Forberedt på sammensatte trusler!

Dette er et debattinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter. Teksten gir uttrykk for skribentens holdninger.

2024 var et år hvor sammensatte, «hybride trusler» fikk stor oppmerksomhet. Politiske ledere, samfunnsforskere, kritikere og debattanter – og folk flest er naturlig opptatt av det som skjer rundt oss, og hva media fokuserer på.

I Norge har vi fokusert mest på våre maritime områder fordi eksport av energi fra norsk sokkel har blitt kritisk viktig for mottakerne og derfor fremstår som et attraktivt mål for de som ikke vil oss vel.

For andre stater i nordlige og sentrale Europa er trusselbildet enda bredere enn hva vi gjerne ser i norske medier. The Guardian oppsummerte rett før jul at det var “Up to 100 ‘suspicious incidents’ in Europe” (Guardian international staff, 4.des 2024). 

Men det er ikke bare i det offentlige rom og fora man er opptatt av dette.

I takt med et endret trusselbilde har ledelsen i Politiet, Forsvaret og andre relevante sektorer etablert flere mekanismer for utveksling av informasjon, samarbeid om oppfølging av hendelser og inkludert disse problemstillingene i våre felles øvelser.

Den norske modellen, hvor både relevante myndigheter og private selskaper samarbeider tett, er noe flere land ser til.

De aller fleste slike hendelser har en karakter som gjør at de må etterforskes grundig som potensielle kriminelle handlinger. Særlig i en tid med økt sikkerhetspolitisk spenning bør hendelser etterforskes grundig før man hentyder skyld – «attribuerer», som vi sier.

Om man velger å attribuere hendelser er en avveining som gjøres av politiske myndigheter basert på en helhetlig vurdering, men tendensen er at flere land opptrer med tydelighet overfor de landene som står bak. 

Gjennom det siste året har vi i Politiet og Forsvaret analysert og vurdert de juridiske handlingsrom vi har, og vi diskuterer og planlegger mulige handlemåter på de problemstillingene vi anser som mest sannsynlige.

Ved behov i krisehåndteringssituasjoner trer Regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU) sammen, eller benytter faste møter for å avklare norsk tilnærming. Håndtering av situasjoner må ivareta både våre interesser som kyststat, og som et land med betydelige globale maritime interesser.

For sjøfartsnasjonen er retten til fri ferdsel på det åpne hav viktig, mens kyststaten har behov for å beskytte kritisk infrastruktur og håndtere annen kriminalitet.

Det er svært god dialog og jevnlige møter mellom politiet og Forsvaret om dette. I vårt tilfelle mellom Politidirektoratet (POD) og Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). POD møter minst ukentlig med alle politimestre.

Sikkerhetstjenestene har jevnlige møter, sågar noen felles sentre som jobber med sammensatte trusler i det digitale rom og for å vurdere terrortrusler og lignende.

Det er også slik at initialt «uforklarlige» hendelser, som etterforskes «eies» av andre sektorer, være seg Energi-, Samferdsels-, Digitalisering- og forvaltningsdepartementet eller andre.

Forsvaret har oppdrag om å støtte sivilsamfunnet, og bistår regelmessig til forsterket overvåkning og håndtering. Forsvaret må særlig støtte politiet på deres ansvarsfelt ute til havs. Næringslivet har også vist seg som en svært effektiv og viktig støttespiller med gode kapasiteter. 

Det sammensatte og helhetlige trusselbildet blir snart redegjort for i de årlige vurderinger fra sikkerhetstjenestene. Vi fra POD og FOH er opptatt av en bredde av trusler og problemstillinger, alt fra det digitale rom, til hendelser på land og i kystsonen, men også ute på havet.

Vi følger og med på uregistrert aktivitet på havet, inkludert den omtalte «skyggeflåten» som har fått mye oppmerksomhet i det siste.

I den sammenheng er det verd å merke seg at skyggeflåten først og fremst er et uttrykk for hvordan Russland og andre stater forsøker å omgå sanksjonsregimet. Ved å ta i bruk gamle fartøy og unnlate seg internasjonale avtaler utgjør de også økt risiko for ulykker. 

Mediedekningen og debatten blant forskere og andre eksperter bidrar til økt forståelse og oppmerksomhet om sammensatte trusler i en tid med økt internasjonal spenning. Vit også at dette diskuteres, vurderes, trenes og øves hos oss.

Vi forsøker å alltid være best mulig forberedt på å håndtere sammensatte trusler – som er krevende. Og vi følger med på normalbildet – for å oppdage alt av uregelmessigheter som kan medføre trusler.

Skjer hendelser på land eller innenfor våre territorialfarvann så er jussen i de flest tilfeller klar. Skjer det i internasjonale farvann er det andre rettslige rammer, men også der er det mulig å håndtere.

I internasjonale farvann krever det koordinering mellom naboland, og det jobbes med å holde en felles linje i både EU og NATO. 

Igjen, dette følger vi med på, vi sparrer mellom operative fagfolk og jurister for å være best mulig forberedt. Vi er innstilt på at dette også blir et prioritert område i 2025!