– Den kontinuerlige støyen om havneforbud gir stor usikkerhet for vår virksomhet

Greger Mannsverk, administrerende direktør i Kimek. (Foto: Peter Bakkemo Danilov)

– Beslutningen om å holde noen havner åpne for russiske fartøy har vært godt begrunnet fra regjeringens side, men enkelte politiske partier fortsetter å bore i dette spørsmålet, sier administrerende direktør Greger Mannsverk i Kimek til High North News. 

Den stadige debatten rundt havnespørsmålet er utfordrende, forteller Mannsverk. Dersom også havnen i Kirkenes i Øst-Finnmark stenges for Russland, må skipsverftet trolig stenge helt ned, har direktøren tidligere uttalt. 

I likhet med en stor andel av næringslivet i Sør-Varanger kommune, spesielt innenfor maritim sektor, har Kimek basert seg på handel og samarbeid med russiske kunder. For Kimek har russiske fiskefartøy over mange år vært bedriftens hovedkunder. Det var dette som var ment å være Kimek sitt hovedmarked, da Staten via sitt eierskap i AS Sydvaranger etablerte Kimek i 1986, forteller direktøren. 

– Den kontinuerlige støyen gjør at det blir usikkert for vår virksomhet, for alle mine ansatte, og for samfunnet her. Dersom også Kirkenes havn stenges vil jeg tro befolkningstallet i Sør-Varanger kommer til å stupe fra rundt ti tusen og ned til fem og et halvt tusen i løpet av to år. Det er alvorlig. Vi har en klump i magen til enhver tid, sier han. 

Fiskerisamarbeid og felles forvaltning

Spørsmålet om russiske tråleres fortsatte tilgang til norske havner ble nylig diskutert på NRK Helgemorgen. Som kjent stengte den norske regjeringen i fjor havnene for russiskflaggede fartøy, med unntak av Båtsfjord, Tromsø og Kirkenes. 

Ifølge NRK, som referer til tall fra E24, leverte russiske fartøy fisk i Norge for 1,9 milliarder kroner i 2022, en økning fra 42 prosent året før. 

– Jeg og Venstre er sterkt imot at denne praksisen får holde fram. Det tilfører store verdier inn i russisk økonomi, som nå er en krigsøkonomi. Vi mener tiden er overmoden for at vi får et fullstendig havneforbud for russiske fiskefartøy i Norge. Vi må gjøre det vi kan for å få slutt på krigen som nå pågår, sa næringspolitisk talsperson Alfred Bjørlo i Venstre på Helgemorgen. 

Statssekretær i nærings- og fiskeridepartementet Vidar Ulriksen (Ap) deltok også i debatten og mente det vil være en misforståelse å tro at nektelse av russiske skipsanløp vil føre til mindre inntekter for Russland. 

– Det er ikke innført sanksjoner for mat, og fisk blir importert til Europa som før. Det har ingen praktisk betydning økonomisk om fisken blir landet i Norge eller fraktet med fryseskip direkte til det europeiske kontinentet, sa Ulriksen og la til at kun ti prosent av det som blir landet i Norge blir solgt til norsk bearbeiding, mens resten i hovedsak blir sendt til EU. 

– Det vi legger vekt på er at vi har et fiskerisamarbeid med Russland, som viktig for å ha stabilitet også i nordområdene. Vi ligger tross alt der vi ligger og har en grense mot Russland. 

I sin begrunnelse for hvorfor det er nødvendig med noen unntak i havneforbudet for russiske trålere, har regjeringen lagt vekt på ansvaret om bevaring av torskebestanden i Barentshavet.

– Vi har et ansvar for at ressursforvaltning skal gjennomføres også etter at krigen i Ukraina er forbi. Det er et faktum at vi deler viktige fiskebestander i nordområdene med Russland. Jeg tror vi står oss på å prøve å ha en ro rundt det som skjer i nordområdene, som gjør at vi kan raskere komme tilbake til en mer normal situasjon i forhold til ressursforvaltning i våre nordområder, sier Ulriksen. 

Driver så normalt som mulig

HNN snakket med Mannsverk i mai i fjor, i kjølvannet av de første økonomiske sanksjonene mot Russland. Da påpekte Mannsverk at de fortsatt drev så  normalt som det lot seg gjøre og bedriften fikk oppgjør for jobbene som ble utført. 

Hvordan er situasjonen for dere nå, ett år etterpå? 

– Det har som kjent vært endringer med tanke på betalinger og banksystem, men vi prøver å drive "business as usual". Det fungerer normalt i dag, men utfordringene er usikkerheten på sikt. All honnør til regjeringen som har holdt blikket langt opp og frem, tatt tøffe standpunkt og vært klar i talen og sagt at russiske fartøy skal kunne ha noen norske havner å gå til, understreker han. 

– Krisepakken treffer ikke

Samtidig som Mannsverk er glad for at regjeringen har holdt fast på beslutninger om unntak i havneforbudet, påpeker han at krisepakken som ble lagt fram av regjeringen i mars i fjor ikke har truffet like godt som de hadde håpet på. 

Våren 2022 la regjeringen fram en krisepakke for næringslivet i Øst-Finnmark. Regjeringen påpekte at Russlands krigføring i Ukraina og medfølgende sanksjoner førte med seg stor usikkerhet for næringslivet i regionen. Som nevnt er det særlig den maritime sektoren i Sør-Varanger kommune, som Kimek og Henriksen shipping, som er sterkt tilknyttet det russiske markedet og sårbare for virkningene av sanksjonene. 

– Vi har hatt besøk av flere ministere og fortalt om våre utfordringer og blitt sterkt oppfordret til omstilling, men den biten har ikke kommet noe lenger. Tiltakspakken som ble langt frem virker fortsatt like dårlig nå som da.

Pakken besto både av distriktsrettede virkemidler, en støtteordning for inntektsbortfall, lånegarantiordning og lavrisikoordning. I et tidligere intervju med HNN påpekte Mannsverk at regjeringens tiltakspakke måtte justeres slik at den matcher det bedriftene virkelig har behov for.  

Noe av det som har truffet mest er de regionale midlene som ble tildelt gjennom fylkene til kommunene og videre spredt utover, for eksempel til næringsforeninger. De bedriftsrettede tiltakene har dog ikke truffet, forklarer Mannsverk. 

– Vi har sendt ut forslag om det som vi mener må på plass; vi trenger risikolån, ikke lavrisikolån og vi trenger midler til å foreta en omstilling. Omstilling må for øvrig skje når folk er tilstede, ikke når de har flytta. Hjelpepakken er godt men, men den treffer ikke. Vi håper at noe av dette endrer seg i budsjettforhandlingene som nå foregår, sier han og legger til:

– Det er ingen tvil om at det er Ukraina som lider mest oppi dette og jeg er glad for å se den tydelige støtten på Stortinget til landet. 

– Vi må støtte Ukraina, ta sterk avstand til det russiske lederskapet og være med på EUs sanksjonslinje. Samtidig er Norge i en særstilling. Vi må huske på at vår grense til Russland blir værende, og vi er nødt til å ha et naboforhold også framover. Det er også i den norske nasjonens interesse at folk bor i grenseområdet i nord, og de må ha et livsgrunnlag. Å skille mellom det russiske regimet og det russiske folk er også sentralt. Vi må avstå fra å stigmatisere et helt folk. Dette er vanskelig, men nødvendig balansering, har Mannsverk tidligere påpekt overfor avisa.