Svalbard får unntak fra nye Russland-sanksjoner

Norge har nå innført en tilpasset variant av EUs femte sanksjonspakke mot Russland som følger av dets krig mot Ukraina, kunngjør regjeringen i en pressemelding fredag.

EU vedtok denne pakken med straffetiltak 8. april, der et sentralt grep er å stenge EU-lands havner for russiskflaggede fartøy, med unntak tilknyttet medisiner, mat, energi og humanitære formål.

Storbritannia og Canada innførte et slikt forbud i mars, og i forrige uke meldte USA at det vil gjøre det samme.

I den norske etterfølgelsen av EUs sanksjonslinje, er det gjort unntak for Svalbard i lys av Svalbard-traktatens likebehandlingsprinsipp.

Russiske fiskefartøy skal også fortsatt kunne legge til kai ved norske havner. Havneforbudet vil dessuten «normalt heller ikke omfatte søk- og redningsfartøy eller forskningsfartøy», heter det i pressemeldingen. 

– Vi stenger havnene for russiskflaggede fartøy, men holder fortsatt havnene åpne for fiskefartøy. Det er viktig for Norge å hegne om fiskerisamarbeidet i Barentshavet og operativt bilateralt samarbeid om søk og redning. Så gjør vi unntak for Svalbard fordi Svalbard står i en særstilling, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Flere viktige hensyn

Tirsdag redegjorde statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) i Stortinget for regjeringens arbeid med spørsmålet om russiske fartøys adgang til norske havner.

 – Som tidligere kommunisert vil vi slutte oss til EUs beslutning om stenging av havner for russiske fartøy. Vi bruker tid til å gå grundig gjennom hvordan vi utformer og gjennomfører havneforbudet i Norge. Vi har Svalbard med forhold og regler som krever egne vurderinger, sa Støre og fortsatte:

– Vi må sørge for at vi kan opprettholde samarbeidet vi har med Russland om søk og redning, beredskap og sjøsikkerhet i de store havområdene i nord. Alle som ferdes langs kysten i nord er tjent med det.

– Som kyststater er Norge og Russland også forpliktet til å samarbeide om forvaltningen av fiskebestander vi har felles. Alle disse hensyn må tillegges vekt.

Særegne Svalbard

Svalbardtraktaten er en internasjonal avtale fra 1920 som gir Norge suvereniteten over Svalbard – samtidig som den sikrer alle land som har signert den visse rettigheter. 

Tore Henriksen, professor i rettsvitenskap og ekspert på havrett ved UiT Norges arktiske universitet. (Foto: UiT)

 

 

Blant annet har borgere og selskaper fra de totalt 46 underskriftlandene (inkludert Norge) lik rett til å oppholde seg på øygruppen og drive økonomisk virksomhet der, som fiske, fangst og gruvedrift. På disse områdene kan ikke Norge drive forskjellsbehandling basert på nasjonalitet.

High North News har tidligere denne uken snakket med Tore Henriksen ved UiT Norges arktiske universitet om de da varslede nye Russland-sanksjonene fra norsk side og Svalbards særstilling. 

– På Svalbard vil Norge tillate det russiske samfunnet å få nødvendige forsyninger, samt å skipe ut kull for ikke å komme på kant med forpliktelsene etter Svalbard-traktaten, sa Henriksen, som er professor ved Det juridiske fakultet og ekspert på havrett.

Med dette henviser han til den russiske gruvebyen Barentsburg på Svalbard.

I nevnte sanksjonspakke innførte også EU importforbud mot russisk kull. 

Med hensyn til vareimport på Svalbard, skal det fra mai innføres tollkontroll i Longyearbyen for å unngå at Svalbard skal kunne fungere som «smutthull» for inn- og utførsel av sanksjonsbelagte varer til og fra Russland. Regjeringens forslag om at tolloven nå også skal gjelde øygruppen, ble vedtatt av Stortinget tidligere i april.

Fiskevernsonen rundt Svalbard

Fiskevernsonen rundt Svalbard. (Utklipp fra Kartverkets oversikt over Norges maritime grenser).

Foruten gruvedrift, er det blant annet russisk fiskerivirksomhet i farvannet rundt Svalbard.

Men ettersom det på generell basis ikke er lov å drive organisert fiskeri med mottak og foredling på Svalbard, landes det verken fisk fra russiske fartøy eller andre lands fartøy der.

