Debatt: Oppdrett av torsk – en bærekraftig næring, eller?

Torskeoppdrett.

Torskeoppdrett. (Foto:Kristoffer Lorentzen)

Dette er et debattinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter. Alle meninger og oppfatninger er forfatterens egne.

Torsk er en av de største ville kommersielle bunnfiskartene i verden, og torskeprodukter er svært ettertraktet i globale markeder. Norge er verdens største fangstnasjon av atlantisk torsk.

Den store verdiskapingen av torsk kombinert med den unike norske kompetansen på oppdrett av laks og ørret gjør at kommersielle interesser igjen satser store penger på å utvikle torsk som oppdrettsfisk.

Før torskeoppdrett kan bli en ny bærekraftig sjømatnæring er det store utfordringer som må løses.

Utfordringene skal belyses som ett av temaene på den store havkonferansen «Blått kompass» som Senter for hav og Arktis ved UiT Norges arktiske universitet arrangerer 6. og 7. juni 2024 i Tromsø.

Ideen er langt fra ny

Idéen om oppdrett av torsk kom allerede midt på 1800-tallet. Først på slutten av 1970-årene behersket man prosessen fra klekking til voksen slaktbar torsk. I starten var tanken at utsett av yngel i havet kunne styrke lokale ville torske­bestander.

I 2001 besluttet Regjeringen å finansiere et avlsprogram for torsk

Motivert av vellykket lakse- og ørretoppdrett mente flere at oppdrett av torsk hadde potensial til å bli en ny lønnsom næring.

I 2001 besluttet Regjeringen å finansiere et avlsprogram for torsk, lagt til daværende Fiskeriforskning i Tromsø (nå Nofima). Basert på genmateriale fra villtorsk har forskerne i over 20 år avlet fram torsk som egner seg stadig bedre som oppdrettsfisk.

I tillegg til det statlig finansierte avlsprogrammet har det foregått avlsprogram i private selskaper.

Den første kommersialiseringen

Den første større kommersielle satsingen på torskeoppdrett kom i gang tidlig på 2000-tallet. Utsett av kunstig klekket yngel steg fra et lavt nivå i 2002 til over 20 millioner individer i 2008.

På grunn av biologiske og økonomiske utfordringer ble yngelutsettene stadig mindre, og i 2014 var den første store kommersielle fasen i torskeoppdrettet i stor grad over. Konkurser og store økonomiske tap var en realitet.

Les også (teksten fortsetter):

Avlsprogrammet fortsatte – og den andre kommersialiseringen kom i gang

Avlsprogrammet fortsatte etter 2014, hovedsakelig i statlig regi. Biologiske fremskritt i avlsarbeidene, reduserte kvoter for villtorsk og gjennomgående høye torskepriser gjenoppfrisket interessen for å utvikle torskeoppdrett.

Flere kommersielle aktører satset, og siden 2020 er det satt ut mange millioner yngel. Ved utgangen av 2023 hadde fem selskaper oppdrettstorsk i sjøanlegg, med tilhørende sterk økning i slaktet mengde. Det ble eksportert 9000 tonn sløyd oppdrettstorsk i 2023, en dobling fra 2022.

Til sammenligning ble det eksportert 37 000 tonn villfanget fersk torsk, i tillegg til frossen og saltet torsk, klippfisk og tørrfisk. Norge eksporterte 1,2 millioner tonn oppdrettslaks i 2023.

Har utfordringer

Det er en del spesielle utfordringer knyttet til torskeoppdrett. Det er fortsatt biologiske utfordringer i produksjonen. I tillegg er det mulige negative virkninger på kysttorskbestandene dersom oppdrettstorsken rømmer og gyter.

Selv uten at oppdrettstorsken rømmer fra merdene, kan genene spres i havet

Miljøpåvirkningene ellers er mye av det samme som for laks, og torskeoppdretterne konkurrerer i stor grad om de samme arealene som andre brukere av kystområdene. Det gjenstår også å skape lønnsom drift.

Påvirkning av mangfold og miljø

Selv uten at oppdrettstorsken rømmer fra merdene, kan genene spres i havet. Hvis torsken blir kjønnsmoden før slakting og gyter inne i merdene, kan befruktede egg flyte ut av merdene og bli til kjønnsmoden torsk.

Forskere hevder at oppdrettstorsk i merder kan gyte med hverandre, og det er sannsynlig at gyting kan skje mellom villtorsk og oppdrettstorsk.

Ved hjelp av genetisk merking har man funnet rømt oppdrettstorsk på gytefeltene, og avkom av disse fiskene er observert i oppvekstområdene for torskeyngelen.

Når det gjelder utslipp av næringssalter, fôr-rester, avføring og medisinrester, vil torskeoppdrett i stor grad påvirke havmiljøet på samme måte som lakseoppdrett. Kunnskap om natur og leveområder i sjøen er derfor viktig for en god og helhetlig forvalting.

Tilgang til areal, sameksistens med andre næringer og bevaring av natur

Foreløpig er det et begrenset antall lokaliteter for torskeoppdrett i Norge. Fjorten av 28 godkjente lokaliteter er i drift, mens lakseoppdrett har om lag 1000 lokaliteter.

Torskeoppdretternes planer for vekst krever mye areal. I kystsoneplanleggingen reserverer kommunene arealer til torskeoppdrett, på samme måte som arealer settes av til andre aktiviteter.

Les også (teksten fortsetter):

Selve beslutningen om å gi tillatelser treffes av fylkeskommunen etter en omfattende dokumentasjons- og involveringsprosess fra flere sektormyndigheter.

En stadig større interesse for ulike aktiviteter i sjøarealer kan begrense torskeoppdrettsnæringens tilgang til nye arealer. Konflikter med andre interesser i kystsonen vil forekomme.

Yrkes- og fritidsfiskere frykter at rømming fra oppdrettsanlegg og gyting i havet skal gå ut over de lokale fiskebestandene, og at plassering av anleggene skal være til hinder for fiskeriaktiviteten.

Lakseoppdrettsnæringen og torskeoppdrettsnæringen vil kunne konkurrere om de samme lokalitetene. I det siste har vi sett at Mattilsynet midlertidig har stoppet godkjenningen av nye lokaliteter for torskeoppdrett.

Begrunnelsen er behov for nasjonale retningslinjer for å sikre at nye aktiviteter kan godkjennes innenfor akseptabel risiko for smitte mellom oppdrettstorsk og ville torskestammer.

Kan torskeoppdrett bli bærekraftig?

Torskeoppdrett kan dra nytte av erfaringene fra lakseoppdrett. Næringen melder at oppdrettstorsken tas godt imot av konsumenter og restauranter. Noen profesjonelle kokker, mener den er bedre enn villtorsken, mens andre foretrekker den ville torsken.

Men det er et stykke igjen før torskeoppdrett blir fullt ut bærekraftig i alle dimensjonene. Krav til arealer vil trolig kunne virke begrensende på antall konsesjoner. Arealbehovet kan dermed bli en kilde til konflikt.

Blått kompass

I begynnelsen av juni i år arrangerer Senter for hav og Arktis ved UiT Norges arktiske universitet den nasjonale havkonferansen «Blått kompass». Et av temaene er utvikling av torskeoppdrett som ny næring.

Med utgangspunkt i gode faglige foredrag skal vi diskutere hva som taler for en utvikling av torskeoppdrett, og hvordan torskeoppdrettsnæringen kan vokse i et bærekraftig samspill med andre havnæringer.

Les også:

Nøkkelord