Vi må ruste oss for morgendagens kompetansebehov

Selv om vi i dag ikke helt vet nøyaktig hva morgendagens arbeidsplasser vil kreve av kompetanse, er det viktig at vi ruster oss på best mulig måte for å møte fremtidens nye teknologi - som vil endre industrien vi kjenner den i dag. Det må satses på en helhetlig styrking av fagutdanningen, høyere utdanning samt forskningskompetansen i tiden fremover.

I industrien har jeg lært at en lenke ikke er sterkere enn det svakeste leddet. Kompetansenivået til den norske arbeidsstyrken er meget viktig og må ivaretas med økt styrke for at lenken skal være intakt og sterk. Vi må derfor etter min oppfatning være veldig forsiktig med å møte økende global konkurransekraft med tiltak som svekker norske arbeidstageres muligheter og rettigheter. Trepartssamarbeidet mellom arbeidsgiver, arbeidstaker og staten, som vår velferd og konkurransekraft til nå er bygget på, vil bli svekket om vi setter i gang med tiltak som undergraver disse rettighetene. Vi må rigge oss bedre for fremtiden på flere hold og også trepartssamarbeidet må finne sin nye fremtidige form.

Dette har selvfølgelig med folks trygghet å gjøre, men det har også å gjøre med den plattformen vi trenger for å utvikle vår kompetansebase videre. Vi trenger ikke økt usikkerhet rundt trepartssamarbeidet når vi nå står foran store utfordringer i forhold til inntoget av ny teknologi som digitalisering og robotisering. Dette alene vil kunne føre til et stort kompetansegap i samfunnet og føre til at kyndigheten i arbeidslivet blir udatert. Disse store temaene ble blant annet diskutert på Industrikonferansen i Bodø i slutten av september, men selv om ulike utfordringer for fremtiden ble belyst, var det få som konkretiserte hvordan vi på best mulig måte kan utnytte mulighetsrommet og skape endringen vi trenger.

Veien inn i arbeidslivet

LO slår fast i en nylig konjunkturrapport at veien inn i arbeidslivet er vanskelig, særlig for unge. Dette kombinert med økende økonomiske forskjeller hvor folk flest ikke har fått tatt del i den økonomiske veksten noen sektorer, kan være med på å svekke arbeidstakersiden og dermed også hele trepartssamarbeidet. LO peker på at ti prosent av de lavest lønnede i Norge har hatt tilnærmet nullvekst i reallønnen det siste tiåret. Dette bør være et varsko og er kanskje begynnelsen på en samfunnstrend hvor kunnskap spiller en større rolle i alle typer jobber enn tidligere og som vil forsterke seg ytterligere med digitaliseringen.

Dette gjeldende globalt og flere tar nå til orde for å løfte arbeidsstokken inn i teknologiens tidsalder. I denne sammenhengen er det interessant å se hva Steve Wozniak, en av applegründerne og dermed en av de som var med på å revolusjonere teknologibransjen, lanserte i oktober. Wozniak har kommet med en nettbasert læringsplattform, Woz U, som et bidrag til å fylle den globale etterspørselen etter it-kompetanse. Målet med Woz U er å øke arbeidstakerens attraktivitet gjennom økt digital kompetanse, i et stadig endrende arbeidsmarked samt å drepe mytene om at en teknologibasert karriere er alt for vanskelig, sier Wozniak. Dette helt uten studielån. I tillegg til å være en læringsplattform skal Woz U også være en plattform for teknologiselskaper hvor de gjennom skreddersydde programmer kan rekruttere, lære opp og opprettholde sin arbeidsstyrke. Dette er bare et eksempel på hvordan morgendagens utdanningsløp kan se ut og ikke bare innen IT.

Modernisering av utdanningssystemet

Er det noe som er helt sikkert så er det at vi må fokusere enda sterkere på utdanning i sin helhet. I dette inkluderer jeg både fagutdanning, høyere utdanning samt økt forskningskompetanse. Vi risikerer å komme på etterskudd om vi ikke kommer i gang med moderniseringen og oppdateringen av vårt utdanningssystem. Dette må vi gjøre fordi takket være stadige teknologiske nyvinninger, kommer digitaliseringen til å skyte fart på alle nivå i det norske samfunn. Vi må derfor forberede oss på å kunne ta i bruk denne nye teknologien til samfunnets beste. Vi synes å være godt forberedt men vi kommer nok likevel til å oppleve utrygghet som følge av at utviklingen går stadig raskere.

Ekspertene mener robotisering kommer til å gjøre «gjennomsnittsjobbene» overflødig innen 26 år. Nylige undersøkeøser viser derimot at Ola Nordmann tror det vil ta 70 år før jobbene våre blir overtatt av roboter. I Sverige ble det for en tid tilbake gjennomført en undersøkelse av Stiftelsen för strategisk forskning som viste at 53 prosent av jobber vil kunne bli overtatt av dataprogram eller en robot innen 2034. TNS Gallup og HR Norge har regnet om tallene fra Sverige, og kommet frem til at det i snitt altså vil ta 26 år før de 64 yrkene den svenske undersøkelsen tok for seg, blir borte. Dette er et tankekors, men vi har tross alt noen år på oss som må utnyttes til det fulle for at vi ikke skal komme bakpå i utviklingen.

Digitaliseringsstrategi

Fornying av utdanningsløpene er nøkkelen til å redusere faren for frafall og større spenninger, også i det norske samfunnet. I Mo Industripark as er vi i ferd med å ta vår del av ansvaret ved at vi utarbeider vår egen digitaliseringsstrategi som på sikt vil være gjennomgående i alle våre forretningsområder. Vi skal være forberedt og vi skal bidra til å gjøre det lettere også for andre rundt oss til å takle overgangen som kommer. En grunnleggende kjerne i vår satsning er etableringen av Arctic Circle Data Center AS, som innen kort tid vil være oppe i kommersiell drift. Behovet for økt fiberkapasitet nasjonalt er også noe vi vil fortsette å løfte frem for å sørge for at konkurransedyktigheten vår ivaretas når den digitale tidsalderen for alvor får fotfeste.

Så selv om vi i dag ikke har mulighet til å forutse fremtidens kompetansebehov i sin helhet, er det viktig at vi ruster oss på best mulig måte for å møte digitaliseringen og den nye teknologien som kommer. Endringene som tvinger seg frem vil utvilsomt påvirke fagplanene i de fleste yrker og ikke minst endre industrien slik vi kjenner den i dag. En helhetlig styrking av fagutdanningen, høyere utdanning samt forskningskompetansen må satses på i tiden fremover.