Vil gi oppdrettsnæringa mulighet til å ta i bruk nye områder langs kysten
Fiskeriministeren vil dele ut nye konsesjoner for oppdrett dersom visse miljøkrav innfris. Direktør i Sjømat Norge, Jon Arne Grøttum betegner ordninga som et push for utvikling av ny teknologi.
Nærings- og fiskeridepartementet foreslår å etablere en ny tillatelsesordning for oppdrett, der visse miljøteknologiske krav ligger til grunn for tildelinger av konsesjoner.
Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) lanserte nyheten på Aqua Nor konferansen i Trondheim tirsdag.
I den nye ordninga kan det deles ut tillatelser på maksimalt 15 000 tonn biomasse (MTB) og hver enkelt søker kan maksimalt få tildelt 10 tillatelser. Det vil stilles strenge kriterier til søkerne og de tre miljøkravene omfatter; null utslipp av egg og frittsvømmende stadier av lakselus, minimum 60 prosent oppsamling av slam og det vil også stilles krav til rømmingssikkerhet.
Det gis tillatelser som gir mulighet for å utvikle ny teknologi.
Et "push" for ny teknologi
Direktør for havbruk i Sjømat Norge, Jon Arne Grøttum, sier det er positivt at en slik ordning nå kan komme på plass. Han tar forbehold om at ordningen først skal ut på høring og at alle detaljer ennå ikke er på plass.
– Skal vi nå de ambisjonene vi har satt for havbruksnæringa, må vi ta i bruk en større del av våre havområder. Skal vi klare å ta i bruk disse områdene trenger vi ny teknologi, sier han til High North News.
Han forklarer at ordninga kan legge til rette for utvikling av ny teknologi som kan brukes der man per i dag ikke kan bruke tradisjonell teknologi. Det kan blant annet gjelde for oppdrett i mer eksponerte farvann og i terskelfjorder der det er begrenset med utskiftning av vann.
Det kan således kunne innebære flere kystnære, lukkede anlegg.
– Skal man kunne ta i bruk hele kysten, trenger vi utvikling av nye produksjonsformer, noe som innebærer høyere risiko og større investeringer. For å få dette på plass er det behov for et lite "push" bak, og det er det departementet nå legger opp til.
– Vi er opptatt av at staten ikke bør legge premisser for hvilken teknologi som skal benyttes, men at man skal sette krav til hvordan man driver produksjonen. Sett i lys av det er vi fornøyd med denne ordninga, da det gis tillatelser som gir mulighet for å utvikle ny teknologi, legger han til.
I en pressemelding sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) at dagens produksjon i åpne merder fortsatt vil være grunnstammen i norsk oppdrett.
– I tillegg har vi lagt til rette for landbasert oppdrett og havbruk til havs. Med denne ordningen peker vi ut en ny retning som gir oppdrettsnæringen mulighet til å ta i bruk nye arealer langs kysten, forklarer Ingebrigtsen.
Øke produksjonen
Tillatelsene i den nye miljøteknologiordningen kommer i tillegg til veksten som blir tilbudt på ordinær måte gjennom trafikklyssystemet.
– Samlet sett gir dette norsk havbruksnæring betydelige muligheter for å øke produksjonen fremover. Når dette kommer på høring vil vi utdype ordningen videre, og vi ser frem til å motta mange og konstruktive høringsinnspill, legger fiskeri- og sjømatministeren til.
Tildeling
Nærings- og fiskeridepartementet skriver at de i høringsbrevet kommer til å foreslå to alternative tildelingsmetoder:
- Tillatelsene tildeles på auksjon etter en prekvalifiseringskonkurranse.
- Det andre alternativet er at det tildeles tillatelser til de beste konseptene i en innovasjonskonkurranse. Søker vil kunne oppnå innovasjonspoeng for løsninger som går ut over minimumskravene når det gjelder slam. Det vil også være mulig å få innovasjonspoeng for oppnåelse av andre forhåndssatte miljøkriterier, dette vil departementet komme tilbake til i høringsbrevet. Vederlaget for tillatelsene vil bli satt med utgangspunkt i auksjonsprisene som er oppnådd i forbindelse med ordinære kapasitetsjusteringer, men med et rimelig fradrag.
Et annet spørsmål som vil bli vurdert nærmere er om tillatelsene bør tidsbegrenses eller ikke, skriver departementet videre. Uavhengig av hvilken metode som blir brukt for tildeling, vil vilkårene følge tillatelsene. En oppdretter som bryter vilkårene som følger tillatelsene kan få reaksjoner i form av sanksjoner eller tilbaketrekning av tillatelsene.