USA i nordområdene: -Et vedvarende engasjement

USAs handlinger har betydning for norsk sikkerhetspolitikk,  som i stor grad handler om nordområdene.  

Nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde. Norge har et havarealet som er seks ganger større enn fastlandet, over halvparten av det ligger i nordområdene. 

Å sikre at USA og Nato er tilstede og setter søkelys på norske nærområder har vært sentralt i den norske sikkerhetstenkningen, i de senere år eksemplifisert i ‘Nærområdeinitiativet’. Dette norske sikkerhetspolitiske initiativet ble lansert innad i Nato av Norge i 2008 for å bidra til, etter år med fokus på internasjonale operasjoner, å rette organisasjonens fokus ‘hjemover’ til Natos geografiske kjerneområde. Men Norges ståsted om økt fokus i Nato mot nord står ganske alene blant andre prioriteringer innad i organisasjonen. 

Bare noen mil fra den norske grensen i nord ligger den russiske Nordflåten. I havområdet utenfor befinner også russiske atomubåter seg som vil være helt avgjørende for det russiske forsvaret dersom installasjoner på land blir angrepet. Norge ligger tett på  kjernen i det russiske ‘bastionforsvaret’. 

Forrige uke ble det kjent at USA trekker rundt tre tusen amerikanske tropper fra Cold Response, en serie vinterøvelser i Nord-Norge med allierte og partnere som avholdes annethvert år. Ifølge NRK sier Oberstløytnant Ivar Moen, talsmann ved Forsvarets operative hovedkvarter, at det er situasjonen i Midtøsten og den tilspissede situasjonen mellom USA og Iran som er årsak til at USA trekker soldater fra øvelsen. 

Som Norges «viktigste» allierte og selve grunnmuren i Nato har USAs strategiske prioriteringer stor betydning for norsk sikkerhet. Usikkerhet og ustabilitet rundt amerikansk politikk og posisjon som følger med situasjoner som konflikten mellom Iran og USA er ikke uten betydning for Norge selv om landet, geografisk sett, ligger langt unna det som nå utspiller seg lenger sør. 

USA og nordområdene 

Andreas Østhagen, researcher Arctic Affairs and Security Policy, Fridtjof Nansen Institute

Andreas Østhagen er forsker ved Fridtjof Nansens Institutt. I dag snakker han om USA og Trump i Arktis på seminaret «Storpolitikk i Arktis: Norge mellom kalde fronter» på Kulturhuset i Oslo. 

På spørsmål om USA ser ut til å vende blikket bort fra Arktis, sier Østhagen til High North News at USA, som stormakt, har blikket på veldig mange plasser og har fingre med i spillet mange steder i verden. Bare fordi man fokuserer på andre steder akkurat nå så vil ikke fokuset forsvinne fra Arktis. 

Samtidig som vi ser en administrasjon i USA som fører en politikk som går litt frem og tilbake, har det vært et økende fokus fra samme administrasjon mot nordområdene, og særlig mot den europeiske delen av Arktis og Nord-Atlanteren, påpeker Østhagen. 

- For USA betyr også Arktis forskjellige ting. Arktis er ikke bare én dimensjon. Amerikansk Arktis krever en viss oppmerksomhet i USA. Men det engasjementet vi har sett i Arktis fra USA nylig er fokusert mot vår del, nordområdene og Nord-Atlanteren. Alt fra Keflavik til Grønland til Jan Mayen. 

Gjennom den kalde krigen var Arktis en strategisk arena for stormaktene. Regionen har figurert inn i USAs globale strategi, men fokusområder har forandret seg mellom administrasjoner. Der Obama-administrasjonen hovedsakelig hadde et økonomisk og miljøorientert fokus mot regionen, ser regionen i større grad ut til å figurere inn i et militært og strategisk bilde under Trump-administrasjonen.

