Arne O. Holm mener Tenk om Putin heller kunne danse

Det har vakt en slags oppsikt, mest blant pressefolk kan det se ut som, at den finske statsministeren Sanna Marin, har latt seg filme mens hun danser og gleder seg over livet. Videoene var private og aldri ment for offentligheten. Dit fant de likevel veien, kanskje som et resultat, skal jeg tro spekulasjonene, av russiske trollfabrikker.

Finner bryr seg ikke

Ferske meningsmålinger viser at finner flest ikke finner noe støtende eller noe som truer Finlands sikkerhet verken blant fotografier eller filmer av sin statsminister.

Selv har Sanna Marin, som med sine 36 år er en av verdens yngste, om ikke den yngste, regjeringssjefen, tatt oppstyret tungt. Forleden tok hun til tårer foran en folkemasse, som likevel hyllet henne. Presset har vært enormt, men så langt ikke ødeleggende for hennes politiske karriere eller hennes evne til å styre landet.

En både dansende og gråtende statsminister, med andre ord.

En statsminister, som mellom beklagelsene, også sender en beskjed til alle som er i politikken, eller interessert i politikk: Selv en politiker kan føle på savnet etter «glede, lys og moro».

Det siste er intet mindre enn et meningsfullt hjertesukk fra en fersk politiker som har stått støtt, først gjennom en pandemi, og deretter en krigførende nabo.

Nærmest omringet av politisk geriatri, har hun ledet Finland gjennom en lynrask prosess ut av alliansefrihet og inn i et Nato-fellesskap.

Omringet av geriatri

Jeg skriver omringet fordi hennes framtidige utfordringer ikke bare handler om å forholde seg til den krigende Vladimir Putin. En lovendring gjør at han kan bli sittende som president til 2036. Da vil han være 83 år.

Omringet, dersom Finlands Nato-søknad blir akseptert, og det blir den nok, fordi hun da vil møte 79 år gamle Joe Biden. Etter valget i USA i 2024 kanskje det som verre er, en 78 år gammel Donald Trump.

Å feste etiketten «glede, lys og moro» på de politiske maktmisbrukerne i USA eller Russland, vil være som å henge ei taklampe i nysnø. Sanna Marin representerer ikke bare en helt annen generasjon politikere enn de som dikterer verden. Hun har så langt også vist seg som en politiker som står for noe og som tar ansvar for det hun gjør.

Ulikt sine amerikanske og russiske kollegaer, stilte hun ikke til valg for å plage andre. Hun drømmer seg ikke tilbake til Middelalderen.

Glede og lys

Tvert imot forteller hun at hun midt i krigens mørke skygger har tillatt seg å være et menneske og følt på et savn etter glede og lys.

Fire av åtte arktiske regjeringssjefer er kvinner i alderen 36 til 55 år.  

Det er i og for seg ikke en garanti for noe som helst.

Men det bærer i seg et håp om ei framtid hvor statssjefenes nesegruse beundring av seg selv erstattes med respekt og forståelse for det folk de er valgt til å lede.

Statsoverhoder som danser med folket. Ikke tråkker på dem.