Søppel fra hele verden ender opp på Svalbards strender

Som en del av et unikt folkeforskningsprosjekt har forskere ved tyske Alfred Wegener Institute (AWI) samlet og analysert plastavfall som har skylt i land på strendene på Svalbard. Resultatene viser et globalisert Arktis, til og med når det kommer til plastforsøpling, med plast som kommer fra mer enn 25 land. Også fra den sørlige halvkule.

Prosjektet har samarbeidet tett med reiselivsbedrifter som organiserer turer i og rundt Svalbards farvann. Mellom 2016 og 2022 har turister, som studien kaller "folkeforskere", samlet marint avfall på 14 avsideliggende arktiske strender på Spitsbergen. I løpet av en femårsperioden har turistene samlet over 23 000 søppelenheter på de 14 lokale strendene, til sammen 1620 kilo.

– I 2016 begynte vi å jobbe med innbyggere for å undersøke sammensetningen av plastavfall på arktiske strender, sier AWI-forsker Melanie Bergmann, som kom på ideen til prosjektet sammen med reiselederen og skribenten Birgit Lutz.

– Vi har nå gått et skritt lengre og undersøkt hvor avfall som fortsatt hadde merker, etiketter eller avtrykk kom fra, forklarer Bergmann.

– Vår analyse fant at det i hovedsak, med 80 prosent, var snakk om plastavfall, legger med-forfatter Anna Natalie Meyer fra AWI til.

Søppel fra lokale og globale kilder

Studien bekreftet det tidligere forskning og datamodeller hadde antydet – at plastforsøpling kommer til Arktis fra både lokale og fjerntliggende kilder.

– Lokalt finner plastavfall veien til havet fra skip og fra arktiske samfunn med dårlige søppelhåndtering. Plastsøppel og mikroplast fra fjerntliggende kilder kommer til Polhavet fra Atlanterhavet, Nordsjøen og Nord-Stillehavet via ulike elver og havstrømmer, forklarer Meyer.

Studiens forfattere identifiserte søppel fra områder så langt unna som Brasil, Kina og USA.

På grunn av geografisk nærhet sto Russland og Norge for de to største andelene av søppel med henholdsvis 32 og 16 prosent. Den tredje største bidragsyteren var Tyskland med åtte prosent.

– Tatt i betraktning at Tyskland er 'europeisk mester' i både plastproduksjon og søppeleksport, er ikke denne relativt høye andelen så overraskende, sier Bergman.

Alle veier leder til Arktis 

Studien supplerer tidligere arbeid som har sett på plastavfall i havoverflaten og på havbunnen. Resultatene antyder at mye av det flytende avfallet i Arktis til slutt ender opp på regionens strender, som dermed gjør dem til endestasjonen for plastavfall.

Denne forsøplingen representerer en ekstra utfordring for det arktiske økosystemet som allerede står overfor virkningene av en oppvarming som skjer fire ganger raskere enn den globale gjennomsnittshastigheten, konkluderer studiens forfattere.

Fjerntliggende steder påvirker Arktis

Resultatene av studiene viser også at Arktis ikke er isolert og at handlinger, eller rettere sagt passitivitet, fra stater langt unna regionen kan ha en voldsom påvirkning på økosystemet. 

– Våre resultater fremhever at selv velstående industriland, som har råd til bedre avfallshåndtering, bidrar betydelig til forurensing av fjerntliggende økosystemer som Arktis, sier AWI-forsker Bergmann.

Løsninger på problemet må inneholde både bedre lokal avfallshåndtering, inkludert på skip og fiskefartøy, samt reduksjon av global plastproduksjon. Forfatterne forklarer at 11 prosent av plasten som produseres i verden havner i vannveier som til slutt renner ut i verdenshavene.

Denne saken ble først publisert på engelsk og har blitt oversatt av Birgitte Annie Molid Martinussen.