Meningsmåling viser at bare tre prosent vil flytte fra sør til nord: – Vi vet for lite om hvordan unge lever i nord

Det har aldri blitt registrert færre fødsler i Nord-Norge enn i 2019. Antall fødsler i 2019 var rekordlavt i både Nordland (2.319) og Troms og Finnmark (2.126). Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

For Nordland betyr de lave tallene et fødselsunderskudd (-125) for andre år på rad. For Troms og Finnmark ble det registrert et fødselsoverskudd (+265) i 2019, men også dette er det laveste tallet som er registrert siden registreringen begynte i 1951.

Det er ingen piler som peker mot en større produksjon av barn i nord. Og av de få som fødes i Nord-Norge, flytter et urovekkende antall unge sørover. Temaet er på ingen måte nytt og fram til nå har forsøk på å holde på de unge og sørge for tilflytting, vært fånyttes, uansett hvor bred enighet det er på Stortinget om at nordområdene er Norges viktigste satsingsområde.

Hvorfor blir ikke unge i nord?

Som det heter i Nordområdemeldingen «Nord-Norge representerer grunnlag for verdiskaping som er viktig for å sikre velferden og velstanden for fremtidige generasjoner».

Likevel fortsetter Nord-Norge å blø ungdom. Hva er det egentlige problemet? Hvorfor blir ikke de unge i nord og hvorfor flytter ikke unge i sør nordover? Vet de rett og slett for lite om arbeids- og utdanningsmulighetene i Nord-Norge?

Det har Nordområdesenteret ved Nord universitet fått i oppdrag å finne ut av. Spørsmålene ble samlet i en meningsmåling som nå er presentert i rapporten «Hva vet unge voksne i sør om nord?».

Funnene viste at folk sørfra har brukt koronaåret 2020 til å flokke nordover. Dog kun på ferie fordi verden har vært utilgjengelig.

Korona ga flere besøk

Nesten 80 prosent av de spurte i alderen 20 til 40 år fortalte at de har besøkt eller bodd i Nord-Norge. Før 2020 gjaldt dette bare rundt 50 prosent. En økning på knappe 22 prosent, altså. Økningen er størst blant unge mellom 30 og 40 år.

Pandemien har altså ført til økt interesse for Nord-Norge. Men holder det på sikt når nesten 80 prosent av reisene kun dreier seg om korte feriereiser?

De gode nyhetene er at oppfatningen om Nord-Norge har endret seg noe. Unge i sør er i liten grad  opphengt i gamle bilder av Nord-Norge som en subsidiert utkant med få jobber, lav verdiskaping og svake kunnskapsinstitusjoner.

Oppfatningen dreier heller mot en landsdel med viktige eksportbedrifter som fremstilles positivt i sosiale medier, har gode universiteter og bidrar positivt til norsk økonomi.

Været har dog ikke bedret seg i ”søringenes” hode. Men at sosiale media har bidratt til en holdningsendring, kan nok stemme.

Karsk og fisk

Maja Fasting (26) fra Oslo, oppdaget verden utenfor storbyen da hun reiste til Steinkjer for å studere naturforvaltning ved Nord universitet.

Maja Fasting. (Foto: Privat)

Hun kan bekrefte det rapporten viser; at kunnskapshullet om nord er stort i sør.

– Jeg hadde lite kunnskap om Nord-Norge da jeg bodde i Oslo. Media viser oss stort sett byene i sør, sier hun og viser til en Snap hun sendte venninnene i forkant av intervjuet med High North News, for å spørre hva de vet om Nord-Norge.

Hun ler og ramser opp:

– Natur, store personligheter, karsk, tidlig barn, fisk, hardbarka vikinger, rølp, banning, kaffe og Nav.

De tar ikke helt feil, venninnene til Fasting, men dette illustrerer det meningsmålingen viser.

Drastiske tiltak

Vakre bilder av fjord og fjell på Instagram til tross; Nord-Norge oppfattes ikke som et attraktivt bosted blant unge i sør. Rapporten viser til negativ oppfatning om karrieremuligheter, arbeidsledighet og kostnader knyttet til bolig.

For å endre denne oppfatningen, må det helt konkrete og drastiske tiltak til, ifølge sjefsredaktør i High North News, Arne O. Holm. 

Undersøkelsen viser at i overkant av tre prosent av unge i sør kan tenke seg å flytte nordover i løpet av de tre neste årene. Det høres kanskje ikke så mye ut, men det kan faktiske dreie seg om så mange som 50 000 mennesker. Et solid bidrag til verdiskapingen i det høye nord.

– Eksempler på tøffe grep som kan virke er skattelettelser, gratis barnehage og nedskriving av studielån, sier Holm.

