Kronikk: – Vi har egentlig et fiskesnøre surret rundt halsen, akkurat som havsula

Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Vi har visst i flere tiår at plast fører til forsøpling og forurensning. I takt med at kunnskapen har økt, bevisstheten har økt og tiltakene mot forsøpling har økt, har likevel forsøplingen og forurensningen akselerert. I dag er plasten i havet et omfattende, komplekst og urovekkende miljøproblem, og prognosene for hva som vil skje hvis vi ikke tar grep er skremmende.  

Årsakene til plastens enorme omfang i havet er mange. Løsningene likeså. Vi står overfor et komplekst problem, som krever tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid nasjonalt og internasjonalt. På dekk for å løse oppgaven er det et mangfold av aktører som spenner så bredt at det i seg selv sier noe om hvor omfattende plastens rolle i samfunnet vi lever i er.

For hva har kjemikerne på et plastlaboratorium til felles med Aktiv i friluft på Svalbard? Jo, de jobber begge med å løse problemet på hver sin kant. Mange har et eierskap til både problemet og løsningene av forsøplingen av havet.

Har vi oversikt?

Se for deg at det skjedde et akutt plastutslipp, at plastforsøplingen skjedde som en ulykke, ikke som et jevnt tilsig som det har gjort i flere tiår. Hvis plasten hadde vært en akutt hendelse hadde beredskapen vært på plass, systemet er godt etablert, aktørene som har et ansvar vet hva de skal gjøre. De har øvd, jevnlig. De har lært hva som er effektivt.

Arbeidet med plastforsøplingen i havet er ikke like systematisert. Et eksempel er oppryddingen. Et mangfold av aktører, blant annet et imponerende antall frivillige, har lenge gjort en betydelig innsats for å rydde kysten. De seneste årene har Rydd Norge-programmet til Handelens miljøfond tatt skikkelig grep og ryddet områder som ikke er like tilgjengelig for frivillige.

Gjennom kartverktøyene Rydde og Rent hav får vi mer og mer oversikt over forsøplingen og ryddeaktiviteten i Norge. Innsatsen som er lagt ned de siste årene av hundretusenvis av mennesker har nyttet, spørsmålet er om vi bruker kreftene våre på rett sted, og om vi gjennom mer samhandling og koordinering kan få til enda mer sammen.

Gjør Norge det vi kan?

Norge har et mindre forsøplingsproblem enn mange andre land. Vi har et fungerende avfallssystem, vi har sammen med EU forbudt enkelte typer engangsplast, det kommer en produsentansvarsordning, bevisstheten om forsøpling og dens påvirkning på havet er høy i befolkningen. Likevel har vi et forsøplingsproblem.

FN sier i rapporten From pollution to solutions fra 2021 at det er mulig å redusere plastforurensing globalt med 80 prosent innen 2040 hvis vi tar de rette grepene nå. Mange av de grepene krever systemendring når det gjelder vårt forbruk av plast og overgangen til en sirkulær økonomi.

En av Marfos oppgaver er å gjøre noe med forsøplingen som allerede er på avveie. Det at Norge har et eget offentlig senter som jobber med å få på plass et effektivt og koordinert arbeid for å rydde kysten vår er et ganske tydelig signal på at miljøproblemet marin forsøpling er prioritert. Vi jobber ikke bare for å få de viktigste aktørene til å snakke sammen, men å gjøre sammen.

På tide å rydde i ryddinga

For noen uker siden ringte en person oss. Han hadde kommet over et forsøplet område i Finnmark. Personen spurte hvem som har ansvaret for å gjøre noe med dette? Svaret vi ga var at kommunen har ansvaret for forsøpling i egen kommune etter Forurensningsloven, mens Statsforvalteren har et koordineringsansvar for opprydding i sin region.

Vi oppfordret finnmarkingen å registrere det forsøplede området i kartverktøyet Rydde. Da er behovet for opprydding registrert med nøyaktig posisjon i kartet. Det kan hende en av de aktive ryddeaktørene tar tak i området, men det finnes ingen garanti for at det skjer. Hva er neste steg da?

Det er mange foreninger og organisasjoner som får midler fra Marfos tilskuddsordning, Handelens miljøfond eller andre for å rydde. Avfallsselskap og offentlige aktører kan hjelpe med frakt, men det er hvis de kan og vil, det er ikke et ansvar de har. Kanskje tar det lokale renovasjonsselskapet imot det gratis, kanskje ikke.

Dersom de tar imot forsøplingen mot et gebyr, kan du søke om refusjon fra refusjonsordningen.

Var dette mye å ta inn? Det ble i alle fall stille i andre enden fra vår innringer. Vedkommende trengte noen som sa; dette fikser vi. Dette har vi en plan for. En slik plan har vi ikke i Norge, men vi i Marfo jobber nå med å få på plass en nasjonal plan.

Samtidig jobber andre med å få på plass de nasjonale, og internasjonale tiltakene som må til for å gjøre den viktigste jobben – å redusere plastens rolle i samfunnet vårt. Vi må produsere mindre plast, som kan resirkuleres. Mens vi venter på at det skal skje, rydder vi, og mens vi rydder kan vi alle spørre oss selv dette:

Trenger vi egentlig mer plast i livet vårt akkurat nå?