Reiselivskrise = svalbardkrise

Vi må få slutt på 14 dagers karantene etter ankomst til Longyearbyen snarest, og få på plass et nærstående avklart og tydeliggjort tidspunkt for åpning. Endeløse forlengelser og utydelighet om re- åpning øker krisen for bedriftene med alle sine gode ansatte. Det er for lengst anerkjent hvilke smittevernstiltak som må iverksettes av reiselivsbedriftene, det er vi alle rede til å forholde oss til også i fortsettelsen.

Hjørnesteinsbedriften på Svalbard heter i dag reiseliv.

Reiselivet er en sammensatt næringsklynge basert på bærekraft, sikkerhet, tungt sysselsettende og en dyktig formidler av Svalbards kjerneverdier innen miljø – og natur.

Når reiselivet i Longyearbyen settes på et nytt «vent og se» rammes omtrent 60 reiselivsbedrifter ref. Visit Svalbard sitt medlemsregister, og setter oss i fortsatt null driftsmodus. Dette har selvsagt ringvirkninger til den øvrige handelsstanden, leverandørsiden og næringslivet i Longyearbyen.

Svalbard må re - åpnes nå, slik at vi kan:

• Tilby våre gode ansatte jobbene tilbake og holde på lokal kompetanse og bosetning. Ifølge NAV er det per 21. april 356 ledige (del- og heltidsledige). Merk: Hos de tre største reiselivsbedriftene som er Hurtigruten, Svalbard Adventure AS og Basecamp Explorer Spitsbergen AS er over 300 ansatte permitterte. Dette som en del av en total befolkning på knapt 2 000 innbyggere i Longyearbyen.
• Svalbard er en del av reisemål Norge. Fastlandet er nå åpnet for ferdsel og vi er oppfordret (fra sentrale myndigheter) til å feriere i eget land sommeren 2020. Uten at Svalbard snarest avklarer ankomsttidspunkt, mister vi evnen og muligheten til å få være en del av den norske reiselivssommeren 2020.
• Bidra til opprettholdelse av norsk tilstedeværelse i Longyearbyen. Stenges Svalbard for lenge mister vi lokalbefolkningen. Langtidseffekten av å stenge Svalbard for lenge er helt uklar, men risikoen for at vi mister lokalbefolkning og dermed masse gode folk og kompetanse er overhengende.
• Bygg, anlegg og driftsrelaterte installasjoner / maskineri har ikke «godt av» å stå ubrukt i et år.

Hvis gjenåpning ikke skjer nå har vi ikke lønnsom drift før fra 1. mars 2021. Fra 1. september er det knallrøde tall i bøkene hos Svalbard - reiselivet i seks måneder fremover i tid. Da lever vi på akkumulerte overskudd fra høysesong frem til ny sesong. Andre halvår 2020 må svært mange av Svalbards reiselivsbedrifter leve på lånte midler.

Utover dette er det rader med problemstillinger som ikke kan løses uten gjenåpning av Svalbard fra 1. mai. Det kan nevnes; likviditetsfinansiering av bedrifter med lang fartstid på Svalbard, opprettholdelse av attraktivitet og markedsposisjon, tillit hos samarbeidspartnere og eksisterende kundemasse, fremtidsrettet kvalitet som raskt vil bli utfordret ved manglende økonomiske forutsetninger.

Kontantstøtten til koronastengte bedrifter:

En gang for alle; merk at dette er ikke en omsetningsstøtte, men dekning av noen helt få marginale faste kostnader for bedriftene.

Svalbard har vært tvangsstengt siden 12. mars grunnet 14 dagers innreisekarantene for alle ankomster og burde være i 90-prosentandelen og ikke 80 prosentandelen med hensyn til støtte innen frafall av omsetning.

• Alle reiselivsbedrifter på Svalbard er sesongbedrifter og rammes derfor skjevt av kontantstøtten. Kostnader til sesongene kommer både før og etter selve høysesongen.
• Det er ekstra dyrt å drive på Svalbard, innkjøp av varer og planlegging ligger måneder (og år) foran ankomstene grunnet beliggenheten vår og dermed adkomst struktur/ logistikkløsninger som må følges i høy-Arktis.
• Det er mange hundegårder i Longyearbyen som mister hele høysesongen 2020 og er totalt marginaliserte grunnet ekstremt høye faste kostnader, dette vil ramme hundegårdene frem til 2022.

Kontantstøtten «monner ikke» for sesongbedrifter hverken på fastlandet og i hvert fall ikke på Svalbard. Både inntekter og kostnader er høye for svalbardbedrifter i mars og april, men inntektene som skapes i disse to månedene danner grunnlaget for å finansiere øvrige måneder utenfor sesong.

Altså; her må vi få slå fast at kostnadene med å drive mars og april er høye, det er også heldigvis inntektene. Disse inntektene bruker bedriftene til å finansiere månedene både før og etter sesongene for å overleve helårsforpliktelsene. Uten inntekt i mars og april er vi «hjelpeløse» resten av året.

Reiselivsbidraget på Svalbard:

Omsetning i utvalgte næringer på Svalbard. Kilde: Næringer på Svalbard, Statistisk sentralbyrå.

Reiselivet omsatte i 2019 antatt for en milliard kroner på Svalbard, viser her til grafen over der reiselivet omsatte for cirka 900 millioner kroner i 2018. Når høysesongen 2020 ryker fordufter 50 prosent av bedriftenes årsomsetning, da regner vi fra medio mars til ultimo juni (3,5 måneder).

Sommeren 2020 vil uansett åpning eller ei å stå uten internasjonale ankomster. La oss si at reiselivet berger 30 til 40 prosent av budsjettert omsetning. Da faller årstotalen ytterligere med 300 millioner kroner.  Hvis vi da sitter igjen med en totalomsetning for reiselivet på antatt maksimalt 200 millioner kroner i 2020. Vi er defakto uten DB og med sikre utsikter til uendelige likviditetslån (de som får dette).

Reiselivet vil stå totalt ribbet tilbake og med redusert kraft til markedsføring og utvikling etter den unødvendig lange stengetiden.

Vil vi virkelig ha det slik?

For å redde en marginal kontantstrøm og en markedsposisjon må vi få en snarlig åpning av reiselivet i Longyearbyen og på Svalbard.

Reiselivet er tildelt og har tatt en viktig rolle på Svalbard, nå er tiden inne for å anerkjenne næringen.

NB I: Dere kan være sikre på at alle smitteverntiltak som på pålagt vil følges av samtlige aktører.

NB II: Det er ingen kjente risikogrupper på Svalbard, hverken sykehjem eller pleiehjem som må ha ekstra oppmerksomhet. Kun en arbeidsfør og frisk lokalbefolkning som normalt tåler ganske mye bare ved å velge Svalbard er man i utgangspunktet robust og tilpasningsdyktig.

Dere som bestemmer, vær snille og åpne for ankomster uten 14 dager karantene NÅ!