Russiske vennskapsbyavtaler: Sortland om russisk vennskapsbyavtale: – Vi må hegne om folk-til-folk-arbeidet
Sortland bystyre diskuterte vennskapsbyavtalen med den russiske byen Montsjegorsk 10. november. (f.v) Tove Mette Bjørkmo (Ap), ordfører Karl-Erling Nordlund (Sp) og Christoffer Ellingsen fra Rødt til høyre. (Skjermdump)
– Vi må fortsette å arbeide for demokratiske verdier og håpet om fred og tro på en ny tid etter krigen. Da kan vi ta opp vennskapsavtalen igjen og se om det er muligheter for samarbeid og dialog, sier Berit Tunstad i Sortland Senterparti under en debatt om russiske vennskapsbyer torsdag. Det er ikke aktuelt for Sortland kommune å si opp den allerede fryste samarbeidsavtalen.
Etter at flere nordnorske kommuner har uttalt seg om vennskapsavtaler med russiske byer i lys av krigen i Ukraina, var turen kommet til Sortland kommunes styremøte 10. november.
Sortland stilte vennskapsavtalen med den russiske byen Montsjegorsk i bero i mars, etter anbefalinger fra både nasjonalt hold, Nordland fylke og Barentssekretariatet. Og i kommunestyret torsdag, var ordfører Karl-Erling Nordlund (Sp) klar på at denne avgjørelsen står ved lag.
Ordfører i Sortland kommune, Karl-Erling Nordlund (Sp). (Foto: Sortland kommune)
– Utfra rådene vi har fått og det vi har konkludert med i tiden som har gått fra Russlands angrep på Ukraina, har Sortland kommune i tråd med nasjonale signaler ikke hatt noen form for kontakt med Montsjegorsk, sier Nordlund.
Det var Toine Sannes, nestleder i Miljøpartiet de grønne (Mdg) Nordland, som leverte en interpellasjon til kommunestyret med ønske om debatt om vennskapsbyavtalen på bakgrunn av mediedekningen den siste tiden.
Tro på en ny tid
Det var bred enighet blant medlemmene i kommunestyret om å fortsette og hegne om folk-til-folk-samarbeidet med Russland.
Politikere bør være forbilder og bygge folk-til-folk-relasjoner
– Å avslutte vennskapsbyavtalen formelt har ingen praktisk betydning for Putins politikk og krigshandlinger, sier Berit Tunstad i Senterpartiet, og peker på det faktum at regjeringen har valgt å beholde sine bilaterale avtaler med Russland.
– Avtalene er stilt i bero eller fryst. Det samme bør gjelde vår vennskapsavtale med Montsjegorsk. Vi må fortsette å arbeide for demokratiske verdier og håpet om fred. Vi må tro på en ny tid etter krigen. Da kan vi ta opp vennskapsavtalen igjen og se om det er muligheter for samarbeid og dialog, sier Tunstad.
Handler om folk-til-folk
Sp-politikeren fikk støtte fra Christoffer Ellingsen i Rødt Sortland, som mener det er viktig at kommunen holder fast på at det er folk-til-folk-kontakt som ligger i vennskapsbyavtalen. Ikke minst for å gå foran som et godt eksempel som politisk ledelse.
– Vi må se på alle muligheter for kontakt med det russiske folket, uavhengig av styresmakter der. Vi har hørt at det har vært gnisninger mellom russere og ukrainere i Norge, også her hos oss, som vi ikke er tjent med. Vi som politikere bør være forbilder og prøve å bygge folk-til-folk-relasjoner, også i vårt nærmiljø der vi ser dette, sier Ellingsen.
Vi har gjort dette på en bra måte
– Vi må bygge på folk-til-folk-samarbeidet så snart det er mulig og ikke avvise enhver kontakt med russere fordi de har styresmakter som har gått til okkupasjon og begått terrorovergrep mot et naboland, avslutter Rødt-politikeren.
