Basecamp Spitsbergen: Ber staten vurdere eget krisefond for Svalbard

- Når vi nå blir rammet av coronakrisen, så er det reiselivet som en total hjørnestensbedrift i et lite lokalsamfunn som blir rammet, sier Brita Knutsen Dahl, styreleder i Basecamp Explorer Spitsbergen. 

Reiselivet har fått og tatt en stor posisjon for sysselsetting og tilstedeværelse på Svalbard. Før var vi en av flere næringer, nå er reiselivet den store næringen her, sier hun overfor High North News. 

Svalbard har et litt spesielt driftsgrunnlag påpeker Dahl, som lurer på hvordan de norske bedriftene på Svalbard, som for tiden er i knestående, skal ivaretas når kollapsen er over. 

Stengt for sesongen

Hele hjørnesteinsbedriften, reiselivet på Svalbard, har mistet så å si alle oppdrag fra en dag til den neste. 

I tillegg til Basecamp Explorer er også Svalbard Adventures AS og Hurtigruten Svalbard stengt for sesongen. 

Dahl forteller at reiselivet på Svalbard er midt inne i det som skulle vært toppsesongen nå, som varer fra rundt 1. mars til 10. mai. I denne perioden er det toppsesong for reiselivsaktivitet på Svalbard og den sentrale delen av vinteren der oppe. Det betyr fulle varelagre, nyinnkjøpt utstyr; alt fra snøscootere til nytt inventar for de forskjellige hotellene og hyttene på øygruppa.

- Alt er i stand til en ny sesong, med en investering som ligger rett i hælene, som man skal dekke i inneværende sesong, sier Dahl. 

Reiselivet har rigget og forberedt seg siden i fjor sommer for en ny vintersesong. Alt er klart, men så kommer ikke gjestene. 

- Alle er jo fullbooket på denne tiden her, og bortfallet av det belegget er helt ekstremt for oss.
 

- Naturlig nok så ble det internasjonale belegget vårt stoppet. Nordmenn kan i prinsippet reise hit, men i praksis gjør de ikke det, fordi man settes i karantene når man kommer. 

Likevel kommer flyene, slik blir reiselivet også sittende i en noe juridisk uavklart situasjon med tanke på ansvaret for dekning av tap av feriereiser, sier hun. 

Stor usikkerhet

Nå er det én hovedsesong som ryker, men Dahl setter et stort spørsmålstegn ved sommersesongen. I selskapets prognoser må de uansett skalere seg til maks 50 % av planlagte inntekter for sommersesongen, med tanke på status på coronakrisen internasjonalt, samt reisefrykten som vil ramme i lang tid fremover.

- Jeg erfarer at flere av de øvrige aktørene oppfatter situasjonen på omtrent samme måte per i dag, sier hun.

Et åpent spørsmål er hva som skjer med hele guidenæringa og en del andre fagarbeidere som kommer til Svalbard som sesongarbeidere, og som hjelper næringa. Om de - og turistene kommer tilbake, og eventuelt når. 

Dahl sier videre at mange sesongansatte med ulike former for rettigheter blir stående uten noen rettigheter. 

- Mange av våre sesongarbeidere begynner ofte 1. februar og blir til september fordi vi har en relativt lang vinter og sommersesong. Nå er faren at guidene ikke har anledning til å fortsette å være der oppe, fordi kostnadene er for store uten jobb.

Selv har Basecamp Explorer Spitsbergen beholdt noen som blant annet ivaretar bygg og anlegg, kunder og kunders rettigheter, men flesteparten er permittert. 

Behov for støtte

- Det har vært en urolig og avventende stemning i et par uker nå. Fra mandag til i dag så har ansatte i de store reiselivsbedriftene her fått permitteringsvarsel og flere hundre står uten daglig jobb å gå til. 

Dahl forteller at de som arbeidsgivere har fått hjelp fra myndighetene med det nye tilpassede permitteringsopplegget for bedriftene. 

- Man trenger mer støtte, rett og slett. Bedriftene blir uansett rammet. Vi har ikke fått eller hørt noe bortsett fra de nasjonale støtteordningene som er tatt opp. Bedriftene skal også overleve den dagen etter krisen når de skal åpne igjen. I går ettermiddag kom Longyearbyen Lokalstyre på banen med en «første» lokal pakke der avgifter til lokalsamfunnet skal reduseres eller falle bort i en periode. Svalbard Reiseliv som er vår interesseorganisasjon står på for bedriftene sine, men det må løsninger styrt av nasjonale myndigheter på plass. 

Hun tror mange av bedriftene kommer til å være totalt marginaliserte i lang tid etter krisen, og at de selv muligens vil måtte ta opp betydelige lån på lik linje med store deler av fastlandsreiselivet, som nå mangler likviditet grunnet frafall av inntekter fra en dag til neste. Tapene våre kan ikke erstattes i en sommer - eller høstsesong i 2020, sier Dahl.  

- Vi har sett NHOs store engasjement for at reiselivet trenger likviditet for å holde seg flytende. Jeg mener vi bør se på ulike måter for å hjelpe Svalbard, et eksempel kan være et eget krisefond for Svalbard, gjennom Innovasjon Norge.

- Svalbard er jo litt annerledes, vi er ikke et formelt fylkesledd. Vi har en Sysselmann som er en forvalter. Så har vi et lokalstyre med ordfører med lokalt politisk nivå. Hverken lokalstyre eller Sysselmannen har kraft eller jurisdiksjon til å sette opp et lokalt krisefond på Svalbard. 

Hun mener noen bør se på ulike måter å hjelpe næringene på Svalbard og engasjere seg i situasjonen, og stiller spørsmåltegn ved hvor mye av dette myndighetene får med seg. Hun er redd Svalbard blir «liten» i norsk målestokk, men ekstremt hardt rammet som et minisamfunn. 

- Jeg synes vi alle sitter litt alene. Vi er langt vekke fra veldig mye og rammebetingelsene våre er på veldig mange måter styrt av andre.

Hun påpeker at det russiske reiselivet på øygruppa opprettholdes av en statlig drift, og tror den norske, i motsetning til den russiske delen av reiselivet, vil få store endringer i driftskapasiteten. Et internasjonalt oppkjøpt av hardt rammede norske bedrifter er noe vi bør være svært oppmerksomme på, legger hun til. 

- Jeg er redd for at næringen på Svalbard blir sittende med en stor del av regninga. Vi håper jo turister vil utsette reisen og komme tilbake. 

Hun understreker at Svalbardreiselivet er og skal være av høy kvalitet. 

- Det er viktig. Det er en spesiell plass, og det krever en spesiell måte å drive på, særlig med tanke på sikkerhet og hensyn til miljøet. Kvalitet på guider og utstyr er sentralt, og når ting blir tøft så kan disse tingene bli utfordret. Det ser vi ikke i år, men eventuelt senere, hvis det blir for tøft for bedriftene.