Sjømatnæringa og dens ringvirkninger ga 109 milliarder kroner i verdiskaping

Verdiskapingen i sjømatnæringen økte med hele 36 prosent i fjor, og var på 71 milliarder kroner. Regnes ringvirkningene med var den totale verdiskapingen på 109 milliarder kroner. 

Tallene kommer fram i den årlige rapporten fra Nofima om sjømatnæringens ringvirkninger.

Ifølge rapporten er det spesielt havbrukssektoren som bidrar til de høye tallene. Den store veksten skyldes vekst i oppdrettssektoren og at både villfisk og oppdrettsfisk har hatt god prisutvikling.

Havbruk hadde en verdiskaping på over 58 milliarder kroner inklusive ringvirkninger, noe som utgjør 53 prosent av samlet verdiskaping. Den høye verdiskapingen i kjernevirksomheten (40 milliarder) drives av gode driftsresultater, høye priser på eksport av laks og lav kronekurs i 2022. Fiskeri følger deretter med 20 milliarder, noe som utgjør 19 prosent av verdiskapingen.

Med både prisvekst og generell stor vekst har havbruksnæringen passert fiskerinæringen i økonomisk betydning.  

Nordland med 20 milliarder

Fem fylker står for nesten 90 prosent av all verdiskaping i norsk sjømatnæring. Øverst på lista er Nordland med litt over 20 milliarder i verdiskaping og ringvirkninger.

Vestland kommer like bak med nesten 20 milliarder, etterfulgt av Troms og Finnmark, Møre og Romsdal og Trøndelag.

– Sjømatnæringens betydning for økonomien i disse fem fylkene er betydelig. Bryter vi tallene ned på kommuner er næringen særdeles viktig i noen av kommunene, sier forsker Audun Iversen, som har vært prosjektleder for arbeidet, i en pressemelding. 

Nye omsetningsrekorder

I 15 av de 20 siste årene har sjømatnæringen satt ny omsetningsrekord, står det videre i rapporten. Og 2022 ble et nytt rekordår.

Eksportverdien av norsk sjømat økte med 25 prosent fra 2021 til 2022, fra om lag 120 til 150 milliarder. 

"En svak norsk krone har fått mye oppmerksomhet, men valutasvekkelsen forklarer bare 1/6 av verdiøkningen," skriver Nofima. Sterke priser på viktige fiskeslag, først og fremst laks, har gitt enda større økning i verdiskapingen: fra 2021 til 2022 økte næringens verdiskaping med hele 36 prosent, og den har da steget med 166 prosent siden 2010.

Den høye økonomiske aktiviteten skaper overskudd og sysselsetting, og dermed også grunnlag for skatteinntekter til staten, står det videre. 

Skatteinntekter fra sjømatnæringa

Skatteinntektene fra sjømatnæringens aktiviteter sto nemlig også på agendaen i ringvirkningsanalysen. 

Forskerne så på selskapsskatt og personskatt, betalt både av næringen selv og av dens leverandører.

De samlede skatteinntekter i 2022 var på 25,9 milliarder kroner, ifølge rapporten. 

Fra kjerneaktiviteten ble det innbetalt en samlet selskapsskatt på 9,3 milliarder, mens det fra leverandørene ble innbetalt 3,1 milliarder i selskapsskatt. De øvrige 13,6 milliardene består av personskatt innbetalt fra næringen og leverandørene.

Sysselsetting fra sør til nord

Inkludert ringvirkninger sysselsatte sjømatnæringen 86 000 personer i 2022. Hele 46.000 av de sysselsatte er et resultat av ringvirkningene som næringen skaper; som hos næringens leverandører.

Oslo og Bærum er kommuner der ringvirkningene slår tydelig inn, kommer det fram. I Oslo er det for eksempel 570 som har sjømat som sin kjernevirksomhet mens hele 1500 er sysselsatt som et resultat av ringvirkningene. 

Troms og Finnmark (8 000), Nordland (7 500), Vestland (7 600) og Møre og Romsdal (7 200) har tilnærmet lik sysselsetting i kjernevirksomheten.