- Antallet kommuner er ikke det viktige

Signy Irene Vabo, leder for ekspertutvalget for kommunereformen, vil ikke spå i hvordan det nye kommunekartet til Nord-Norge blir seende ut. - Antallet kommuner er ikke det viktige, sier hun.

Det var i går at kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner tok i mot delrapporten fra ekspertutvalget for kommunereformen.

Regjeringen vil ha en kommunesektor som er tilpasset morgendagens utfordringer, og mener at landet trenger større og mer robuste kommuner. Tanken er at større kommuner vil være bedre rustet for å sikre innbyggerne gode tjenester.

«Kartet» må komme senere
 
Utvalgets leder Signy Irene Vabo er til daglig professor i statsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Etter at hun presenterte rapporten i går har flere av landets aviser i dag presentert både kart og artikler hvor det spekuleres i hvordan hver enkelt region kan bli seende ut i fremtiden.

Vabo har full forståelse for det, men sier ekspertutvalgets mandat har vært et annet. Hvordan fremtidens Norgeskart blir seende ut er foreløpig ikke godt å si; det kommer først på et senere tidspunkt.

- Utgangspunktet er at lovgivningen skal være lik for alle, og da blir det ikke logisk å starte med kartet, men med oppgavene. Det vi har gjort er å utarbeide kriterier som kommunene kan diskutere ut fra, sier Vabo.

Vurderes ut fra kriterier

I den om lag 140 sider lange delrapporten som ble presentert i går har utvalget listet opp en rekke kriterier og anbefalinger. Kriteriene er gitt med utgangspunkt i at landets kommuner har fire hovedroller som de skal ivareta. Kommunene skal være både tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og en demokratisk arena.

Blant annet må det være viktig å sikre en effektiv tjenesteproduksjon og økonomisk soliditet.

En høy politisk deltagelse og lokal politisk styring er også blant forutsetningene som utvalget mener må ligge til grunn når dagens kommuner skal vurderes opp mot en ny kommunestruktur.
 
Ingen enkel oppgave, når man tar i betraktning at Norge er et langstrakt land, med store variasjoner både i topografi og hvor befolkningen bor.

Et sammensatt bilde

- I Nord-Norge er det jo store avstander, og det som er litt av utfordringen for ambisjonen om et likeverdig tjenestetilbud i hele landet. Men det vi har gjort, først og fremst, er å se på kommunenes tjenestefunksjon og hvordan det jobbes i dag. Det er mye interkommunalt samarbeid mellom kommunene allerede, og kommunene har funnet mange gode løsninger, sier Vabo.

- Det er klart at ikke alt er av ypperste kvalitet alle steder, men kommunene er jo genuint opptatt av å gi befolkningen gode tjenester, og det er mange som får det til, kommenterer hun.

Det flere medier har gjort et poeng av - både i går og i dag - er anbefalingen i rapporten om at «Kommunene bør ha minst 15.000-20.000 innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning».

På spørsmål om utvalget har sett for seg hvor kommunegrensene skal trekkes i Nord-Norge er svaret at dette ikke har inngått i mandatet.

- Da måtte vi holdt på i veldig mange år. Det er jo ulike problematikker og utfordringer i de ulike kommunene og regionene, sier hun.

Utstrakt samarbeid allerede

- Antallet innbyggere er egentlig ikke så interessant. Antallet er bare satt der for å angi hvilken størrelsesorden som vi mener må til for å ivareta alle de oppgavene det er forventet at kommunene skal ivareta, klargjør Vabo.

- I Nord-Norge er flere av kommuneenhetene for små til å ivareta oppgavene, derfor samarbeider de interkommunalt, sier professoren og viser til NIVI-analyser fra Nordland, og Nord og Sør-Trøndelag.

- Det er i utgangspunktet bra, men det er samtidig en utfordring for lokaldemokratiet. NIVI-rapportene viser at den enkelte kommune inngår i mellom 20 og 50 interkommunale samarbeid. Ta en liten kommune som Evenes, for eksempel. De inngår i 50 interkommunale samarbeid. Da sier det seg selv at det blir en fragmentert kommuneorganisasjon, som blir utfordrende å styre og det blir vanskelig for et kommunestyre å endre prioriteringer når mye er bundet opp i interkommunale avtaler og selskaper.

Tankevekkende rapport

- Ekspertutvalgets rapport er tankevekkende og illustrerer utfordringene kommunene står ovenfor. Den gir tydelige råd om hva som kreves for at kommunene skal sikre innbyggerne sine gode tjenester i årene som kommer, og hvordan vi kan få bedre areal- og samfunnsplanlegging i pressområdene, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner

- Vi kjenner Norge og vår mangfoldige geografi. Det er unaturlig å stille et absolutt krav om innbyggertall eller antall kommuner. Samtidig er ekspertutvalget tydelige på hvilke forutsetninger kommuner bør ha for å sikre gode tjenester innen for eksempel barnevern, PPT, og legevakt, sier han.

Han mener kriteriene ekspertutvalget har lagt til grunn - og rapporten i sin helhet - er et godt grunnlag for arbeidet videre i regjeringen, og debatten som nå pågår i kommunene. Regjeringen kommer med planer for den videre prosessen med kommunereformen i kommuneproposisjonen i mai.