Arne O. Holm mener Et statsbudsjett for stadig færre vanlige folk i nord

Russlands krigføring i Europa har tvunget nordområdesatsingen tilbake til Forsvarsdepartementet. Gratis barnehager i kommuner hvor det knapt nok bor barn, er verken et presist eller tilstrekkelig svar på de utfordringer sivilsamfunnet står overfor i nordområdene.

Stadig færre vanlige folk

Statsbudsjettet tar ikke opp i seg hvor forskjellig verden fortoner seg avhengig av om man bor i nord eller sør.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum hevder hardnakket at han har lagt fram et budsjett for vanlige folk. Sett fra nord, som også i dette statsbudsjettet er definert som «Norges viktigste strategiske satsingsområde», er utfordringen at det bor stadig færre folk i nord.

Også vanlige folk.

Vi må tilbake til den kalde krigen for å finne en mer utfordrende sikkerhetspolitisk situasjon. Det gjenspeiles i Forsvarsdepartementets budsjett, hvor det satses fem milliarder kroner ekstra i Nord-Norge.

På kollisjonskurs

Men regjeringens ambisjoner i nord handler om mer enn å styrke forsvaret. Nordområdepolitikken har ifølge statsbudsjettet som mål «å snu den negative befolkningsutviklingen, utnytte de lokale verdiene til å skape vekst, (og) gjøre nordområdene til sentrum for grønn omstilling».

Formuleringene er det lite å si på, bortsett fra at de er på kollisjonskurs med budsjettets forståelse av situasjonen i nord.

På minst to områder gjør den geografiske blindsonen seg gjeldende, dersom ambisjonene skal oppfylles.

Regjeringens finansierer store deler av budsjettet gjennom økt skattelegging av energisektoren. Historien som fortelles handler om kraftselskap som har tjent seg ufortjent søkkrike på krigen mot Ukraina og økte strømpriser.

Stikk motsatt

I Nord-Norge er situasjonen stikk motsatt. Her har strømprisene vært så lave at kraftselskapene knapt har tjent ei krone. Det betyr at det ikke finnes penger til å investere verken i den grønne omstillingen regjeringen ser for seg, eller i en helt nødvendig infrastruktur for å føre strømmen fra produsent til forbruker.

Det betyr også at nordnorske kraftkommuner mister helt nødvendige inntekter fra de lokalt eide kraftselskapene, og i neste års budsjett må kutte kraftig i barnehagedekning, skoletilbud og sykehjemsplasser.

Når det i tillegg innføres en nasjonal grunnrente på vindkraft, betyr det en bråstopp i utbyggingen av nettopp slik energi i nord. Investeringer krever et overskudd som ikke finnes.

Den andre blindsonen oppstår når det innføres grunnrente på havbruk. I utgangspunktet en helt riktig og nødvendig beskatning av en superprofitt, ikke minst hos utenlandsk eide oppdrettsselskap.

Regjeringen fortjener ros for å stå imot den ekstreme lobbyismen som har etterfulgt forslaget om økt skatt.

Men dersom forslaget ikke justeres, rammer det også de små, lokalt eide oppdrettsselskapene i nord. Selskap som i neste omgang skrinlegger tunge og nødvendige investeringer, både i egne anlegg, men også i regionale investeringsfond.  Min frykt er at lobbyistene for de største oppdrettsselskapene mobiliserer så kraftig at de lokaleide selskapene drukner i støyen.

Andre fortellinger

Disse fortellingene er ikke med i regjeringens forslag til statsbudsjett, eller tror finansminister Trygve Slagsvold Vedum at gratis barnehageplasser i tynt befolkede områder vil utløse nødvendige investeringer i grønn industri og økt kraftproduksjon?

Et aggressivt Russland har gjort det nødvendig å styrke forsvaret i nord.

Men et aggressivt Russland krever også at regjeringen tar på alvor betydningen av en robust sivilbefolkning i nord.

At regjeringen ser forskjell på nord og sør.