Slik mener havforskerne lakseoppdrett kan påvirke skrei og kysttorsk

Forsker Thomas Bøhn ved Havforskningsinstituttet. (Foto: Havforskningsinstituttet).

– For å sikre bærekraft langs kysten, må miljøbelastningen fra oppdrett minimeres, og vi trenger solide kunnskaper om hvordan akvakultur kan påvirke de ville fiskebestandene langs kysten.

Det sier havforsker Thomas Bøhn i en artikkel fra Havforskningsinstituttet. Bøhn og andre havforskere har sett nærmere på hvordan lakseoppdrett påvirker skreien og kysttorsken.

Spillfôr, smitte og bråk

I en nylig publisert artikkel i tidsskriftet Reviews in Aquaculture identifiserer og diskuterer Bøhn og de andre havforskerne de syv antatt viktigste kildene til risiko for torsken.  

– Disse kan potensielt føre til endringer både i atferden, i fysiologien og i overlevelsen til torsken, forklarer Bøhn. 

De syv antatt viktigste kildene til risiko for torsken er:

• Torsk blir trukket mot oppdrettsanlegg. Blant annet spillfôr, mindre byttefisk og kunstig lys kan føre til at torsk søker mot anleggene.
   
• Torsk blir skremt vekk fra oppdrettsanlegg. Aktivitet, bråk og utslepp av kjemiske stoff knyttet til anleggsdriften kan skremme villfisk vekk fra anleggene.
   
• Endret fettsyresammensetning i spillfôr som torsken spiser: fiskefôr er for det meste laget av plantebaserte ingredienser, og fettsyresammensetningen er derfor annerledes enn i torskens «vanlige» måltid.
   
• Økt vekst på grunn av spillfôr nært anlegg: bedre tilgang på mat kan føre til at torsken vokser fortere.
   
• Utslipp og eksponering for giftige kjemikalier fra anlegg: kjemikalier fra avlusing og notimpregnering kan lekke ut i torskens miljø.
   
• Endring av tilgjengelige byttedyr for torsk: økosystemene i nærheten av anlegg kan bli påvirket av utslipp, og mattilgangen for torsken kan bli endret.
   
• Smittespredning av virus, bakterier og parasitter. Om villfisk samler seg nær anleggene, blir det flere kontaktpunkter både mellom oppdrettsfisk og vill fisk, og mellom ulike arter villfisk som samler seg. Risiko for smitte øker når individtettheten øker.
   

Havforskeren legger til at klimaendringene kommer på toppen av disse kildene til risiko, og dette vil øke den samlede belastingen på torsken. 

Et utgangspunkt for å hindre negative effekter

Bøhn trekker særlig fram spillfôr som et område der det trengs mer forskning. 

– Store mengder spillfôr, trolig 60.000 – 100.000 tonn per år, kan føre til at villfisk samler seg rundt oppdrettsanleggene, noe som kan endre samhandlingene og helheten i økosystemet, sier Bøhn og legger til: 

– For torsken kan atferden knyttet til beiting, gyting og vandring bli endret, og fettsyresammensetningen fra planter kan føre til dødelighet for sårbare livsstadium. Samling av svært mange individ rundt anleggene gir også høyere risiko for sykdomssmitte. 

Havforskeren viser til at de syv antatte kildene til risiko til sammen danner et godt utgangspunkt for å avgrense eller hindre negative effekter på torskebestandene.

– Ved å analysere problemet, kan vi også finne løsninger, sier Bøhn.