Forskerportrettet: – Regjeringen 'grønnvasker' norsk svalbardpolitikk

Svalbardforsker Tiril Vold Hansen (28) fullførte nylig doktorgraden sin ved Nord universitet. Arbeidet 'Power and Interests in Norway's Svalbard Policies' ble forsvart like før jul og Hansen har allerede begynt i ny jobb ved Nordlandsforskning hvor hun får jobbe videre med temaet hun er blitt ekspert på, nemlig norsk svalbardpolitikk.

HNNs forskningsjournalist møter Hansen i sentrum av Nord universitet for å snakke om hennes doktorgradsprosjekt og veien videre. Hun kan fortelle om hennes viktigste forskningsfunn som viser at norske myndigheter har skjulte motiver bak miljøreguleringene på Svalbard. I tillegg reflekterer hun rundt hvordan det har vært å balansere forskningsrollen og et politisk engasjement.

– Jeg har ikke tro på at det er mulig å være absolutt nøytral. Det er nok viktig å være åpen om hvor man står. For min del har ikke mitt politiske engasjement satt noen begrensninger så langt, men jeg kan se for meg at man kan oppleve negative konsekvenser, at ikke alle vil snakke med deg eller at du ikke får tilgang til alle områdene du ønsker å forske på, sier hun.

Veien inn i Svalbardforskningen

Forskeren forteller at veien inn til svalbardforskningen startet i Bodø under bachelorstudiet i statsvitenskap. Tiril kommer fra Offersøya i Alstahaug kommune og startet utdanningen sin ved Nord universitet. Der hadde hun i stor grad mulighet til å sette sammen fagkombinasjonen selv og da falt valget på blant annet nordområde-emner. 

Forskeren fortsatte på masterstudie i Oslo etter endt bachelorgrad ved Nord universitet. Der fikk hun en masterstipendiatplass ved Fridtjof Nansens institutt og skrev masteroppgave med veiledning fra noen av de mest prominente svalbardforskerne i Norge.

Hansen satt på denne tiden som nestleder i Rød ungdom, noe hun sier var hovedgrunnen til at hun flyttet til Oslo. Men nysgjerrigheten og engasjementet for Svalbard vokste og da det dukket opp en doktorgradsutlysning fra Nord universitet kom hun tilbake til Bodø.

Var ditt engasjement for Nordområde-forskning noe du hadde med deg fra starten av?

– Jeg tror det handler litt om at når man kommer fra nord selv, så er det naturlig at man syns det er viktig med fokus på nord, både politisk og i forskning. 

Kombinere politikk og forskning

Hvorvidt forskere kan være politisk engasjerte har tidvis vært et betent tema. 

I Hansens digitale profiler presenteres hennes politiske engasjement side om side med forskningen hun bedriver. Med bakgrunn i Rød ungdom og en nåværende rolle i Rødt Bodø, har hun reflektert over balansen mellom forskning og politisk engasjement.

Har det vært et problem å kombinere politikk og forskning?

– Det er noe jeg prøver å finne ut av. Det er ikke så rart at man er interessert i ting fra både et faglig og et mer personlig perspektiv. For meg har dette gått hånd i hånd fra starten av. 

Som statsviter sier det kanskje seg selv at forskeren har interesse for politikk. 

– Dette var noe jeg tenkte på under doktorgradsprosjektet også, om mitt politiske engasjement i miljøpolitikk kom til å ha en negativ effekt for eksempel i møte med de som jobber i kullindustrien, forteller hun.

Under et intervju med noen som jobbet i gruveindustrien opplevde hun at intervjuobjektet hadde gjort litt research og sett at hun hadde et banner med 'Nei til gruvedumping!' på Facebook-profilen sin. Det hadde imidlertid ingen negativ påvirkning på intervjuet og ble heller en humoristisk inngang til samtalen.

– Nøkkelen er nok å være reflektert rundt dette. Det er naturlig å ha politiske meninger, det har alle, sier hun.

'Grønnvasking' av Svalbard-politikken

Selv om det kanskje er spørsmålet forskere liker minst, drister journalisten seg til å spørre om hva Hansens viktigste funn er. Hun har imidlertid god kontroll på medias modus operandi og har sammenfattet sin 3 år lange forskning til tre hovedpunkter.

– Norske myndigheter bruker miljøpolitikk for å fremme sine geopolitiske interesser. Helt konkret ønsker de å fortsatt ha full norsk suverenitet på Svalbard og de mener norsk tilstedeværelse er viktig for å oppnå akkurat det, forklarer hun og fortsetter:

– Det andre funnet er at denne strategien gjør at norske myndigheter kan støtte om om sine suverenitetsinteresser samtidig som de prøver å unngå en internasjonal debatt om hvem som har rett til å være og bedrive aktivitet på Svalbard. De prøver å unngå en geopolitisk Svalbard-diskusjon.

Hansen mener det er en 'grønnvasking' av geopolitikk - selv om innføring av miljøreguleringer selvfølgelig handler om å ta vare på naturen, er det også en måte å understøtte norske geopolitiske interesser på uten å si det helt tydelig. 

Det fulle og hele motivet bak miljøpolitikken på Svalbard skal altså gå under radaren og forskeren mener at dette kan gå under grønnvasking da formålet bak ikke er uttalt.

– Det siste funnet er at denne strategien fører til mye lokal frustrasjon. Det blir misnøye i lokalsamfunnet når politikerne ikke er tydelige på hva som ligger til grunn for reguleringene. Men det ser ut til at norske myndigheter foretrekker den lokale frustrasjonen fremfor en internasjonal Svalbard-debatt. 

Et mål om tydelighet i Svalbardpolitikken

På spørsmål om hva Hansen håper at forskningen hennes kan bidra med, forteller hun at hun ønsker at den kan være oppklarende for både lokalbefolkningen på Svalbard og norske myndigheter.

– Jeg håper at doktorgradsprosjektet kan tydeliggjøre for lokalbefolkningen hvordan myndighetene tenker og hvordan de vektlegger ting. At det kan nøste opp i hvorfor ting blir så frustrerende, sier hun og legger til:

– Kanskje kan norske myndigheter også ta til seg at de må være mer åpen, tydeligere, og bedre i kommunikasjonen sin når de gjør endringer som har stor innvirkning på folk sine liv og livsgrunnlag. At de også kan lære litt av det. 

Veien videre

Hansen har nettopp startet i sin nye jobb ved Nordlandsforskning. Der skal hun fortsette å forske på Svalbard, men hun har samtidig et ønske om å utvide kompetansefeltet sitt.

– Jeg skal jobbe videre med Svalbard, men håper også på å bredde ut min kompetanse litt. Samtidig er Svalbard-politikk relevant for problemstillinger mange andre steder.

Nå gleder også forskeren til å ta fatt på prosjekter hvor samarbeid med andre får en større plass i arbeidshverdagen etter tre år med hovedansvar for eget forskningsprosjekt.