Den geopolitiske utviklingen i Arktis speiler endringer i verdensordenen, mener forsker
Rasmus Gjedssø Bertelsen, professor i nordområdestudier ved UiT Norges arktiske universitet (i midten). Her på rundebordskonferanse om arktisk sikkerhet i Stavanger i 2018, i regi av sikkerhetskonferansen i München. (Foto: MSC/Kuhlmann).
UiT-forsker Rasmus Gjedssø Bertelsen avviser ideen om 'arktisk eksepsjonalisme' og mener at Arktis speiler den globale maktkampen mellom øst og vest. Han mener at denne todelingen av Arktis vil med stor sannsynlighet bare eskalere. USA med Trump i spissen påvirker også dette forholdet, men de vil fortsatt ha store sikkerhetspolitiske interesser Arktis, sier han til HNN.
UiT-forsker og nordområdeprofessor Rasmus Gjedssø Bertelsen mener at Arktis er delt mellom et NATO-ledet vestlig Arktis og et russisk Arktis, med tette bånd til BRICS-landene, spesielt Kina og India. At Arktis følger globale maktkonstellasjoner kan spores langt tilbake og vil også fortsette inn i fremtiden.
Han mener at det fins to vanlige, men ukorrekte, historier om Arktis. Den ene baserer seg på ideen om 'arktisk eksepsjonalisme' - at samarbeidet i Arktis ikke blir preget av konflikt i andre områder. Den andre er narrativet rundt interessen for Arktis og at regionen først ble viktig de siste 15 årene på grunn av klimaendringer og ressurskappløp.
Arktis har derimot i århundrer speilet den internasjonale ordenen, skriver han i en ny forskningsartikkel. Den økende rivaliseringen mellom Vesten og en voksende ikke-vestlig blokk ledet av Kina og Russland er intet unntak.
Historisk utvikling
Bertelsen skriver at Arktis var multipolart før verdenskrigene, todelt under den kalde krigen og deretter unipolart. Også i dag speiler Arktis den geopolitiske situasjonen med kinesisk-amerikansk bi- og multipolaritet.
Etter Sovjetunionens fall oppsto det en liberal verdensorden med amerikansk hegemoni, skriver Bertelsen. Dette kunne også ses i Arktis, hvor den russiske staten i stor grad trakk seg ut av sitt Arktis og etterlot militære anlegg og lokalsamfunn bak seg.
Han mener at det i Vesten foreligger ønsketenkning om at man skal komme tilbake dette og derfor også et liberalt Arktis.
Men dette er et urealistisk ønske og sjansene for at Arktis blir et samarbeidsområde på samme måte som etter krigen er dårlige, mener Bertelsen.
– USAs unipolaritet etter den kalde krigen var en unik tid i internasjonal historie og ikke 'historiens slutt' slik noen trodde i Vesten. Historien går tilbake til normalen med tilbakekomsten av store sentre for økonomisk produksjon og vitenskap og teknologi utenfor Vesten.
Til sammenligning virker USA og Vesten å være stater som er 'nær alt'.
USA versus Kina
Etter den kalde krigen svekkes USAs unipolaritet av blant annet økende globalisering som gjør at ikke-vestlige stater får en raskere relativ vekst. Kinas økonomiske vekst og teknologiske fremgang gjør at landet returnerer til sin historiske posisjon som en av verdens største økonomier.
I takt med Kinas vekst og stormaktskonkurranse med USA, engasjerer også landet seg i arktiske spørsmål. Gjennom vitenskapelig samarbeid, investeringer og teknologi har landet en voksende rolle i Arktis.
– Det uheldige kinesiske uttrykket 'nær-arktisk stat' som brukes for å legitimere kinesisk engasjement har ført til vestlig latterliggjøring og motstand. Til sammenligning virker USA og Vesten å være stater som er 'nær alt', skriver Bertelsen.
Mens USA prøver å begrense kinesisk innflytelse i regionen, forsøker Russland å utvikle sin arktiske økonomi gjennom samarbeid med BRICS-land, særlig Kina og India.
