Torghatten: Risikerer at ruter blir nedlagt

Endringene i arbeidsgiveravgiften kan få dramatiske følger for næringslivet i nord. – Det er for tidlig å konkludere, men det er klart at marginale ruter risikerer å bli nedlagt, sier konserndirektør Brynjar Forbergskog i Torghatten ASA.

Torghatten ASA, som driver transport med ferge, hurtigbåt, buss og fly i hele Norge, har ennå ikke fått oversikt over ekstrakostnadene med den økte arbeidsgiveravgiften, men er klar på at et «betydelig ekstrabeløp» ikke blir kompensert.

Widerøe rammes hardt

Det er godstransport på vei og driften til Widerøe, der Torghatten er største aksjonær, som i første omgang er særlig utsatt.

 – For flyselskapet Widerøe, der over 50 prosent av virksomheten er kommersiell, snakker vi om et tosifret millionbeløp som ikke ser ut til å bli kompensert, sier konserndirektøren i et intervju med nettavisen ABC Nyheter.

Det er bedrifter i Nord-Troms og Finnmark som merker endringene mest på kroppen. Her har arbeidsgiveravgiften vært lik null, mens full avgift er 14,1 prosent.

– Vi har tenkt å tilbakeføre de midlene vi får i merinntekt til de regionene de kommer fra. Men det er ikke enkelt å kompensere hver enkelt bedrift krone for krone, sa Solberg da saken var oppe til debatt i Stortingets spørretime 19. mars.

Drakamp mellom fylkene

I går var kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen  i Tromsø for å få innspill til hvordan transportnæringen i Nord-Norge kan kompenseres for å falle utenfor ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.

Flere nordnorske aviser skriver i dag at samferdselssjefene i Nordland, Troms og Finnmark gjorde sitt ytterste under møtet i går, for å sikre finansiering til ulike samferdselsprosjekter i de tre nordligste fylkene. 

Totalt skal regjeringen dele ut 1,6 milliarder kroner til nordnorsk næringsliv, for å kompensere for endringene i arbeidsgiveravgiften. Endringene trådte i gang i går. 

NHO har laget denne detaljerte oversikten over endringene.

Nordland krever halvparten

Som største vei- og næringslivsfylke i nord krever Nordland minst halvparten av pengene, er det klare budskapet fra Tove Mette Bjørkmo (Ap) som er fylkesråd for samferdsel. 

- Det er positivt at regjeringen ønsker innspill i arbeidet med kompensasjon. Det er også bra at bedriftenes økte utgifter vil bli kompensert krone for krone, sier hun.

- På den andre siden er det en utfordring at slike generelle tiltak ikke er treffsikre nok for den enkelte bedrift som rammes. Selv om veien blir bedre vil ikke dette vises i bedriftenes regnskaper på samme måte som den reduserte arbeidsgiveravgiften gjorde. Derfor er det viktig at regjeringen i statsbudsjettet kommer med mer treffsikre tiltak, sier Bjørkmo.

Laksen må frem

Hva de 1,6 milliarder kronene fra regjeringen gjelder, argumenterer hun med at næringstransporten i Nordland i dag hemmes på en rekke steder på grunn av dårlig fremkommelighet.
Bjørkmo trekker frem at  hver 10. laks som spises - på verdensbasis - har sitt opphav fra en bedrift i Nordland. Fisken landes og slaktes langt unna de globale markedene, og før den kommer dit må fisken enten fraktes på en ferge, fylkesvei, risvei, E6, fjelloverganger, jernbane eller med fly.

En annen viktig satsing er Ofotbanen.

Jernbaneverket og søsterorganisasjon Trafikkverket i Sverige skal nylig ha utarbeidet en rapport som viser at prisen for dobbeltspor på Ofotbanen nå anslås til å være langt lavere enn tidligere anslått. Kostnadene anslås nå til å ville ligge på rundt 9,7 millarder kroner.

- Regjeringen må prioritere dobbeltspor i det kommende statsbudsjettet, mener Bjørkmo.

Tjernfjellet og Bustneslia

Da statsrådene Jan Tore Sanner og Ketil Solvik-Olsen var i Tromsø i går, ba de spesielt om forslag til prosjekter som kan realiseres i løpet av de neste fire årene.

Fylkesrådet i Nordland ber regjeringen prioritere riksveg 77, med tunnel gjennom Tjernfjellet. De ber også om tiltak for å ruste opp E6 gjennom Nordland, E10 Narvik-Lofoten og riksvei 73 på strekningen Grane-Hattfjeldal. Langs disse strekningene er det åtte broer som i dag er "flaskehalser", både med tanke på bredde og tillatt last.

Prislappen for "Bropakken" alene er anslått til cirka 245 millioner kroner.

 Tunnel ved Bustneslia i Rana kommune må også prioriteres, mener Bjørkmo.

Hun viser til at Nordland i fjor eksporterte fisk for omlag 8,5 milliarder kroner, og rapporter fra blant annet Sintef spår en formidabel vekst innen norsk havbruk i årene som kommer. Mye av denne veksten er ventet å komme i Nord-Norge, minner hun om.

Tiltaket ved Bustneslia  anslås - foreløpig - til å ville koste et sted mellom 500-600 millioner kroner.