Forskerportrettet: Sikkerhetsforsker Troy Bouffard understreker viktigheten av relevant og anvendbar forskning
Dr. Troy Bouffard var i Bodø for Arktisk råds Arctic Emergency Management-konferanse. Han presenterte sitt arbeid med skogbranner under tittelen: "Arctic Wildland Fire and Mitigation: Understanding, Implementation, and Future Directions."
Bodø (High North News): Dr. Troy Bouffard, universitetslektor i arktisk sikkerhet ved University of Alaska Fairbanks, jobber for at forskningen hans skal være meningsfull og relevant for verden vi lever i. – Hvis jeg ville at forskningen min skulle bety noe, så måtte jeg finne ut hvordan arktisk sikkerhet kan knyttes nasjonal sikkerhet, sier han til HNN.
– Forskere vil at forskningen deres skal bety noe, men de vet ofte ikke hvordan de skal få det til, sier Dr. Troy Bouffard til High North News.
– Det foregår masse forskning uten en direkte vei til anvendelse. Og mange vet ikke hvordan de skal gjøre forskningen sin viktig for operasjonelle formål. De snakker ikke det samme språket. Men jeg kan disse språkene.
Bouffard er universitetslektor i arktisk sikkerhet ved University of Alaska Fairbanks, direktør ved Center for Arctic Security and Resilience (CASR), prosjektmedlem i Arktisk Råds arbeidsgruppe for beredskap, og tidligere arktisk rådgiver for den amerikanske senatoren for Alaska, Lisa Murkowski.
HNN møter forskeren under Arktisk råds bereskapskonferanse Arctic Emergency Management Conference i Bodø. Der presenterte han sitt arbeid med arktiske skogbranner og forebygging som en del av Arktisk råds arbeidsgruppe for beredskap (EPPR).
Bouffard havnet i Alaska gjennom militærtjenesten sin og det ble starten på en livslang interesse for Arktis. Etter å ha pensjonert seg fra militæret bosatte han seg i USAs arktiske stat, hvor han har jobbet med arktisk sikkerhet og politikk i 21 år.
– Militæret sendte meg hit og så bestemte jeg meg for å bli, sa Bouffard og forklarer at han så et stort tomrom i forskning på arktisk sikkerhet fra et operasjonelt standpunkt og bestemte seg for å skape sin drømmejobb.
Symbiosen mellom politikk og forskning
Forskeren har en mastergrad i arktisk politikk og en doktorgrad i arktisk forsvar og sikkerhet, men startet som en medarbeider i Alaskas delstatsforsamling for å "lære om staten." Men det politiske arbeidet var ikke for han og han forlot jobben så fort han følte at han hadde lært nok.
Bouffards forståelse av hvordan politiske prosesser fungerer har gjort ham i stand til å formidle forskningen sin og påvirke arktisk politikk.
– Jeg innså at jeg jobbet ved en institusjon som var den mest publiserte og siterte i akademia når det gjelder arktisk forskning. Men vi visste ikke hvordan vi skulle dele det eller gjøre det meningsfullt for nasjonen.
Etter hvert som Arktis fikk større politisk betydning, fikk universitetet flere og flere besøk fra nasjonens ledere. Men når hver enkelt forsker mener at deres forskning er viktigst og burde prioriteres i den nasjonale sikkerheten, så er det lett å forsvinne i mengden.
– Nasjonal sikkerhet legger føringene for all beslutningstaking både nasjonalt og internasjonalt. Så jeg har lagt vekt på at alle mine fokusområder, forskning, og emner skal baseres på en solid forståelse av hvordan nye arktiske sikkerhetsrelaterte spørsmål kan kobles til nasjonal sikkerhet. For hvis du vil at det skal bety noe, så må du det, sier forskeren.
At Arktis ble inkludert i vår nasjonale sikkerhetsstrategi var et stort steg fremover.
Arktis i USAs nasjonale sikkerhetsstrategi
Bouffard trekker spesielt frem arbeidet med å få Arktis inkludert i USAs nasjonale sikkerhetsstrategi fra 2022.
– At Arktis ble inkludert i vår nasjonale sikkerhetsstrategi, vårt viktigste dokument, for første gang i 2022 var et stort steg fremover, sier han.
Bouffard forteller at det var frustrerende å ikke få noe respons fra Kongressen på viktige arktiske spørsmål før de arktiske formuleringene ble lagt til i strategien.
– Å få inkludert de formuleringene var mitt største mål under COVID. Jeg visste at det ville forandre alt og det gjorde det også, forklarer han og legger til:
– Det gjorde at andre departement fulgte etter og det har virkelig hjulpet oss. Det har også gjort at USA er en bedre partner og leder i Arktis sammen med andre nasjoner.
Kort tid etter ble Bouffard utnevnt til arktisk rådgiver for senator Lisa Murkowski (R), som han beskriver som en leder på alt som gjelder Arktis nasjonalt, men også internasjonalt. Han jobbet for senatoren i ett år, hvor han bidro med det arktiske perspektivet for hvert politiske område.
Arktisk forskning er ikke lengre en enhet.
Russisk kontroll over Den nordlige sjøruten
Bouffard forklarer at noe av hans viktigste forskningsarbeid innebærer å forklare hva Den nordlige sjøruten (NSR) betyr for Russland og resten av verden.
