Har brukt for lite på samferdsel

Regjeringens forslag til nytt inntektssystem for fylkeskommunene har vakt kraftige reaksjoner. Nordland og Troms er blant fylkene som taper store summer på en omlegging. 

Da Fylkestinget i Nordland i dag startet sin samling i Svolvær fikk de en redegjørelse fra fylkesråden for plan og økonomi, Beate Bø Nilsen (H). 

Samferdsel er taperen

Fylkesråden viste hvordan nye kriterier for fordeling vil fordele midlene annerledes enn i dag. For Nordlands del er det samferdsel som er den store "taperen", med 275 millioner mindre enn i dag når det nye systemet er fullt innført. På områdene tannhelse (5 millioner), skole (32 millioner) og fordeling utenfor inntektssystemet (12 millioner), vil fylket få flere midler enn i dag. 

- Med samferdsel menes her egentlig bare vei, sa Nilsen i sin tale. Før hun videre forklarte hovedgrunnen til det store tapet. 

Fra riksvei til fylkesvei

Årsaken skriver seg fra 2010, da forvaltningsreformen blant annet førte til at mange av landets riksveier fikk fylkesveistatus, og ansvaret for dem ble flyttet til fylkeskommunene. Samtidig kom det ekstra budsjettmidler i rammetilskuddet etter en spesiell fordeling utenom inntektssystemet. Disse pengene er etter det nye forslaget fordelt etter kriteriene i inntektssystemet, og gir derfor langt mindre overføringer til fylket. 

I år vil denne summen utgjøre 770 millioner kroner, men om fem år vil den være redusert med 275 millioner kroner. Og selv om endringen i både skole-, tannhelse- og annen fordeling ender med positivt fortegn for Nordland er det ikke nok til å kompensere for den store nedgangen i overføringer til samferdsel. 

Har brukt for lite på samferdsel

I tillegg til å få mindre midler i årlig overføring er det lagt opp til en langt lavere økning i frie inntekter enn det som er lagt til grunn i økonomiplanen. Samlet gir det Nordland en dramatisk nedgang i overføringer, utgiftene må ned. 

Det er tidligere varslet at kuttene vil gå ut over ferje- og hurtigbåtruter, og videregående skole, som er de to største postene i fylkesregnskapet. 

Fra regjeringens side er det hevdet at det nye inntektssystemet vil gi en mer rettferdig fordeling av inntektene. Kostnadsanalyser viser at fylker som Sogn og Fjordane og Nordland bruker mindre penger på samferdsel enn hva dagens inntektssystem gir fylket i inntekter. 

- Dersom dette er rett betyr det at vi bruker tilsvarende mer på andre områder, uttalte Nilsen til Fylkestinget. 

For mye til utdanning

Men at Nordland har tatt utgangspunkt i totalbeløpet i sitt økonomiarbeid reduserer dessverre ikke problemet.

- Hvis vi har brukt for lite til samferdsel og vei har vi etter all sannsynlighet brukt "for mye" på utdanning, sier Nilsen. 

Nå jobber Fylkesrådet med et brev til kommunal- og moderniseringsminister Sanner hvor man skal påpeke de negative konsekvensene en så stor inntektsredusjon vil gi. 

Sentralt i brevet vil blant annet den desentraliserte skolestrukturen stå. Fylket har høyere utgifter per elev, men til gjengjeld færre hybelboere på grunn av en desentralisert struktur. Færre hybelboere er ønskelig fordi det gir mindre frafall i videregående skole, en statistikk som ikke er veldig hyggelig for Nordland i utgangspunktet. 

Krever ny vurdering

Fylkesrådet vil også vise til at det er over 60 fartøy som går på kontrakt med fylkeskommunen, helt nødvendige ruter for å opprettholde næringsliv og bosettingsstrukturen langs kysten. Om en ser bort fra olje og gass eksporterer næringslivet i Nordland nesten like mye som Finnmark, Troms og Trøndelag til sammen. Men det koster, og hver eneste hurtigbåtbillett var i fjor subsidiert med 560 kroner. 

Fylkesrådet akter også å kreve at forslaget til nytt inntektssystem vurderes på nytt, slik at omfordelingen blir mindre enn det er lagt opp til nå. Et alternativ kan være å øke bevilgningene til dem som tjener på det nye systemet, men kompensere tapet til de andre gjennom en økt totalbevilgning. 

Her er brevet Fylkesrådet i Nordland sender til statsråd Sanner.