Arctic Frontiers 2025: Har skrevet bok om den arktiske identiteten

I boka Arctic State Identity prøver Dr. Ingrid A. Medby å svare på hva det betyr å ha en formell tittel som en av de åtte arktiske statene og om det finnes en arktisk statsidentitet.

Gjennom intervjuer av statspersonell fra Norge, Island og Canada viser forskeren hvordan den arktiske identiteten beskrives som både tidsmessig og geografisk.

Gjennom studier og arbeid i blant annet Australia, England og Belgia ble forskeren bevisst på hvordan resten av verden ser på Nord-Norge og etter hvert også nordområdene og Arktis.

– Jeg ble mer og mer interessert i hvordan begreper om arktisk identitet ble brukt i politikk, sier forskeren i et intervju med HNN under Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø.

– At vi er et arktisk land betyr visse ting politisk, det gir rettigheter og ansvar.

Arktisk statsidentitet

Medby har intervjuet statlige ansatte som politikere og embetsfolk, rådgivere og parlamentarikere. Hun ønsket å få frem de personlige perspektivene fra de menneskene som representerte staten i det daglige og hvilket forhold de har til den arktiske merkelappen. 

Ingrid A. Medbys bok Arctic State Identity ble sluppet tirsdag 28. januar.

Hva det innebar for de statsansatte å representere en arktisk stat varierte. 

For nordmenn handler det å være en arktisk stat mye om at landet er en kystnasjon og har en lang historie med sjøfart og fiskeri. 

I Canada var Arktis ofte nesten ensbetydende med urfolk og urland, mens islendere kunne tenke at de var litt 'mindre arktisk' fordi de ikke har et urfolk.

– For Island er tittelen 'arktisk stat' enda nyere enn den er for Norge og den er sterkt knyttet til turisme.

I tillegg knyttet mange islendere begrepet til Ólafur Ragnar Grímsson (islandsk president fra 1996-2016) og et ønske om å tiltrekke seg investorer og åpne nye mulighetsrom etter finanskrisen – en slags branding eller merkevare.

For andre, gjerne de som bor lengre sør i landene, er Arktis bare en formell politisk tittel. For dem var det landet som har en slik identitet og de hadde selv ikke en personlig tilknytning.

– Som mennesker, selv om du er en minister eller en diplomat, så har måten du forstår ditt eget lands identitet på noe å si, forteller Medby.

Hun mener det er viktig at man forstår at statsapparatet består av mennesker som alle har med seg sine egne erfaringer, meninger og perspektiv. 

– Vi har en tendens til å snakke om at et land gjør noe, eller diplomater eller politikere. De blir ikke sett på som folk som også har alle mulige slags personlige erfaringer som spiller inn. 

Arktis vs. nordområdene

Litteraturforsker Henning Howlid Wærp skriver i boken Arktisk litteratur at Norge har gått fra å bli beskrevet som et land med en arktisk landsdel til å omtale Norge som et arktisk land. 

Han mener at regjeringens nordområdesatsing utvilsomt har bidratt til å arktifisere eksempelvis Tromsø, som han skriver har gått fra å være porten til Ishavet til å ligge "midt i Arktis", ref. utenriksminister Espen Barth Eides uttalelse da sekretariatet for Arktisk råd ble lagt permanent til byen i 2013.

Er begrepet Arktis en måte å løfte opp nord på en mer internasjonal arena mens begreper som Nord-Norge og nordområdene blir sett på som periferi?

– Vi bruker generelt begrepet Arktis som oftest i forbindelse med utenrikspolitikk. I regjeringens strategier har man gått mer og mer bort fra å bruke begrepet nordområdene og High North. Begrepet Arktis har fått en større plass, forklarer forskeren og legger til:

– Det er sikkert fordi det resonnerer mer internasjonalt. Arktis knyttes til mer "hottere" temaer som forsvar og sikkerhet og ikke så mye helse og boligpolitikk for eksempel.

– Men det kommer frem i boka at det er i Arktis at utenriks- og innenrikspolitikk møtes i aller største grad. 

Ideen om fremtiden

Et av hovedpoengene i boka er at Arktis er en region som defineres av ideen om fremtiden.

– Det er en region som er definert av hva man tror, håper og frykter kan skje. 

– Vi frykter klimaendringene, at de kan bli verre og hvordan man skal planlegge og motvirke dem. Men det er også håp om nye og uoppdagede ressurser. 

Hun forteller at den arktiske identiteten er et samspill mellom fortid og nåtid, men at den også vier stor plass til fremtiden. 

– For Island handlet det å være en arktisk stat svært mye om å få være med på det som skal skje og mindre om deres historie. Det handlet om hva deres rolle i verden kanskje kom til å bli hvis det blir mer shipping fra Asia langs nordlige ruter, for eksempel.

Påvirker avgjørelser

Medby forteller at hvordan politikere, diplomater og andre embetspersoner ser på seg selv, landet sitt og jobben sin har stor påvirkning på hvilke mulighetsrom som oppfattes som åpne.

– Hvordan politikere og diplomater seg på seg selv og jobben sin har mye å si for hvilke avgjørelser som blir tatt, sier hun.

Medby håper at boka øker fokus på hvordan staten spiller seg ut gjennom folk og hva personlige relasjoner og bakgrunner betyr politisk.

I tillegg ønsker hun at forskningen hennes øker bevisstheten rundt begrepet arktisk stat og hvilke muligheter det innebærer, men også ansvaret det fører med seg med tanke på blant annet urfolk. 

– Jeg håper begrepet arktisk stat blir litt mindre fremmed og at man blir bevisst på hva det betyr å bo i en region som utenfra ses på en viss måte. Arktis har en spesiell rolle som vi burde utnytte og relatere oss til.