Økning i mistenkelige hendelser i Nordland

– Det er påfallende stor aktivitet akkurat nå. Det er jeg nokså sikker på henger sammen med den store internasjonale øvelsen som pågår.  

Det sier politimester i Nordland, Heidi Kløkstad til High North News.

Den store militærøvelsen, Nordic Response sørger for travle dager for politiet i Nordland.

Bare den siste uka har politiet registrert mer enn 70 mistenkelige hendelser, opplyser Kløkstad. 

– De fleste hendelsene er registrert i Ofoten, Vesterålen og Lofoten. Det en droneaktivitet, fotografering, filming innenfor forbudssoner, uvanlig turisme samt mistenkelige kjøretøy og fartøy.  

Kjøretøyene, som gjerne beveger seg nært militære anlegg, er ofte utstyrt med antenner og videoutstyr, ifølge politimesteren. 

– Etterretningstrusselen mot Norge har aldri vært større, og for øyeblikket er den antageligvis høyere enn noensinne mot Nord-Norge.

Og spesielt den nevnte Ofotbanen ligger høyt i politiets bevissthet etter flere avsporinger på svensk side av jernbanen, som der heter Malmbanen.

I skrivende stund jobber svensk politi blant annet etter en sabotasjeterori.

Kan sabotasje skje på Ofotbanen?

– Ja, det er en typisk hybrid hendelse som er veldig vanskelig å dokumentere, sier visepolitimester Arne Hammer til High North News.

– Konsekvensene av den fjerde avsporingen på banen er voldsomme med tanke på økonomisk tap. Det gir et klart bilde av en sårbarhet i og med at strekningen mellom Narvik og Kiruna er blokkert slik som den er nå, sier Hammer.

Ber folk være årvåkne

Politimester Kløkstad ber sivile om å være oppmerksom på mistenkelige personer og hendelser.

Men hva skal vi se etter? Visepolitimester Hammer forklarer at innbyggerne må knytte mistenksom oppførsel opp mot kritisk infrastruktur.

– Tenk på hva som er kritisk infrastruktur, altså kritisk for at samfunnet rundt oss skal fungere. Finnes det noen svakheter, som vi gjerne kjenner til, men som vi ikke ønsker at andre skal kjenne til? Vet du om noe, for eksempel en vannledning som ligger åpen, eller en vannkilde som ikke er sikret? Eller uvanlig aktivitet rundt en viktig trafostasjon, forklarer Hammer.

Det viktig er at politiet får vite om det, slik at de eventuelt kan kvittere det ut rimelig raskt.

Skal folk ta kontakt med en slik person?

– Nei. Det er vi som skal gjøre det. Vi utsetter ikke den jevne borger for det å ta kontakt med mistenkelige personer, men gjerne ta et bilde av bilen eller personen og situasjonen. Ser du en drone er det svært interessant for oss. Et slikt bilde er en viktig faktor for politiet slik at vi kan gjøre et raskt overslag om dette er noe vi skal jobbe videre med eller ikke, sier Hammer.

Heidi Kløkstad trekker også frem folk som camper nært for eksempel forsvarsanlegg, der det vanligvis ikke er turister.  

– Da er det viktig å være oppmerksom og melde ifra, slik at politiet kan følge opp.

Og nettopp det har politiet gjort. Denne uka har det blitt gjort flere pågripelser knyttet til mistenkelig aktivitet. 

– Det er ikke bare russere, men også kinesere og andre aktører som ikke nødvendigvis tilhører et av våre allierte land, som har blitt pågrepet mistenkt for ulovlig droneaktivitet og fotografering i forbudssoner. 

I helgen ble blant annet fire kinesiske fotografer pågrepet og siktet for å ha fløyet en drone i nærheten av Nato-kai i Narvik. De kinesiske fotografene ble senere sluppet fri da gjennomgangen av utstyret førte til svekket mistanke. 

Russland tester politiet

Siden 28 februar 2022 har det vært flyforbud for russiske flygninger i norsk luftrom. Forbudet gjelder for alle typer flyginger, også droner. 

På tross av forbudet kom det en liten invasjon av russiske turister som ville fly med droner på høsten i 2022. Turistene ble siden pågrepet av politiet.

Dette fikk spalteplass i landets største aviser. 

Turistene ble senere sluppet fri da politiet ikke kunne se at de hadde tatt bilder av militære anlegg og områder. På mørkerom ble det fremkalt 500.000 bilder av trær, stein og kvister. 

Politiet ble kalt russofobisk, blant annet av den russiske ambassadøren til Norge, og ble beskylt for å være fiendtlig innstilt overfor russiske myndigheter. 

Politimesteren sier at sammensatt virkemiddelbruk ofte har som mål å svekke folks tillit til offentlige myndigheter og demokratiet. Den siste tids hendelser kan nettopp være forsøk på slike påvirkningsoperasjoner, ifølge Kløkstad.

– I et demokratisk samfunn er vi helt avhengig av å ha et velfungerende politi. Og jo mer trusselaktørene klarer å forstyrre og destabilisere oss, desto bedre vil det være for dem. 

– Russland er for øyeblikket en av de mest sentrale trusselaktørene vi står ovenfor, og etterretningstrusselen mot Norge er høy. Det finnes mange eksempler på at Russland formidler fake news og manipulerer informasjon. 

– Gjennom påvirkningsoperasjoner som er vanskelig å oppdage og lett å fornekte, ønsker de å svekke befolkningens tillit til offentlig myndigheter og til de demokratiske institusjonene i Norge. Her har også media et ansvar for å dele mest mulig korrekt og sann informasjon med befolkningen.

Selv om politiet ikke har fått inn akkurat denne type saker siden, sier visepolitimester Arne Hammer at politiet fremdeles får inn saker som kan oppfattes som en test av norsk politi.

– En test på om vi har mulighet til finne ut hva dette er, om vi fortsatt har kompetanse til å laste ned filene eller det de kommer med, sier Hammer.

– Vår opplevelse er at de ønsker at vi skal bruke tid på ransaking og beslag.

Men finnes det egentlig en vei utenom den vanlige ettforskningen?

– Nei, vi må etterforske, men uten at det lammer kapasiteten til politiet. Vi har blitt ganske effektive i måten vi jobber på nå.

Og på disse drøyt to årene har naiviteten politiet hadde innledningsvis blitt strammet til, mot en bestemthet.

Hammer sier at politiet går fram på en tydeligere måte enn før. De har lært av erfaringene de siste to årene.

– Vi er sikrere på tiltakene vi skal iverksette.

Har fiendtlig etterretning endret seg i takt med norsk politi sine metoder?

– Jeg tror ikke de bryr seg om det. Etter at de 15 russiske diplomatene ble utvist fra Norge i fjor, fikk det konsekvenser for den russiske etterretningstjenesten. De måtte ta i bruk andre metoder og tiltak for å skaffe det samme oversiktsbildet som de hadde tidligere.

Hammer sier at de nå ser økt aktivitet fra etterretningspersonell med mindre skolering.

– Mindre profesjonelle, som turister og ikke engang det. Men folk som får helt konkrete oppgaver. Det kan være ting som er ment å destabilisere forholdene i Norge. Det kan være å klage på hvordan ting blir gjort i det norske samfunnet eller utfordre systemet på ulikt vis. Jeg tror ikke vi har sett den fulle bredden av dette enda.