Når det gjelder fiskeri rundt Svalbard, kan samtidig et norsk havneforbud mot russiske fartøy vanskeliggjøre håndtering av mulig uenighet i fiskevernsonen rundt øygruppen.

Dette påpeker Andreas Østhagen, seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI), som High North tidligere har snakket med rundt mulige sanksjoner mot russiske fartøy. 

Den norske fiskevernsonen er noe omstridt blant fiskeristater som er tilsluttet Svalbardtraktaten, blant annet Russland og EU-land. (I går kunne samtidig Nærings- og fiskeridepartementet melde om oppnådd samforståelse med EU rundt fiske i denne sonen). Det offisielle russiske standpunkt er at farvannet rundt Svalbard er internasjonalt.

I praksis respekteres i stor grad norsk fiskeriregulering- og tilsyn fra russisk side, men det har forekommet konfliktsituasjoner der russiske fiskefartøy har motsatt seg Kystvaktens myndighetsutøvelse.

– Konfliktfylte situasjoner kan oppstå, ikke nødvendigvis fordi den russiske stat ønsker det, men fordi fiskere og fiskeredere motsetter seg den norske tilnærminga i Svalbardsonen. Dersom den russiske staten blander seg inn i dette, kan det bli en større krise for Norge slik situasjonen er i dag, sa Østhagen.

Fiskerisamarbeid i tynn tråd?

Et aktuelt spørsmål, som også lå i underteksten for Støres nevnte redegjørelse, har vært om sanksjonering av russiske fartøy og særlig fiskebåter vil kunne rokke ved det viktige norsk-russiske fiskerisamarbeidet.

Norge og Russland har siden 1970-tallet samhandlet om forvaltningen av felles fiskebestander i Barentshavet, som verdens største torskebestand.  

Nå vet vi som nevnt at fiskebåter unntas fra havneforbudet, mens russiskflaggede skip over 500 bruttotonn som seiler kommersielt i internasjonal fart, yachter og enkelte lystfartøy og fritidsfartøy vil fra 7. mai ikke få anløpe norske havner.

Nordøstarktisk torsk (skrei) er verdens største torskebestand. (Foto: Per Harald Olsen/NTNU).

Henriksen hadde følgende kommentar til regjeringens lengre vurderingsprosess rundt innføringen av havneforbudet:

– Norge hadde ikke trengt å avvente EUs vedtak av den siste sanksjonspakken for å ta en egen beslutning rundt havneforbudet, men er norske myndigheter er tydelig forsiktige med å gjøre noe som kan påvirke den norsk-russiske fiskeriforvaltningen negativt.

Som flere andre, er havrettseksperten ved UiT bekymret for dette samarbeidets framtid.

– Vi vet ikke hvordan det vil gå med fiskerisamarbeidet, også i lys av utestengelsen av Russland fra Det internasjonale havforskningsrådet. Denne internasjonale organisasjonen spiller en viktig rolle ved at det gir kvoteråd til Norge og Russland for torskebestanden. Hvilket vitenskapelig grunnlag skal de nå basere sine beslutninger på? spør han.    

«En dramatisk fiskeripolitisk beslutning», sa Geir Hønneland, forskningsprofessor ved FNI, til High North News da denne utestengelsen ble vedtatt i slutten av mars.

Men samtidig færre «skjær i sjøen»?

Når det gjelder norsk oppfølging av EUs sanksjonslinje og fiskerisamarbeidet, påpekte Henriksen samtidig at det ikke nødvendigvis er så mange vanskelige problemstillinger som man i utgangspunktet kunne tro.

– Slik jeg forstår det, åpner EU i den siste sanksjonspakken for at det fortsatt kan ilandføres hvit fisk som unntak fra importforbudet mot russisk sjømat, sa UiT-professoren og fortsatte:

– Dette vil kunne bidra til å løse noen av dilemmaene som norske myndigheter står overfor, siden det gir rom for at russiske fartøy fortsatt kan lande fangster i norske havner uten at Norge framstår som en frihavn.

Dette mulighetsrommet har regjeringen nå ivaretatt i sin utforming av sanksjonspakken.

Opposisjonspartiet Venstre, som tidligere har kritisert regjeringen for å bruke for lang tid på innføringen av havneforbudet, mener at det nå vedtatte forbudet har et for stort hulrom og at det også må gjelde russiske fiskebåter, melder NRK.