Kronikk – Utfordringene i nord krever dialog og unges engasjement

Dette er en kommentar skrevet av en ekstern bidragsyter. Artikkelen gir uttrykk for forfatterens meninger.

Nordområdene, det vil si Nord-Norge i norsk sammenheng, er av regjering og Storting definert som «landets viktigste strategiske ansvars- og satsingsområde». Nordområdene representerer grunnlag for en betydelig del av den verdiskaping som er svært viktig for å sikre velferden og velstanden for fremtidige generasjoner i hele nasjonen. Vi har i Nord-Norge ikke bare en befolkningsutfordring, men en nordområdeutfordring.

Vi trenger å bli flere ikke bare for å sikre bærekraftig utvikling i egen landsdel, men vi må bli flere for å være nasjonens kraftsenter når det gjelder å skape verdier som skal sikre velferd og velstand for nasjonens kommende generasjoner.

Denne utfordringen er ikke vanskelig å fatte, men den er sammensatt. For å bli god til å håndtere den er det viktig at vi drøfter hva den innebærer, det vil si åpner for dialog både om mulige tiltak og hvordan iverksette dem. Ved Nordområdesenteret har vi årlig gjennom konferansen «High North Dialogue» invitert til internasjonal dialog knyttet til hvordan sikre at muligheter og verdier kan realiseres på en bærekraftig måte.

Da vi begynte med disse dialogene for rundt 15 år siden var det rundt 50 deltakere. I år deltok over 1000. På enkelte dialoger hadde vi flere tusen lyttere og seere. Selv om det selvsagt er de digitale løsningene som gjør at så mange kan delta, viser antallet som engasjerer seg at stadig flere ser på det som viktig å håndtere utfordringene i nordområdene.

Når vi også vet at mer enn 60 prosent av de som deltok var under 40 år, indikerer det at dette er utfordringer som er viktige for de unge.

Nordområdeutfordringen er først og fremst knyttet til folk og ressurser, og har derfor i seg en mengde ulike utfordringer som nok henger sammen, men som hver for seg er krevende og som må håndteres i egne dialoger. Ved alle «High North Dialogue» konferanser har vi vært opptatt av å engasjere de unge. I årets konferanse var hovedtemaet knyttet til de unges perspektiver på nordområdene. Dialogene var knyttet til tre forhold:

Hva betyr regjeringenes nordområdemeldinger og strategier for samfunns- og næringsutviklingen i nord og særdeles for unge?  Har vi i Nord-Norge gode eksempler på prosjekter som kan være forbilder/eksempler både for oss og andre nasjoner i arbeidet med å utvikle nordområdene?  Hvordan fungerer det internasjonale samarbeidet om nordområdene, og hva mener de unge om det?

Nordområdemeldingen som ble lagt fram høsten 2020, inkluderte for første gang en egen nordområdepolitikk for ungdom utarbeidet av et ungdomspanel bestående av 50 nordnorske ungdommer. Dette legges merke til også internasjonalt. Det å inkludere unge på denne måten gir nye perspektiver og forplikter for framtidige handlinger. Dette kom frem i mange av dialogene i «High North Dialogue».

Spennende prosjekter eller gode eksempler knyttet til fiskeri, sjømat, batteriproduksjon, romfart, byutvikling, smart tenking, Bodø Glimt og energi var sentrale i dialogene. Dialogene må være reelle arenaer for meningsutveksling. Det må skapes forståelse for motsetninger og hvordan disse kan håndteres slik at vi får utnyttet potensialet i nord. Dialogen er synergiskapende. Det må søkes etter kompromisser for sameksistens.

Når ulike perspektiver og interesser klargjøres, utvikles ny kunnskap slik at en kan finne fram til løsninger som gir bedre forutsetninger for å gjennomføre de handlingene som skal til for å realisere mulighetene.

Dialoger må også basere seg på fakta, det vil si data og beskrivelser som vi kan ha tillit til ikke bare tegner noen sine perspektiver, men forsøker å gi helhetsbilder. «Business Index North» som tar pulsen på nærings- og samfunnsutviklingen i nord i mange av de arktiske landene, har nettopp dette som utgangspunkt, og er viktig i dialogen om nordområdeutfordringen.

Nordområdeutfordringen er global ettersom mange av ressursene i nord skal gi mat og muligheter for befolkningen langt utenfor de arktiske stater. Dialogen om nordområdene må derfor også være internasjonal, og de unges stemme må være tydelig og få god plass.

Norge har på mange måter startet noe som bør spre seg internasjonalt, og i «High North Dialogue» som ble avsluttet for noen dager siden, er de unges stemme klar og gir perspektiver. Dette må videreutvikles, og selve dialogen kan en fortsatt se og høre på nord.no/HNC.