Den kinesiske drømmen

Kina, som i løpet av de nærmeste årene kan overta for USA som verdens største økonomi, står foran en gryende boligkrise og en mulig gjeldsboble. Betyr dette noe for Nord-Norge? Ja, mener konsernsjef Jan-Frode Janson i Sparebank 1 Nord-Norge og rektor Pål Pedersen ved Universitetet i Nordland.

- Utviklingen i kinesisk økonomi har ganske mye å si for oss i Nord-Norge. Den betyr mye for råvareprisene i verden, og også for eksporten av fisk og sjømat, reiseliv og mineralprisene, sier konsernsjef Jan-Frode Janson i Sparebank 1 Nord-Norge.

Janson sier Kina fortsatt er preget av høy investeringsvekst, men at den er noe avtagende.

Det globale Nord-Norge

- Når det er usikkerhet i kinesisk økonomi vil det påvirke både oss og verdensøkonomien. Vi er i ferd med å bli globale, kommenterer han.

Janson trekker frem Elkem Salten som et eksempel på sistnevnte.

Fabrikken - som er lokalisert i Straumen i Sørfold kommune - er et av verdens største og mest moderne silisiumverk, og eksporterer til hele verden. 

Hovedkontoret ligger i Oslo, men Elkem har et nettverk av salgskontorer som dekker de viktigste markedene i Asia, USA og Europa. De er ikke bare plassert i Tyskland, Storbritannia, Frankrike, Italia, Danmark og Sverige, men også i USA, Canada, Japan, India og Kina.

Kinas århundre

Det 21. århundre er spådd å bli Kinas århundre, og internasjonale finansinstitusjoner bruker uttrykket «den kinesiske drømmen» når de i omfattende, nye forskningsrapporter fremhever de mange mulighetene landet gir for investorer.

I de samme rapportene trekkes det frem at det er en rekke samfunnsmessige utfordringer knyttet til Kinas fremtid.

Per i dag står over ti millioner leiligheter og boliger tomme, og i løpet av få år kan antallet øke til 18 millioner. Eksperter og den kinesiske sentralbanken er uenige om hvor alvorlig den gryende eiendomskrisen i Kina er.

Forurensing er også et problem. Det samme er den kraftige kredittveksten i kinesiske bedrifter, som gjør at det også spekuleres i om Kina står stor foran en gjeldsboble.

Som en av Asias ledende og uavhengige investeringsgrupper CLSA oppsummerer det i en ny forskningsrapport, er det flere utfordringer som må overkommes på veien til reform, og før «den kinesiske drømmen» kan oppfylles.

Viktig vekstimpuls 

- Det er en langsiktig trend dette, med at den kinesiske økonomien har vokst jevnt og trutt i flere år, sier rektor Pål Pedersen ved Universitetet i Nordland (UiN). 

- De har vokst litt mindre de siste årene, men det er helt normalt med en liten dipp i markedet. I et normalt, oppegående marked vil det også bli prisfall, sier han i en kommentar til Kinas gryende boligkrise.

I flere av de største kinesiske byene faller eiendomsprisene, og flere internasjonale finansinstitusjoner mener en korreksjon er underveis.

- Nye prosjekter blir enten utsolgt, eller skrinlagt. Noen har antagelig hatt for optimistiske anslag, sier Pedersen. 

Rektoren har besøkt landet ved flere anledninger det siste tiåret, og synes det er spennende at Kina nå har vært en viktig vekstimpuls i det globale markedet over tid.

Han sier kineserne mer og mer nærmer seg de vestlige utfordringene. Et eksempel på det er at Kina – i likhet med Norge – står foran en eldrebølge.

Kina trenger Mosjøen

- Mitt inntrykk ellers er at flere kinesere har kommet i en middelklasse-situasjon, og at de offentlige tilbudene henger med. Det ser vi blant annet når vi har besøkt universiteter i Kina, med at de er mer velutstyrte nå enn tidligere.

- Hva har utviklingen i kinesisk økonomi å si for oss her oppe i nord?
 

- Jeg tror den har mye å si for oss, fordi Kina produserer mye av de varene vi har liggende i våre butikkhyller, og som vi benytter i vårt konsum. Det er også viktig for den marine næringen at det går bra i Kina, og at de etterspør vårene våre, mener Pedersen.

Han trekker frem at prosessindustrien i Nordland under finanskrisen i Europa fortsatt omsatte, eksporterte og holdt en god utvikling mot Kina.

- Det sier litt om Kinas betydning på verdensmarkedet, sier han.

- Behovet for aluminium fra Mosjøen er der likevel, og det er viktig, skyter han inn.

Mer langsiktige

Universitetet Pedersen leder har valgt en profil som retter seg inn mot entreprenørskap, blå vekst og velferd.

- Vi opplever at kineserne ser til de nordiske velferdsstatene og sikkerhetssystemene våre. Det er noe de er opptatt av. De er opptatt av de samme globale spørsmålene som oss, og har mye å samarbeide med oss om, som er relevant for dem.

- Kapitalreformer skal gjøre det enklere for kineserne å investere i utlandet. Hva betyr det for oss?

- De har i flere år hatt en offensiv politikk på det å investere i lønnsomme bedrifter. Ta Volvo for eksempel, sier Pedersen.
 
Bilprodusenten Volvo - det svenske nasjonalikonet -  har både vært på belgiske og amerikanske hender, før det i 2010 fikk kinesiske eiere. 

Pedersen trekker i likhet med Janson også frem Elkem Salten. I 2010 kjøpte det kinesiske spesialkjemiselskapet China National Bluestar det tradisjonsrike norske metallselskapet av Orkla. 

- Når kineserne går inn, gjør de det med tanke på langsiktighet, og at det kan gi dem en langsiktig fordel. De er kanskje mer opptatt av det enn andre land, mener Pedersen.

USA fortsatt «driveren»

Skyhøy investeringsvekst til tross:

- Det å investere så ekspansivt gir fort utfordringer, kommenterer konsernsjef Jan-Frode Janson.

Dette er imidlertid noe de kinesiske myndighetene selv ser og setter inn tiltak mot, for å bremse veksten, sier han. Det være seg med at de eksempelvis justerer renta, pengepolitikken eller offentlige investeringer. 

I det ferske konjunkturbarometeret til Sparebank 1 Nord-Norge gjøres det et poeng av at mye av gjenreisingen av økonomien internasjonalt fortsatt drives av USA og vestlige land, mens vekstutsiktene i Kina og andre fremvoksende økonomier tyder på en gradvis normalisering med vedvarende lavere vekst. 

Banken mener økt aktivitet internasjonalt vil komme det råvaretunge næringslivet i nord til gode:

- Rekordhøye laksepriser gjør havbruksnæringen robust, selv mot et betydelig fall i prisene. Også den tradisjonelle eksportindustrien på Helgelandskysten, i Salten og Ofoten vil kunne oppleve litt bedre tider når verdensøkonomien nå gradvis kommer til hektene.