Forskerportrettet: – Før man kan handle må man føle

Read in English.

Henning Howlid Wærp er professor i nordisk litteraturvitenskap ved UiT – Norges arktiske universitet og har gjennom sin forskning løftet litteraturperspektivet i nordområdeforskningen. 

HNN møtte Wærp under konferansen Arctic Frontiers 2025 i Tromsø. Der deltok han i en panelsamtale om kvinneblikket i polare strøk i forbindelse med utstillingen Tidslag – Hverdagsliv på Svalbard. 

Utstillingen kan oppleves på Nordnorsk kunstmuseum fra 25. januar til 5. oktober og fremstiller tre generasjoners opplevelse av hverdagslivet på Svalbard fra 50-tallet til 90-tallet. Panelsamtalen i forbindelse med utstillingen var et av få arrangementer med fokus på kultur under den arktiske konferansen.

I likhet med utstillingen har Wærp tatt sikte på å utvide bildet av nord og Arktis i sin forskning på polarlitteratur. For hvordan har egentlig litteraturen påvirket hvordan vi ser på nord og menneskene som bor der? Og hvilken rolle kan den spille i dag?

Wærp er opprinnelig fra Kongsberg, men reiste nordover til Tromsø på jakt etter en undervisningsstilling og flere muligheter – kanskje i kontrast til inntrykket mange har av nord. 

– Du kan dra nordover og få stillinger som du kanskje ikke ville fått sørpå i større konkurranse. Det er flere muligheter nordpå og en større rotasjon av mennesker, på både godt og vondt. 

Ordets makt

Da han forlot Oslo, der han tok doktorgraden, fikk han med seg Hamsuns samlede verker i avskjedsgave fra kollegaene på UiO med beskjed om at hvis han skulle til Nord-Norge måtte han kunne sin Hamsun. Og det fikk de rett i – i nord var menneskene opptatte av Hamsun, men han oppdaget også en stor interesse for polarlitteraturen og spesielt reiseskildringene. 

Men Wærp leste litteraturen annerledes. 

– Ofte blir polarlitteraturen brukt som rene kilder. Jeg kunne spørre historikere om de hadde lest Otto Sverdrups tobindsverk Nyt land og de kunne si at ja, de hadde lest i dem. Men for en litteraturviter er det et ugyldig svar, sier Wærp.

I 2006 fikk Wærp og andre litteraturforskere støtte til å utforske den arktiske litteraturen – samme år som regjeringen lanserte sin nordområdestrategi. 

–Det manglet et litteraturperspektiv i nordområdeforskningen, forklarer Wærp. 

Arktiske diskurser, eller de rådende forestillingene, understøtter ofte symbolske maktstrukturer og siver også over i politisk retorikk og i polarpolitikk. Hvilke fortellinger skal fortelles? spør forskeren i boka Arktisk litteratur.

Reiseskildringene

Polarlitteraturens store norske kjemper, Fridtjof Nansen og Roald Amundsen, er to av dem som ofte blir betraktet som rene kilder om nord. Men gjennom dem kan man tydelig se språkets betydning.

Wærp forklarer at Nansen lykkes på en helt annen måte med sin litteratur fordi han kan litterære teknikker. Han fletter også inn annen litteratur for å vise at han er belest og at hans skrift tilhører en verden av skrifter. 

– Dermed kan han appellere til et bredere publikum av beleste lesere samtidig som han har en enkelhet som kan appellere til andre.

– Amundsen derimot har ikke ordets makt, selv om han er en like stor polarhelt. 

Og konsekvensene er tydelige: Nansen har hatt atskillig større spredning enn sin antarktiske motpart og har fått prege polarlitteraturen i større grad.

Hva er nord?

Litteratur har hatt og har fremdeles stor definisjonsmakt. Allikevel er bildet av nord delt.

– Litteraturen ser på nord med både et innenfra- og utenfraperspektiv. Det er med på å bestemme identiteten for oss som bor her. Den preges dels av hvordan vi vil være, men også av hvordan andre oppfatter oss. 

Litteraturforskeren viser til en lang historisk linje som fremstiller Arktis i pakt med regionens lys og mørke. 

– Det er et splittet bilde. Arktis er frihetens, mulighetens og selvutviklingens sted. Det inneholder det rene, uskyldige og vakre. 

På den andre siden er Arktis et mørkeland som er hjem for farlige og ukontrollerbare krefter. Det er barbarenes rike. Uttrykket 'å dømme noen nord og ned' stammer fra at norrøne Edda plasserte dødsriket Hel i nord. 

De samme dikotomiske forestillingene følger også urfolkene i nord, forklarer Wærp.  

– Disse forestillingene er utrolig gamle. Man kan se forfattere veksle mellom dem i en og samme bok.

Kontrastenes land

Store forfattere har i overskuelige tider kjent dragningen mot nord. Den arktiske regionen har representert sunnhet, fullkommenhet, renselse, lys og søken etter kunnskap. Men det lurer også mørke farer og overnaturlige skapninger, samt menneskelige underganger. 

Fremdeles består fortellingene om det todelte Arktis. Men litteraturen trenger disse mangfoldige bildene, mener forskeren.

– Jo flere bilder man har, jo sterkere står man i tanker om hvordan man kan leve og utforme politikk. Det er viktig at klisjeene suppleres med mer mangfoldige bilder av Arktis, forklarer Wærp.

Han mener at litteraturen også kan spille en viktig rolle i de mer moderne utfordringene som Arktis står ovenfor som for eksempel klimaendringer. 

– Det er i litteraturen man får kokt det ned til menneskelige historier, forteller han. 

Kunnskap har man nok av. Det som trengs nå er en større følsomhet overfor klimatrusselen. Han mener at for å få til endringer i forvaltningen av naturen i nord, så trengs det et trykk mot holdningene våre. Og her kommer litteraturen inn.

– Følelser kommer før handling. Der kommer litteraturen inn i bildet, den kan vekke følelser, interesse og engasjement på en annen måte enn vitenskapelige resultater kan.

Fra periferi til sentrum

Litteraturforskeren har selv sett effekten av hvordan man snakker om nord – fra periferi til sentrum, fra Nord-Norge til Arktis.

– Da jeg reiste nordover i 1996 syntes folk synd på meg. De tenkte at jeg skulle tjene min tid her og komme sørover igjen så fort det dukket opp en ledig stilling, sier Wærp og legger til: 

– Men det skjedde noe med nordområdestrategien og innføringen av hele Arktis-begrepet. Plutselig var jeg ikke i gokk lengre, men midt i et eller annet. Og da var det de sørpå som ville komme hit.

– Da man tenkte på nord, så var vi langt unna. Men når man bruker begrepet Arktis, så er vi plutselig i sentrum. Denne kognitive nyorienteringen har jeg kunnet merke. 

Videre lesning

Og hvis leserne våre er ute etter noen anbefalinger fra litteraturforskeren, kan han anbefale disse bøkene for et godt og nyansert bilde av nord:

• Anka Ryall: Polare kvinner. Norsk polarhistorie i kjønnsperspektiv (Orkana 2022)
• Marit Anne Hauan: Polare maskuliniteter. Fra oppdagelsen av Svalbard til heltetidas siste time (Orkana 2021)
• Sherill Grace: Canada and the idea of north (McGill 2007)
• Heidi Hansson, Maria Lindgren Leavenworth og Anka Ryall: The Arctic in Literature for Children and Young Adults (Routledge 2020)
• Johan Schimanski, Cathrine Theodorsen og Henning Howlid Wærp (red.): Reiser og ekspedisjoner i det litterære Arktis