Leserinnlegg: – Endelig har nordlendingen blitt lønnsom og kapitalsterk. Da vil Vedum og Støre helst beholde Nord-Norge som et problem
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) under en partilederutspørring på Stortinget. (Arkivfoto: Stortinget)
– For Nord-Norge dreier Statsbudsjettet 2023 seg i korte trekk om å gjøre lønnsomt næringsliv mindre lønnsomt. Og gjøre stolte nordlendinger til mottakere av gratis barnehager, ferge og almisser, mener Arne Ivar Mikalsen, som sitter i Nordland fylkesting og Hadsel kommunestyre for Venstre.
Dette er et debattinnlegg. Alle meninger og oppfatninger er forfatterens egne.
I 1948 skrev Studieselskapet for nordnorsk næringsliv rapporten «Problemet Nord-Norge», en statistisk økonomisk undersøkelse av landsdelens bidrag til nasjonaløkonomien. Den gang var Nord-Norge et problem og svaret var sterke subsidier og støtteordninger.
Spoler vi 83 år frem i tid er virkeligheten en ganske annen.
Norge eksporterte i fjor sjømat for 120 milliarder kroner. Av dette stod laksen for 70 milliarder. Og Nord-Norge leder an i sjømateksporten. Særlig når det kommer til laks.
I min hjemkommune Hadsel har Inge Berg & co bygget Nordlaks til et sjømatkonsern med 600 ansatte og tre milliarder kroner i omsetning. Nabokommunen Sortland har Holmøy Maritime, som med både rederi og oppdrett omsetter for to milliarder kroner og sysselsetter rundt 300 mennesker.
Begge selskapene har investert for milliarder av kroner de siste årene. Holmøy bygger nå eget lakseslakteri til en drøy milliard.
De planla inntil nylig for investeringer på ytterligere fire milliarder de neste årene. Mens Nordlaks nesten hadde satt spaden i jorda for nytt hovedkontor og slakteri til 3,3 milliarder kroner.
Sjømatnæringen har gitt Nord-Norge kapitalen landsdelen sårt har manglet
Sistnevnte ble lagt fullstendig på is for noen uker siden, da regjeringen varslet ny grunnrenteskatt for oppdrett. Og Holmøy må revurdere sine planlagte investeringer.
Ja, sjømat har vært meget lønnsomt de seneste åra. Det er denne lønnsomheten og kapitalen som har gitt de voldsomme investeringene. Som gjøres vel så mye med hjertet som regnearket.
Ikke bare i trålere, fiskemottak og slakteri. Men også i lokalsamfunn og andre næringer. Holmøy bidro til å realisere nytt hotell på Sortland. Øksnes-reder Mikal Steffensen er medeier i nye Quality Hotel Harstad. Inge Berg er med på Richard With Hotell på Stokmarknes.
Sjømatnæringen har gitt Nord-Norge den kapitalen landsdelen sårt har manglet.
Og denne vil forsvinne med grunnrenteskatten. Skatten er definitivt ikke nøytral, all den tid den kun rammer og gir fradrag for sjøsiden. Investeringene og arbeidsplassene i bransjen er på land. Før de kan brukes der, er pengene forlengs hentet til staten, Oslo og landets største kommuner. Mens lokale vertskommuner, som Hadsel, vil tape inntekter.
Nye Andenes havn er fortsatt i det blå
Dette på grunn av mindre vekst og inntekter til Havbruksfondet.
Hva så med staten?
I siste sjanse, statsbudsjettet for neste år, glimret regjeringen med sitt fravær her i Vesterålen.
De lokale fiskemottakene har rustet opp for millioner, men nye Andenes havn er fortsatt i det blå. Reiselivsgiganten The Whale venter fortsatt på avklaringer.
Og det samme gjør hele Andøy-samfunnet, som fortsatt ikke vet hva som egentlig skjer med den militære flystasjonen.
Det er forså vidt ikke helt sant. Nord-Norge og kysten rundt får noe.
Med økonomiske almisser og subsidier skal folk skremmes nordover
Gratis ferger til noen svært få innbyggere langs kysten. Det er bra for akkurat dem det treffer, men det er ikke mange i landsdelen.
Tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark får gratis barnehage og økt avskriving av studielån.
Med økonomiske almisser og subsidier skal folk skremmes nordover. Ikke til lønnsomme arbeidsplasser, innovasjon, investeringer og framtidstro.
Så skal det sies at det kommer noe som vi ikke helt hva blir ennå. Regjeringen utreder å opprette et minioljefond i Tromsø, som ifølge Senterpartiets store ord skal investere «40-50 milliarder kroner» i landsdelen. Hva dette fondet skal bli og hvor de skal investere vet vi lite om.
Men det er bedre med en fugl i hånden enn ti på taket, lyder ordtaket. Slik føles det nå. Regjeringen tar fra oss våre egne hender, og muligheten til å investere selv i arbeidsplasser, innovasjon og lokalsamfunn.
Regjeringen har fått budsjettdisiplinsk panikk høsten 2022
Nå vi skal få gratis ferger og et oljefond med fantasillioner.
Som neppe kan bidra til slakteri på Børøya og hoteller på Stokmarknes.
Det er ikke bare lakseskatt som rammer nordnorske arbeidsplasser. Økt arbeidsgiveravgift. Utbytteskatt. Og andre skatteskjerpelser.
Alt tyder på at regjeringen har fått budsjettdisiplinsk panikk høsten 2022. Det fremstår som den logiske forklaringen på skattemanien fra Vedum og Støre.
Samtidig som staten flommer over av inntekter fra olje og gass, må inflasjonen stagges. I stedet for å kutte i en stadig voksende offentlig sektor, falt valget på å bruke andres penger: Bremse privat sektor og verdiskapingen.
Regjeringen trives med og nesten foretrekker Nord-Norge som et problem
Denne anledningen har samfunnsøkonomene i Finansdepartementet fått bruke til å endelig gå løs på oppdrettslaksen.
Bak denne skattelysten ligger et større distriktspolitisk bakteppe. Samfunnsøkonomene, særlig i Oslo, vil gjerne skattlegge all stedbunden aktivitet hardt. Arbeidsplasser som ikke kan flyttes. Disse ligger stort sett utenfor Oslo. Torskefiskere og skogeiere kan være de neste på lista.
Det var neppe Vedums plan å gå i regjering for å gjennomføre tidenes ran av distrikts-Norge.
Men på den andre siden kan det virke som om regjeringen trives med og nesten foretrekker Nord-Norge som et problem.
Et problem de kan løse. Med gratis barnehage, ferger, subsidier og statlige investeringsfond.
I stedet for å la oss skape vår egen, lønnsomme framtid.