Russland, her representert ved utenriksminister Sergei Lavrov, strekker ut hendene til BRICS-landene for samspill i en rekke sfærer og deler av verden – ikke minst i Arktis. Her er Lavrov på et BRICS-toppmøte i Sør-Afrika i august 2023 med samarbeidsformatets statsledere: (f.v.) Brasils presidentLuiz Inacio Lula da Silva, Kinas president Xi Jinping, Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa og Indias statsminister Narendra Modi. (Foto: GCIS)
Konflikten mellom USA og Russland
Russland har blitt presset av vestlige sanksjoner til å vende seg mot ikke-vestlige partnere i både energi- og forskningssektoren etter Krim-annekteringen i 2014 og invasjonen av Ukraina i 2022, men den sikkerhetspolitiske konkurransen mellom Russland og USA har vært tydelig siden 2007-2008, skriver Bertelsen.
Også denne konflikten er med på å dele Arktis i to. Sanksjoner mot russisk energiutvikling i Arktis og stans i militært, vitenskapelig og teknologisk samarbeid i regionen har presset Russland til å søke samarbeid med BRICS+.
BRICS er et samarbeidsforum for Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika. Etter hvert har flere land sluttet seg til samarbeidet, som nå kalles BRICS+. Bakgrunnen for samarbeidsrammen lå i deres raskt voksende økonomier og økende politiske innflytelse i verden (vis-à-vis Vesten).
Dagens geopolitiske kontekst
Russland er nå det eneste arktiske landet som ikke er medlem i Nato og de to partene representerer nå to sider av den økte militariseringen av Arktis.
USA er på sin side fast bestemt på å forlenge sin unipolare dominans slik den var etter den kalde krigen. USA ønsker å skrive reglene og bestemme for hvem og når de gjelder, skriver Bertelsen.
– Europa har funnet en tilsynelatende komfortabel posisjon hvor de er fullstendig avhengige av USA i denne ordenen. Resten av verden avviser derimot dette.
Bertelsen skriver at Arktis nå er delt mellom et Nato-Arktis med USA i spissen og et russisk Arktis som søker samarbeid med BRICS+-land. Dette reflekterer en global rivalisering mellom USA/Nato og Russland/Kina, hvor samarbeidet er minimalt og det er økt risiko for konflikt.
Forskeren mener at verden går mot en langvarig og dyp konflikt mellom USA og NATO+ på den ene siden og BRICS+ på den andre siden. Denne splittelsen vil prege Arktis, hvor geopolitiske spenninger sannsynligvis vil forsterkes i stedet for å avta. Dette vil føre til mer konflikt og mindre økonomisk utvikling og vekst, i motsetning til globaliseringen etter den kalde krigen.
Dermed vil Arktis fortsette å speile den storpolitiske situasjonen.
Europa er fortsatt dypt avhengig av USA i Nato.
USA med Trump i spissen
8 uker inn i Donald Trumps presidentskap i USA har man sett forholdet mellom stormaktene forandre seg. Forskeren sier til HNN at Trump har endret USAs politikk overfor Russland og Europa.
– Men USA fokuserer fortsatt på konkurransen med Kina og å holde fast ved amerikansk økonomisk, teknologisk, vitenskapelig og dermed militær overlegenhet overfor Kina, sier han og fortsetter:
– President Trump ser ut til å ville ofre Ukraina og Europa for å fokusere på konkurransen med Kina. Europa er fortsatt dypt avhengig av USA i Nato, til tross for plutselig europeisk erkjennelse av denne avhengigheten og forsøk på større strategisk uavhengighet. Europa har i flere tiår avvist spesielt franske ideer om strategisk uavhengighet.
Men USA vil fortsatt ha sterke sikkerhetspolitiske interesser i Arktis når det gjelder atomvåpenbalansen med Russland, også i økende grad Kina, missilforsvar og romsikkerhet, forklarer Bertelsen.
– USA vil opprettholde en sterk interesse i Barentsregionen for å true den russiske kjernefysiske avskrekkingsevnen (amerikansk counterforce-strategi), samt for tilgang til etterretning rettet mot Russland, noe som gjenspeiles i norsk-amerikansk etterretningssamarbeid gjennom den kalde krigen og senere, konkluderer forskeren.