- Under den sittende amerikanske administrasjonen har det vært et økende militært fokus mot den europeiske delen av Arktis. USAs andreflåte er igjen reaktivert og USA deltar i øvelser og i kapasitetsbygging i våre nordområder. Det ville vært veldig merkelig, etter den retorikken som kommer fra det hvite hus, og den opptrappinga som vi ser retorisk, at man plutselig skal trekke seg bort fra det igjen. 

- Fokuset mot de europeiske nordområdene og uttalelser om både Russland og Kina i regionen tyder på at USA setter særlig den europeiske delen av regionen inn i en større strategisk sammenheng. Uttalelser fra den sittende administrasjonen tyder på at USA ser på regionen som en arena for potensiell konflikt. USAs utenriksminister Mike Pompeos tale på Arctic Councils ministermøte i fjor der han kom med krasse uttalelser om Kina og Russland, går inn i en større amerikansk strategi om å kontre Kina og Russlands posisjon globalt.

Sikkerhetspolitisk balanse mellom stormaktene i nord

For Norge betyr det noe hvor USA retter, eller eventuelt ikke retter, sin oppmerksomhet. I tillegg betyr det noe hva slags og hvor mye oppmerksomhet som gis. 

Selv om nære transatlantiske forbindelser og amerikansk tilstedeværelse og oppmerksomhet mot Norges nærområder er en sentral linje i Norges sikkerhetspolitiske tankegang, har også Norge balansert sin sikkerhetspolitikk mellom alliert tilstedeværelse og Nato-medlemskapet med et naboskap med Russland. 

Østhagen sier at man fra norsk side har ønsket økt tilstedeværelse og oppmerksomhet fra allierte, inkludert og spesielt fra USA både før og spesielt etter 2014. Men at man får for mye oppmerksomhet og tilstedeværelse som kan tilspisse situasjonen ovenfor Russland, kan også være vanskelig for norske myndigheter.

- Norge lever i et evig spenn med Russland. Vi kan ikke undervurdere det spennet og behovet for den balansegangen. Det betyr ikke at USA ikke trenger å være engasjert i våre nærområder, men det betyr at de er nødt til å gjøre det i samsvar med våre interesser. 

- Vi må passe på at andre allierte er engasjerte og opptatte av regionen. Canada deltok for eksempel med en ganske stor kontingent soldater i militærøvelsen Trident Juncture i 2018. 

Østhagen påpeker videre at vi er nødt til å ha øvelser og allierte som kan stille opp.

- Der er USA på godt og vondt den beste. Russland er vår nabo, men en mye mektigere nabo enn vi er. Vi er nødt til å håndtere den usikkerhet vi føler når Russland driver med militær aktivitet rett utenfor kysten. Det er begrenset hvor passiv vi skal være. Her finnes det ikke noe rett svar, debatten rundt avskrekking og beroligelse er en viktig debatt og en debatt som må tas.

Usikkerhet rundt amerikansk utenrikspolitikk

Institutt for forsvarsstudiers Insight 11-12/2019 "Truslene - konseptene - ressursene - alliansen" inneholder refleksjoner rundt den nye langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) 2021-2024 som blir lagt fram dette året. Der står blant annet følgende:

«Trusselbildet er i rask endring med et mer selvhevdende Russland i våre nærområder og økt usikkerhet om USAs retning og vår sikkerhetspolitiske grunnmur – da må Norge ta større ansvar for egen sikkerhet.»

Videre i Insight 11-12/2019 skriver også Gjermund Forfang Rongved, seniorforsker ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole: 

«USA har under det nåværende presidentskapet til Trump både begynt en bevegelse i retning isolasjonisme knyttet til «America First»-politikken og fremvist en bemerkelsesverdig vinglete kurs i verdenspolitikken – sist med den plutselige tilbaketrekkingen i Syria hvor tidligere allierte kurdere ble latt i stikken.» 

«Der USA etter andre verdenskrig har vært en garantist for den liberale verdensorden basert på multilaterale avtaler, samarbeid og tiltro til internasjonale organisasjoner, og rett fremfor makt, bidrar USAs nye kurs til å underminere denne verdensordenen som særlig har vært viktig for småstatenes sikkerhet», påpeker Rongved.