Sanksjoner mot russiske fartøy kan bli en påkjenning for fiskerisamarbeidet, sier forsker

Hvilke etterspill et eventuelt forbud mot russiske skip i norske havner kan få for fiskerisamarbeidet med Russland må tydeligere fram i den politiske debatten, sier seniorforsker Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens Institutt. 

– Vi må snakke om hvilke ressursforvaltningsmessige og sikkerhetspolitiske utfordringer dette kan ha i det lange løp. Vi beveger oss inn på et område hvor vi virkelig bør tenke oss godt om og ikke bare følge EUs sanksjoner blindt. De har verken et samarbeid med Russland i Barentshavet eller en fiskevernsone utenfor Svalbard å tenke på, sier han.

Venstre vil stenge havner

I likhet med EU vurderer Norge sanksjoner som vil hindre russiske fartøyer å legge til kai i norske havner. Blant annet har Storbritannia allerede innført et slikt forbud. 

På den politiske fronten i Norge er politikere fra Venstre tydelige på at de ønsker et forbud mot anløp av russiske skip. Partiet Rødt presiserer at Norge må ha egne straffetiltak rettet mot de ansvarlige for krigen, nemlig Putin og hans krets av oligarker, men at det må gjøres egne vurderinger rundt den russiske fiskeflåten:

– Vi mener det er altfor passivt å vente på EU. Rødt vil at vi skal være strengere mot oligarkene. Men hvis vi automatisk skal kopiere EUs sanksjonspolitikk, så er fiskeflåten en grunn til at vi må gjøre egne vurderinger og ha en differensiert politikk, sier Marie Sneve Martinussen (R) til E24.

I Politisk kvarter på NRK sa stortingsrepresentant Ola Elvestuen (V) nylig at Norge bør forsterke sanksjonene mot Russland:

– Vi må støtte Ukraina med våpen og materielt utstyr, men også forsterke sanksjonene mot så mye vi kan. Det neste steget er å stenge norske havner for russiske båter og russisk-eide båter. Storbritannia og Canada har gjort det. Det er på tide at vi gjør dette. Ukrainske havnebyer utsettes for artilleriild, og da kan det ikke være slik at russiske oligarker sender sine skip til norske havner.

Regjeringen vil se hva EU gjør.

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran sa i samme program at departementet "jobber intenst med spørsmålet om havnestenging". Han peker på både Havretten og internasjonale avtaler som legger rammer for hva som kan gjøres. På spørsmål om hvorfor regjeringen til nå i stor grad har skjermet fiskerinæringa for sanksjonene, svarer ministeren:

– Vi har den geografien vi har. Vi deler Barentshavet med Russland. Vi har ikke mulighet til å forvalte de rike fiskebestandene uten at det andre landet tar del i det. Å hegne om samarbeidet er viktig for Norge. 

Lite bearbeiding i Norge

På den ene siden har man de økonomiske konsekvensene tiltaket innebærer. Restriksjonene vil blant annet ramme de norske maritime bedriftene som tilbyr leverandørtjenester når skipene legger til kai i norske havner. Et slikt tiltak oppfattes imidlertid ikke som kritisk for norsk fiskerinæring, sier administrerende direktør Svein Ove Haugland i Norges Råfisklag. I 2021 ble det omsatt russisk råstoff i Norge for ca. 1,3 milliarder kroner. Det er i underkant av ti prosent av den totale omsetningen, som lå på rundt 13,5 milliarder, forklarer han. 

– Mesteparten av råstoffet russerne lander her blir reeksportert fra Norge, uten at det blir noen bearbeiding her. Vi mener at en stopp i landingene ikke vil bety veldig mye i seg selv. Det er marginalt i forhold til det som skjer i Ukraina, påpeker Haugland. 

Utfordringer i det lange løp

Seniorforsker Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens Institutt. (Foto: FNI).

Likevel, det er dimensjonene knyttet til fiskerisamarbeidet med Russland og sikkerhetspolitiske utfordringer i det lange løp som er betydelig underkommunisert, sier Østhagen ved FNI. Dersom Venstre får viljen sin, kan dette få konsekvenser som vi ikke kjenner, mener han. 

– Om norske myndigheter skulle nekte russiske fartøy å legge til kai i norske havner betyr ikke det at fiskerisamarbeidet med Russland stopper opp umiddelbart. Poenget er at det kan føre med seg en rekke ringvirkninger som etter hvert kan sette samarbeidet om forvaltninga i spill.

På 90-tallet var torskebestanden i Barentshavet nær kollaps på grunn av ukontrollert fiske. Norge og Russland dannet en felles norsk-russisk fiskerikommisjon hvor man gjennom årlige møter med hverandre på høsten bestemmer kvoter og regler for fisket. Utover 2000-tallet begynte fiskebestanden å vokse igjen og er i dag en av verdens største torskebestander.

–  At russiske myndigheter skal forhandle med Norge om en totalkvote i Barentshavet samtidig som Norge forbyr russiske fartøy i norske havner kan jeg ikke se for meg at de vil akseptere. Selv om det vil være mulig å enes om totalkvote med andre mekanismer, vil det likevel være en påkjenning for fiskerisamarbeidet.

Fiskevernsonen utenfor Svalbard

I tillegg til spørsmål om forvaltninga mener Østhagen at det ligger en ekstra sikkerhetspolitisk dimensjon i tiltaket som foreslås. Han forklarer at forbudet kan skape forhold der det kan bli vanskeligere å håndtere en eventuell uenighet i fiskevernsonen rundt Svalbard.

– Havområdene utenfor Svalbard er et område vi har vært enige om å være uenige om lenge. Men selv om Russland ikke anerkjenner havområdene rundt Svalbard som norsk, men internasjonalt farvann, har det ingen praktisk betydning. Samarbeidet med Russland har åpnet for at man kan fiske i dette området så lenge man forholder seg til totalkvoten og øvrige regler. 

Det har likevel oppstått konfliktsituasjoner i sonen. Østhagen trekker fram en rekke eksempler med norsk kystvakt og russiske fiskefartøy der fiskebåter har blitt inspisert og arrestert av norsk kystvakt, men motsetter seg norske myndigheter fordi de ikke anerkjenner Norges rett til myndighetsutøvelse rundt Svalbard. 

Tillitsforhold

– Man har gjennom fiskeriforhandlinger blitt enige om regler og kvoter, og det lokale samarbeidet har fjernet mye av denne spenninga og behovet for å arrestere og slepe båten til norsk havn. Man inspiserer fortsatt, men har på plass en ordning som gjør at man løser dette til havs med bøteleggelse. Kystvakten peker selv på denne mekanismen som viktig for at hendelsene ikke eskalerer. Men ordningen fordrer jo også at man har tillit mellom aktørene, understreker han. 

Selv om et eventuelt forbud mot russiske skip i norske havner ikke nødvendigvis vil gi umiddelbare konsekvenser, understreker Østhagen at Norge bør se en eventuell sanksjon i sammenheng med det overordnede sikkerhetspolitiske bildet.

– Konfliktfylte situasjoner kan oppstå, ikke nødvendigvis fordi den russiske stat ønsker det, men fordi fiskere og fiskeredere motsetter seg den norske tilnærminga i Svalbardsonen. Dersom den russiske staten blander seg inn i dette, kan det bli en større krise for Norge slik situasjonen er i dag, avslutter han.

I en tidligere versjon av artikkelen skrev HNN at partiet Rødt ønsket å stenge norske havner for alle russiske skip. Dette stemmer ikke, Rødt ønsker sanksjoner mot Putin og hans krets, ikke russiske fiskebåter. Artikkelen er nå oppdatert. Red.