– Russland prøver å gjøre noe med NSR som ikke er blitt gjort noe annet sted før, nemlig å kontrollere overflatevannet langs hele ruten og hele veien ut til den eksklusive økonomiske sonegrensen, 200 nautiske mil utenfor kysten, sier Bouffard.
– Normen er at nasjonalstaten har rimelig kontroll innenfor 12 nautiske mil, men så og si ingen kontroll utover det. En stat kan ikke diktere adgang til overflatevannet utenfor 12 nautiske mil, men Russland prøver å få kontroll helt ut til 200 nautiske mil.
Han forklarer at Russland bruker artikkel 234 i FNs havrettskonvensjon (UNCLOS), som har et kort avsnitt om isdekket farvann, for å argumentere for at de burde kunne lovlig kontrollere farvannet utenfor 12 nautiske mil.
Artikkel 234 i UNCLOS om 'isdekkede områder'
"Kyststatene har rett til å vedta og håndheve ikke-diskriminerende lover og forskrifter for å hindre, begrense og kontrollere havforurensning fra skip i isdekkede områder innenfor grensene for den eksklusive økonomiske sone, der særlig harde klimatiske forhold og is som dekker områdene størstedelen av året, skaper hindringer eller usedvanlig store farer for skipsfarten, og forurensning av det marine miljø kan føre til betydelig skade på eller uopprettelig forstyrrelse av den økologiske balanse. Slike lover og forskrifter skal ta tilbørlig hensyn til skipsfarten og til vern og bevaring av det marine miljø, basert på det beste vitenskapelige materiale som foreligger."
– Russland sier at man må ha tillatelse for å komme til disse farvannene, noe som er definisjonen av indre farvann. USA sier at dette aksepterer vi ikke og jeg har jobbet mye, også sammen med andre, for å finne måter å bekjempe dette på lovlig vis.
Bouffard forteller at han har likt å jobbe med å bygge en sterk sak for USA, både for folkerettslige og operasjonelle lovformål, og å se at forskningen hans har direkte innflytelse på nasjonal politikk.
– Jeg ender opp med å forske på veldig relevante spørsmål hele tiden og jeg liker den tilnærmingen til ting, sier forskeren.
– Ting kan skje veldig fort i den politiske og strategiske verdenen, men uutholdelig sakte i forskningsverdenen. Det handler bare om å få det til å fungere.
– Hvis jeg må finne ut hvordan man kan fikse noe innen neste uke, så liker jeg det, det er min komfortsone, sier forskeren og legger til at et slikt press ikke er normen i forskningssektoren.
– Men alle har forskjellige formål. Å bevege seg i takt med relevans kan øke risikoen for å gjøre feil og det kan være smertefullt for en akademiker og rådgiver.
High North News møtte Dr. Troy Bouffard i Bodø på Arktisk Råds Arctic Emergency Management Conference.
Avlive arktiske myter
Bouffard forteller at mye av hans tidlige arbeid besto av å avlive arktiske myter og spesielt to vedvarende narrativer.
Det ene var kappløpet om arktiske ressurser, spesielt etter at Russland plantet flagget sitt på havbunnen på Nordpolen i 2007 og etter undersøkelser som viser at den arktiske isen smelter og dermed gjør rike olje- og gassressurser tilgjengelige.
– Media la det fram som om det var førstemann til mølla, men det er ikke sånn det fungerer. Minst 90% av arktisk olje og gass ligger bak suverene grenser. Det er ikke 'fritt fram', det er regelrett feil, sier Bouffard.
Den andre myten var hvordan global skipsfart kom til å endre seg og at alle ville ta den korte ruten gjennom Arktis.
– Det er ikke mulig. Det er ikke slik globale skipsfartselskaper fungerer og havisen vil sette en stopper for dette i den virkelige verdenen.
Bruddet med Russland
På spørsmål om utfordringene som arktisk forskning står overfor, vektlegger Bouffard hvordan Ukraina-krigen fortsetter å gjøre skade på arktisk forskning. All arktisk forskningssamarbeid med Russland gikk tapt etter fullskalainvasjonen.
– Arktisk forskning er ikke lengre en enhet, sier han og fortsetter:
– Vi hadde noe bra. Alt vi produserte var den endelige og autoritative versjonen. Det var ikke noen konkurranse om hvem sin forskning som var best og slik er det ikke lengre.
Kina elsker dette.
Den nye Trump-administrasjonen i USA har satt i gang masseoppsigelser og kutt i finansiering for amerikansk arktisk forskning og mange er bekymret for at Kina vil fylle tomrommet etter USA.
– Vi burde absolutt være bekymret for Kina, ja. Fins det et tomrom, så kommer noe til å fylle det og vi kommer ikke til å være fornøyde når det er Kina som gjør det hver eneste gang, sier Bouffard og legger til at det er vanskelig å forstå bakgrunnen for hvorfor disse valgene tas av den nye administrasjonen.
Forskeren uttrykker bekymring for kuttene i finansiering generelt og sier at penger får ting gjort som ikke kan defineres eller kvantifiseres. Han mener at dette kan føre til eksponentielle skader på USAs relasjoner.
– Hvis vi ikke står for pengene, hvem gjør det da? Kina elsker dette, sier Bouffard.
– Jeg har derimot tro på systemet vårt, at det vil overleve og korrigere seg selv som det lengstlevende demokratiet på kloden slik at jeg kan fokusere på arbeidet mitt.
