- Arctic Business bekrefter at vi trenger et mer aktivt næringsliv

Den første Arctic Business har gått over i historien, og arrangørene i Rederiforbundet mener konferansen allerede har bevist hvorfor den er viktig. 

Hev stemmen! sa noen. Ikke la politikere og organisasjoner være alene om å diskutere framtiden i Arktis. - Kom på banen, er den klare beskjeden fra andre. Næringslivet må tørre å sette dagsorden, være med på diskusjonen om framtiden i Arktis. Og Arctic Business er plattformen. 

Administrerende direktør Sturla Henriksen i Rederiforbundet sier alt har gått over forventning. 

- Det har gått over vår høye forventning! Det har vært en bekreftelse på behovet for at næringslivet spiller en mer aktiv rolle i å bidra til en bærekraftig utvikling av Arktis, sier Henriksen. 

Næringslivet sitter på lang erfaring og kunnskap som er viktig når man ser for seg videre virksomhet i de sårbare nordområdene. 

- Næringslivet vet mye som er nyttig når man skal lage standarder og regler, og de sitter også på kapitalen som kan utvikle området, sier Henriksen. 

Respekt for Arktis

Henriksen opplever en sterk respekt for forholdene i Arktis, og et stort engasjement for at utviklingen skal skje bærekraftig. Da plenumsdiskusjonene gikk torsdag og fredag var det kanskje noen som lot seg overraske over næringslivets miljøengasjement. En av de tydeligste var nestoren Fred. Olsen som rett og slett tok til orde for å la Arktis ligge urørt. 

- Vi har mer enn vi trenger allerede, sa han. 

Torsdag ettermiddag var viet to egne industrisesjoner og såkalte executive workshops. Fredag var det tid for oppsummering, for som moderator Todd Benjamin sa: 

- Det som betyr noe er ikke hva vi har diskutert her, men hvordan vi tar det videre. 

Utviklingen kommer, la oss påvirke

Det var unison enighet om at det Arktis som nå åpner seg vil tiltrekke seg mer aktivitet. Og salen var like enige om at det ikke haster å gyve løs i Arktiske områder. 

Men mange vil gjerne prøve seg, og da står utfordringene i kø:

Det koster mye å utvinne ressurser i områder som til tider er totalt uforutsigbare. Hvordan skal vi sikre oss så godt at utviklingen skjer bærekraftig, og ikke på bekostning av sårbare naturområder som vi allerede vet er dårlig rustet til å takle klimaendringene? 

Å etablere et sett standarder for hvordan operasjoner i Arktis skal gjøres klinger godt i de flestes ører. Den kommende Polarkoden ble trukket fram som et godt eksempel på hvordan man kan lage standarder som gjelder i arktiske strøk. 

Stortingspolitiker og leder for den arktiske komiteen for parlamentarikere, Eirik Sivertsen, understreker at man ikke kan ta lett på sikkerheten under arktiske operasjoner. For ham er polarkoden kun et minimum:

- Problemet er at vi ikke har råd til å ta risikoen i Arktis, vi må ha en garanti, sier Sivertsen alvorlig.

For standarder kan lages på det meste, men som ellers er det "big oil" som driver utviklingen, og klarer man å utvikle næringsinteresser i Arktis samtidig som man tar hensyn til miljøet? Er det mulig å tjene penger, eller blir det for dyrt hvis man skal sikre seg i alle bauger og kanter? 

Og, som flere poengterte under diskusjonen: Business i Arktis er ikke noe nytt, det har vært her så lenge det har vært folk her nord. 

Grønlendere hater Greenpeace

Utfordringen for både næringsliv, nordboere og flere er folks oppfatning av Arktis. Store deler av verden tror Arktis er et sted med isbjørn, og gjerne et sted hvor isbjørnen står på et isflak som smelter. En virkelighet ingen nordboere kjenner seg igjen i. 

- Hvis folk oppfatter Arktis som et sted hvor det står isbjørn på isflak som smelter må det bildet erstattes av noe annet, kanskje vi må begynne å ta bilder av folkene som bor i Arktis i stedet, spør direktør for Royal Greenland, Mikael Thinghuus. 

Han problematiserte videre over utfordringene det gir at verden er uvitende om livet i Arktis. Blant annet gjennom å dele grønlederes syn på Greenpeace.  

- Jeg vet ikke om det er slik i resten av Arktis, men folk på Grønland hater Greenpeace. WWF står heller ikke høyt i kurs. Grønlendere ser på disse organisasjonene som om de står mellom dem og utviklingen, sier Thinghuus. Men er klar på at det ikke er disse organisasjonenes holdninger som må endres, det er viktigere å gjøre noe med inntrykket hos europeere og amerikanere, slik at ikke disse tror budskapet er en isbjørn på et smeltende isflak.

- Ingen bryr seg om cruiseskip

Thinghuus fortalte også om aksjonen som Greenpeace nylig hadde mot Legos samarbeid med Shell. Motstand mot Shells boring i Arktis fikk Greenpeace til å be folk om å boikotte Lego, noe som førte til at Lego ikke fornyer avtalen med Shell. 

Kunnskapen om olje- og gassutvinning i Arktis må bli bedre. 

- Det er ingen som bryr seg om cruiseskip i Arktis, selvsagt ville det være trist om de gikk ned og noen druknet, men det er ikke noe folk frykter. Ikke fiskeri heller, det er en bærekraftig bransje som folk oppfatter slik. Oljesøl derimot, det er det folk frykter, sier Thinghuus. 

Flere av tilhørerne kommenterte at dette var en veldig konkret konferanse. Når rapporten fra Rederiforbundet kommer rundt nyttår er det med stikkord som omdømme, kunnskapsbasert utvikling, standardisert regelverk, lokal medbestemmelse og samarbeid. 

- Rederiforbundet vil oppsummere hele konferansen, men jeg føler allerede nå et stort engasjement for en bærekraftig utvikling i Arktis, og jeg opplever en stor respekt for forholdene, sier Sturla Henriksen. Nå handler det om å fortsette å minske gapet mellom folks oppfatning av Arktis og virkeligheten. 

Rederiforbundet etablerer et sekretariat for konferansen som heretter skal arrangeres annet hvert år i juni, første gang i 2016.