Rapporten bekrefter det Holm sier; nemlig at tiltakene som anbefales er de som gir direkte uttelling for den enkelte.

Unge i sør sin oppfatning av egenskaper ved Nord-Norge. (Kilde: Hva vet unge voksne i sør om nord?)

Det foreslås et bredere arbeidsmarked, skattefradrag, lavere skatt, ettergivelse av studielån og flyttetilskudd. De spurte stiller seg også positive til innvandring for å øke befolkningen i Nord-Norge.

Av de 3,6 prosentene med flytteplaner, er årsakene til avgjørelsen ny jobb, familiære årsaker, den storslåtte naturen, studier og trivelige nordlendinger.

Årsaken til at ikke flere oppgir at de kan tenke seg å flytte, kan være mangel på informasjon. Nesten 80 prosent sier at de ikke kjenner til mulighetene som ligger nord for Polarsirkelen. Det betyr at det må gjøres en jobb med informasjonsarbeid fra nord til sør.

Det må skrives en ny fortelling om Nord-Norge.

Et nasjonalt problem

– Kunnskapsgapet om Nord-Norge er for stort. Dette er et samfunnsoppdrag som har sviktet nasjonalt, sier prosjektleder Erlend Bullvåg ved Handelshøgskolen Nord universitet til High North News.

Erlend Bullvåg, prosjektleder for Indeks Nordland og professor ved  Handelshøgskolen Nord universitet, la fram Indeks Nordland tirsdag. Rapporten gir grunn til både glede og bekymring. (Arkivfoto: Siri Gulliksen Tømmerbakke)

– Faktisk har korona gjort mer for kunnskapen om Nord-Norge enn samfunnet og skoleverket har klart til nå, sier Bullvåg og legger til at dette er et nasjonalt problem.

– Hva er det som skaper identitet, stolthet og driv? Jo, å føle seg som en del av et felleskap. Det er et problem når kunnskapsgapet skygger for innsyn i landsdelen som den egentlig er. Men når alle historier på TV2 fortelles fra Nydalen i Oslo og den eneste reportasjen fra Nord-Norge handler om uværet på Saltfjellet og Bodø Glimt, er det ikke rart at det er slik.

– Vis fram de unge, kule gründerne

Maja Fasting tror det vil hjelpe å vise fram det unike ved stedene i nord, i stedet for at de skal prøve å være en kopi av byene i sør.

– Unge trenger møtesteder, et sted der det skjer noe positivt. For eksempel bør unge, kule gründere i Nord-Norge være et ansikt utad for å appellere til de unge. Lag en egen identitet og fortell om det via sosiale medier, foreslår studenten.

– Vi leser for eksempel aldri restaurantanmeldelser utenfor byene i sør. Det er sikkert mange knallgode restauranter nordafor også som er verdt å vite om.

Selv står hun midt i en jobbsøknad-prosess etter endt bachelorutdanning. 26-åringen flytter rett og slett dit hun får jobb. Hun tror skatteletter og økonomiske fordeler er vel og bra. Men skal de unge bli, må de trives ellers også.

– Frist med naturen, spesielt nå i koronatiden! Vi lever ganske fritt utenfor byene nå, med skiturer og kafebesøk. For ikke å snakke om boligprisene. Ingen har råd til å bo i Oslo slik det er nå, så her må distriktene kjenne sin besøkelsestid og friste med lavere utgifter, større frihet og bedre mental helse, sier Fasting bestemt.

Mangler moderne historie

Erlend Bullvåg tror det må gjøres noe med den skjeve fortellingen som ligger i folks bevissthet, selv om de verste stereotypiene er ryddet av veien.

– Vi må fortelle de virkelige historiene innenfra. Om de unge som har interessante jobber, god lønn og lyse framtidsutsikter.

– Hvem har ansvaret for kunnskapsgapet?

– Alle vi som driver organisasjoner og institusjoner i Nord-Norge. Men også skoleverket. Ingen forteller den moderne historien om Nord-Norge, og skaper stolthet og tilhørighet.

Bullvåg trekker fram sosiale media som et mektig og viktig verktøy for å nå ut.

– Vi må formidle de helt konkrete mulighetene som er her, avslutter Bullvåg.

Direktør ved Nordområdesenteret, Frode Mellemvik, sier at undersøkelsen likevel viser grunn til optimisme:

– Det viktigste er at oppfatningen av Nord-Norge er positiv og mangfoldig, og at Nord-Norge fremstår som spennende med gode universitetet. Kunnskap om at Nord-Norge betyr mye for norsk økonomi.  Når i tillegg så mange mener de mangler kunnskap, er den klart viktigste utfordringen å bli bedre på å gir relevant og interessant informasjon.