmer mot deg. Jeg har lært å bare la det passere, å la det gå forbi og ikke sette seg, sier han og utdyper:

- Det er en av de egenskapene jeg så hos Robert [Sørlie] i det teamet vi hadde for noen år siden. Jeg så det hos ham under løp; han er god på å klare å holde fokuset retta fremover og bare glemme det negative og la det passere. Jeg har blitt god til å være positiv, mener Wærner.

- Alt her er stengt, og ingenting skjer

High North News spør den ferske vinneren om når og hvordan han har tenkt å feire.

- Du, her er det faktisk helt antiklimaks, sier han. – Alt er stengt, vi sitter bare inne og ingenting skjer.

Corona-epidemien nådde for alvor USA mens Iditarod pågikk, og flere tiltak ble iverksatt. Sjekkpunkt ble flyttet bort fra landsbyer, publikum ble bedt om å ikke reise til målgangen i Nome, og løpsbanketten ble utsatt på ubestemt tid.

Det legger begrensinger både på forsamlinger og samfunnet i det store og hele – som her hjemme. Veterinær-kona Guro, som var med til Alaska og egentlig skulle møtt ham da han kryssa mållinja, valgte å reise hjem før reiserestriksjonene kom, slik at hun kan være sammen med barna i Norge.

- Det blir nok en fest hjemme etter hvert – når jeg enn kommer dit, sier han med et tydelig smil i stemmen. Han regner med at det tar lang tid før han kommer seg hjem, ikke minst siden han har masse hunder med seg.

- Det blir kanskje litt feiring med Joar [Ulsom, som vant i 2018 og ble # 6 i årets løp], sier Wærner. Han har forteller at han har mange venner i Alaska og at det kan være med på å få ventetida til å gå før han får dra hjem. – Nå har jeg i alle fall tid til å besøke folk og treffe folk jeg ellers ikke ville hatt tid til å hilse på, avslutter han.