Torsdagskommentaren: Blir vi snikarktifisert?

Det var så lett da jeg sto der – ung og blåøyd, for første gang på den sørlige halvkule – å si, javisst, jeg er fra nord for Polarsirkelen, «The Arctic», selvfølgelig! Vel hjemme i Bodø føles det likevel litt rart; er vi egentlig «arktiske»?

I dag skal man ikke lete lenge før en plakat, et skilt eller en logo minner oss her i nord på vår breddegrads merkelapp. Men når – og enda viktigere, hvorfor – ble det nordnorske «arktisk»?
Til og med å skrive det uten anførselstegn føles litt feil. Norsk, nordnorsk, nordlig, jada; men arktisk eller polar – var ikke det hovedsakelig isbjørner og julenissen?


Trendy og eksotisk 

Om vi selv ikke alltid har fått det helt med oss, har i hvert fall markedsføringsansvarlige omfavnet tittelen. Alt fra sportsklær til kalde drikkevarer selger som bare det i isende blå forpakninger med et geografisk antydende navn. På mer enn én måte sier man at Arktis har blitt hett.

Ikke minst i sørligere strøk har Arktis blitt et trendy tema. Med fokus på klimaendringer har regionen blitt satt på agendaen, og en «se-det-før-det-er-for-sent»-mentalitet ser ut til å ha virket utmerket for reiselivsbransjen.

Det frosne nord er eksotisk, og den mytiske, mystiske tiltrekningskraften det hadde på polfarere for hundre år siden lever videre både i Joanna Lumleys jakt på nordlyset og Hurtigrutens reklameplakater verden over.
Briter, tyskere og japanere i knallfargede anorakker med dyre kameraer rundt halsen er i alle fall ikke i tvil: Selvsagt er dette Arktis.


Snikarktifisering

Selv om lovnader om arktiske eventyr kanskje først og fremst er rettet mot turister, sees også navn og merkelapper av de «innfødte» - det vil si, den jevne nordlending. Når jeg drikker mitt såkalte arktiske kullsyrevann reflekterer jeg ikke alltid over navnet, nettopp fordi underbevisstheten registrerer dette som normalt, familiært, på grensen til kjedelig. Sakte med sikkert blir jeg snikarktifiset.

Som det sosiale vesenet vi nå engang alle er, skaper vi oss en identitet blant annet fra speilbildet vårt som reflekteres i andres øyne. Når disse «andre» ser på oss – med beundring! – som arktiske, ja, da kjenner vi oss vel ørlite grann mer arktiske også.
I det minste gjorde jeg selv det som tenåring i Australia. Nordlys, midnattssol, fjell, hav og snø – det er jo dette vi gjentar både for andre og oss selv skaper vårt lynne (den litt vel ordinære våren og høsten er mindre interessant …).

Ny schwung

Å benevne seg selv som arktisk når man står blant andre nordlendinger er muligens litt mer kontroversielt enn på en halvtropisk strand på andre siden av verden. Identitet er tross alt situasjonsavhengig utfra hvem man definerer seg mot. Ordets konnotasjoner er fortsatt noe litt fremmed, litt eksotisk og litt i kaldeste laget når man sammen erkjenner at man ikke alltid behøver superundertøy på sommeren.

Det er derimot ikke kun markedsføringsfirma som har fått med seg at det arktiske selger: Politikere har likeledes omdøpt Nord-Norge til nordområdene i det de måtte mene er relevante sammenhenger – et navnebytte som er langt fra tilfeldig, og langt fra konsekvensløst.

Man kan selvsagt mene hva man vil om nordområdepolitikken(e) oppigjennom årene, men én ting er sikkert: Det har skapt en ny «schwung» over det nordnorske – en ny optimisme – som vi har hatt god bruk for. Kreativiteten blomstrer i nord, i takt med at både politikere og besøkende – fra innenriks og utenriks – ser i vår retning.


Fra sutrefylke til mulighetenes landsdel

Som en region tidligere beskrevet som subsidiesluk og sutrefylker, har det skjedd en stor holdningsendring når man nå snakker om «mulighetenes landsdel». Det er gledelig å se at de nordlige politikerne i mindre grad argumenterer med «grisgrendte strøk» og «stakkars oss», og heller fokuserer på det unike vi kan tilby som en sterk, fremtids- og målrettet del av landet.

Vi her i nord er, tross alt, del av den norske stats arktiske territorium – definert som nord for Polarsirkelen – og dermed uunnværlige for det privilegiumsfylte medlemskapet i Arktisk råd. Dette er et forum hvor Norge deltar på lik linje med stormaktene i internasjonalt samarbeid og bestemmelsestagning. Det gir oss også et forhandlingskort i bilaterale relasjoner, som for eksempel med Kina og EU.

Videre gir denne statusen som «arktisk stat» fordeler i forskningssamarbeid, og det gir gehør i viktige saker som klimaendringer eller energisikkerhet. For lille Norge er derfor den enda mindre nordlige «periferien» blitt helt sentral i mange viktige politiske sammenhenger.


Søt patriotisme

Ord, titler og benevnelser er makt: Hvordan vi omtaler oss selv og andre både gir og tar muligheter til handling. Når makthavere taler om nord som Arktis er det derfor viktig at vi spør oss selv hvorfor.
Og videre, når de knytter nordområdepolitikk til for eksempel nasjonal polarhistorie er det også viktig at vi ikke ukritisk svelger alt vi får servert sammen med den søte patriotismen.

Nå som jeg selv har beveget meg gradvis nordover igjen etter studieår i sør har min egen arktiske bevissthet vært noe jeg har tatt med meg. Som doktorgradsstudent i England (i nord-England, vel og merke) er det nettopp Arktis, identitet og politikk jeg har valgt å fordype meg i. Hvordan påvirker identitet nordområdepolitikk, og vice versa, hvordan påvirker nordområdepolitikk identitet?


Å være arktisk

Selv om forskningsprosjektet mitt fokuserer på ansatte på statlig nivå har det også ført til en viktig innsikt for meg personlig: Når politikere og andre prater om det arktiske er det ikke alltid kun Ishav og kontinentalsokler det er snakk om. Det er også snakk om mennesker – rundt fire millioner spredt rundt det sirkumpolare nord. Og ja, disse menneskene – den arktiske befolkningen – er blant annet oss her i Nord-Norge. Med andre ord er det nettopp vi som blir påvirket av avgjørelser tatt om den mytiske, mystiske Arktis’ fremtid.

Om du ikke føler deg så spesielt arktisk i det daglige, håper jeg likevel at neste gang du blir konfrontert med enten en merkelapp eller geopolitisk henvisning dertil ikke umiddelbart avfeier det som henholdsvis ubetydelig eller hverdagsfjernt. Stopp opp, trekk inn den nordlige luften, og kjenn litt på det å være arktisk; det er tross alt oss det er snakk om.