Plast på norske strender kommer fra de nærmeste havområdene
I dag produseres det 300 millioner tonn plastavfall årlig. Det er nær tilsvarende vekten av alle menneskene på jorden. Åtte millioner av dette ender opp i verdenshavene, ifølge FNs miljøprogram. Her fra kysten av Finnmark nordvest for Vardø. (Foto: Amund Trellevik)
Plast som driver i land på syv utvalgte strender langs norskekysten og på Svalbard kommer fra havområdene i nærheten. Det viser en ny studie fra Meteorologisk Institutt, Havforskningsinstituttet og Nordlandsforskning.
Kjersti Opstad Strand er forsker ved Meteorologisk Institutt.
Kjersti Opstad Strand sier en pressemelding at det er Norge og nabolandene som står for det meste av søppelet på norske strender. Strand er forsker ved Meteorologisk institutt og har sammen med kolleger fra Havforskningsinstituttet og Nordlandsforskning undersøkt hvor plast som er funnet på syv såkalte OSPAR-strender, kommer fra.
Fem av strendene ligger langs Fastlands-Norge, og to av dem på Svalbard.
Resultatene er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science of The Total Environment
Det viser seg at plasten kommer fra de nærmeste havområdene, som Nordsjøen, Norskehavet, Barentshavet, Skagerrak og Østersjøen.
– Vi må se på oss selv. Før var det vanlig å tenke at det du kastet på sjøen, det forsvinner. Men det gjør det ikke, sier Strand.
I Barentshavet ser forsknerne at mellom 40 og 60 prosent av plasten er fiskerirelatert.
– Det er et tydelig avtrykk fra fiskerisektoren når det gjelder plast i Barentshavet. Da er det oftest taubiter, taustumper og deler av garn, sier forsker ved Havforskningsinstituttet, Bjørn Einar Grøsvik.
Dette er også bildet på de nordligste OSPAR-strendene.
OSPAR-strendene:
OSPAR-strendene har sitt navn fra Oslo-Paris-kommisjonen om registrering av plast på strender. I Norge finner vi dem her:
- Luftskipodden, Svalbard (A)
- Brucebukta, Svalbard (B)
- Sandfjordneset, Finnmark (C)
- Rekvika, Troms (D)
- Været, Trøndelag (E)
- Kviljo, Agder (F)
- Hvaler, Østfold (G)