Fylkessekretær for Nordland Tove Mette Bjørkmo (Ap). (Foto: Nordland Ap)
Følger Vardøs eksempel
Tove Mette Bjørkmo i Arbeiderpartiet trakk fram at flere kommuner velger å fryse samarbeidet i stedet å si opp avtalene, i håp om å gjenoppta samarbeidet etter krigen. Hun viste også til High North News sitt intervju med Vardø-ordfører Ørjan Jensen (Mdg), som mener det er uheldig at enkeltkommuner utformer sin egen utenrikspolitikk.
– Det beste ville være nasjonale anbefalinger som sikrer mer enhetlig behandling av vennskapsbyavtaler, sa Jensen til HNN.
Han mente at Putin oppnår akkurat det han ønsker, nemlig å skape splid i befolkningen.
– Så vi har gjort dette på en bra måte, mente Tunstad.
Saken fortsetter under
Het debatt
Avtalene nordnorske byer har med Russland har vært en het potet den siste tiden siden Tromsø kommune enstemmig valgte å si opp vennskapsavtalene med Murmansk og Arkanghelsk.
Kort etter meldte Bodø kommune at de beholder avtalen med Vyborg, og heller fortsetter å fryse samarbeidet.
– Vi velger å fryse avtalen med et håp om at vi får slutt på krigen og at vi kan snakke sammen igjen, sa ordfører i Bodø kommune, Ida Pinnerød (Ap) til NRK.
– Å sette vennskap med det russiske folk på sanksjonslista mot Russland er både naivt og korttenkt, mener sjefredaktør i HNN, Arne O. Holm i en kommentar i HNN.
– I stedet bør vennskapsavtaler mellom norske og russiske byer brukes for å vise at vi som demokratier er i stand til å skille mellom despoten Vladimir Putin og hans folk.
Montsjegorsk ligger på Kolahalvøya i Murmansk oblast med en befolkningen var i 2002 på litt over 52 000. Den arktiske byen er senter for nikkel- og kobberproduksjon, og det russiske luftforsvarets Montsjegorsk flybase ligger like nordøst for byen. Byen er også kjent som et aktivt vintersportssenter.
Andre nordnorske kommuner med russiske vennskapsbyer er:
- Vardø - Severomorsk
- Hamarøy - Kirishi
- Gildeskål - Lodeynoye Pole
- Vefsn - Volkhov
- Steigen - Podporodge
- Ballangen -Tosno
- Alta - Apatity
- Tromsø - Murmansk, Arkanghelsk og Nadym (nå sagt opp)
- Bodø - Vyborg
Vennskapsby:
Vennskapsbyer er et samarbeid mellom to byer, kommuner, fylker eller områder som har som mål å fremme menneskelig kontakt og knytter kulturelle bånd.
Det moderne konseptet vennskaps- eller tvillingby kom etter andre verdenskrig i 1947.
I de nordiske land ble mange vennskapsbyer etablert på 1940–1950-tallet for å styrke den nordiske kontakten.
Målet var som nevnt å knytte kontakt og utveksle kultur. Dette skulle virke forsonende på stater og byer som tidligere hadde vært fiender. Det skulle også oppmuntre til handel og turisme.
Målet er økt kunnskap om land og leveforhold hos hverandre, og også bevissthet om egen situasjon og rolle i verden.
I moderne tid har opplegget med vennskapsbyer i økende grad blitt benyttet for å opprette strategiske og internasjonale forbindelser mellom vennskapsbyer.
To vennskapsbyer har ofte, men ikke alltid, lignende karakteristika: lignende geografiske forutsetninger, lignende historie eller næring og vennskapsbyer har ofte omtrent samme befolkningsstørrelse.
For å styrke den europeiske identitet har Den europeiske union siden 1989 gitt økonomisk støtte til prosjekter knyttet til europeiske vennskapsbyer.
Kilde: Wikipedia
