Arne O. Holm mener Støyen fra en kjedelig skattedebatt må ikke overdøve alvoret vi står i

Read in English.

Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Siden den gang har våpenprodusentenes aksjekurs skutt i været, i takt med stadig mer kostbare offentlige bestillinger. En tragisk utvikling, men like fullt en realitet.

I nord trues industrien langs kysten av kvotenedgang, og korrigert for ukrainske flyktninger, fortsetter folketallet å synke.

Atomvåpen

I tillegg til eksport, er Norges grense til Russland drivkraften bak veksten. Bak den russiske grensa, noen kilometer fra Norge, ligger Russlands atomvåpenarsenal og en atomflåte som truer USA.

– Dette, sa tidligere general Harald Sunde, i et foredrag i Narvik sist torsdag, er det eneste området hvor Russland er en supermakt.

Av samme grunn er nordområdene Norges viktigste strategiske område. Slik vil det alltid være. Det er ikke en pandemi som går over med vaksiner.

Forsvarsindustri er mer enn produksjon av våpen. Mellom 70 og 80 prosent av Forsvarets behov produseres av sivilsamfunnet, som mat, helse, internett og biler, for å nevne noe.

Det er her nordnorsk næringsliv vil ha en bit av kaka. Utfordringen er at bedriftene er små og ligger langt fra beslutningstakerne. I stedet for samarbeid, er markedet rigget for konkurranse. Da taper nordnorsk næringsliv, og derfor kjøper Forsvaret i Finnmark brød fra Drammen i stedet for i lokale bakerier.

Forsvarets nærområde

Det er altså ikke et konkurransefortrinn å være i Forsvarets nærområde, der militærøvelsene gjennomfører. Enten øvelsene forgår på land, i lufta eller til havs er det i nord det skjer.

Arctic Frontiers, sammen med Troms og Nordland fylke, i tillegg til Kupa, et nordnorsk konsulentselskap, stilte forleden spørsmålet om hvordan nordnorsk næringsliv kan koble seg på de investeringene som nå kommer når totalberedskapen i nord skal rustes opp. En slik opprustning står høyt, om enn ikke øverst, på de fleste politiske partiers prioriteringsliste.

Men fortsatt er det støyen fra en aldri hvilende skattekrangel som dominerer det politiske ordskiftet. Det er derfor både prisverdig og nødvendig med et nordnorsk initiativ som løfter realitetene vi står i inn i politikken.

Det er alvor nå

Da den tidligere generalen Harald Sunde i juni 2023 smalt Totalberedskapskommisjonens rapport på bordet til regjeringen, sto konklusjonen malt med store bokstaver allerede på omslaget: Det er alvor nå.

Alvoret handler først og fremst om å gjøre nordområdene i stand til å stå imot fiendtlige angrep enten de er hybride eller skjer med våpen. En avgjørende del av den sivile delen av vår totalberedskap vil nettopp være å sette spor i regnskapene til nordnorsk næringsliv.

Forsvaret er avhengig av et solid næringsliv, helsevesen, infrastruktur og sivilbefolkning i nord. Det er gjentatt, ikke til det kjedsommelige, men ofte nok, ikke minst av forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Vi kan krangle om den militæroperative verdien av lokalisering i nord. Verdien av investeringsevne og overskudd i nordnorske bedrifter er udiskutabelt.

Erfaringene fra oljeindustrien viser at det er nødvendig å ta tidlige grep for i det hele tatt bli en del av verdiskapingen. 

Politisk fravær

Andøya Spacecenter og Kongsberg Satellite Service er selskaper som allerede er innlemmet i forsvaret. Spørsmålet som leter etter et svar er altså hvordan det private næringsliv kan bli en del av den totale forsyningskjeden i en verden som ruster seg for krig.

Norges to største våpenprodusenter, Kongsberggruppen og Nammo, glimret med sitt fravær på konferansen.

Til gjengjeld var både Forsvaret og europeiske og amerikanske giganter innenfor forsvarsindustrien til stede.

Fraværende var også toppledelsen i Troms og Nordland fylke. Jeg håper både fylkesrådsleder Svein Øien Eggesvik i Nordland og leder av fylkesutvalget i Troms, Kristina Torbergsen, hadde gode grunner for å velge bort en slik arena.

Finnmark har av grunner jeg ikke kjenner til valgt å stå utenfor dette initiativet. Den ellers så framoverlente fylkesordfører Hans-Jacob Bønå bør ha gode grunner for et slikt valg.

Kompetansen ble mer enn godt nok ivaretatt av Mari Siljebråten, leder av Transportkomiteen i Troms, og Aina Johanne Nilsen, fylkesråd for finans og organisasjon i Nordland. Argumentene deres ble definitivt hørt av både forsvar og industri, men selgerne i europeisk våpenindustri vil gjerne føye til møter med toppolitikere når de kommer hjem og rapporterer til sjefene. Som for eksempel Tobias Wuertz fra Thyssenkrupp Marine System, et selskap med 98.000 ansatte i 47 land og en omsetning på 35 milliarder euro.

Nasjonal sikkerhet

For en ting er sikkert. Skal nordnorsk næringsliv ta del i de framtidige investeringene kreves det politiske beslutninger og politisk vilje.

Vi vet allerede nok om hva de forskjellige partiene mener om formuesskatt.

Men vi vet lite om hvordan de gigantiske investeringene i totalforsvaret skal komme næringslivet i vårt viktigste strategiske område til gode.

Det handler ikke om milde gaver. Det handler om nasjonal sikkerhet.