Norske satellitter skal avdekke global fiskerikriminalitet
Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) og direktør ved Norsk romsenter Christian Hauglie-Hanssen, ved satelitten som skal som skal overvåke global fiskerikriminalitet. (Foto: Nærings- og fiskeridepartementet)
Regjeringen lanserer et globalt havovervåkningsprogram mot fiskerikriminalitet. Over en tredjedel av alle verdens kyststater skal nå få tilgang til satellittdata og kompetanse fra Norge, som de kan bruke til å overvåke egne havområder og avdekke fiskerikriminalitet.
– Dette er grensekryssende organisert økonomisk kriminalitet, som tapper havene for milliardverdier. Fiskerikriminalitet truer økosystemene og bærekraften i havet, og tapper lokalsamfunn for arbeidsplasser og verdier, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) i en pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet.
Han sier at kampen mot ulovlig fiske er viktig for en havnasjon som Norge.
– Nå deler vi norsk teknologi og kompetanse med mange andre land for å få bukt med problemet.
Gratis
Norge skal bruke Automatisk identifikasjonssystem (AIS) til å dele data fra norske satelitter med alle landene som deltar i prosjektet som har fått det klingende navnet "Blue Justice Community".
Landene skal få informasjonen kostnadsfritt, og kan dermed gjennomføre analyser selv og avdekke fiskerikriminalitet. De tilbys også gratis bistand fra den norske sporingsenheten i Vardø, som er besatt med analytikere fra Kystverket og Fiskeridirektoratet.
Satelitten som skal overvåke global fiskerikriminalitet. (Foto: Nærings- og fiskeridepartementet)
– Å bekjempe fiskerikriminalitet er viktig for å utvikle bærekraftige og rettferdige havøkonomier i utviklingsland, og sporing av fiskefartøy kan bli et helt avgjørende verktøy for disse landene, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp).
Viktig for FN
Det nye havovervåkingsprogrammet er utviklet av Kystverkets BarentsWatch og Norsk romsenter.
Norge finansierer allerede et prosjekt mot fiskerikriminalitet som ligger under FNs utviklingsprogram. "Blue Justice Community" vil bli et bidrag til dette arbeidet.
– Norge, og ikke minst Norden, er en region som har mye å tilby det globale sør, sier Ulrika Modeér, FNs assisterende generalsekretær og direktør for FNs utviklingsprogram og kontor for eksterne relasjoner.
Hun mener at det unike med det norske initiativet er å kombinere statlig fagkunnskap med digitalisering og deling av data,
– Dette er helt essensielt for FN i vårt arbeid for å nå bærekraftsmålene, konstaterer Modeér.
Fakta om "Blue Justice-initiativet"
Norge tok initiativ til en nordisk ministererklæring mot fiskerikriminalitet I 2017, da Norge hadde lederskapet i Nordisk ministerråd.
I 2018 tok Norge initiativ til en internasjonal erklæring mot fiskerikriminalitet. Den ble først signert av ni kystnasjoner.
I dag har den internasjonale erklæringen mot fiskerikriminalitet fått støtte fra 61 land. Dette tilsvarer bortimot 37 prosent av verdens kyststater. De fleste av disse landene er utviklingsland, som særlig vil dra nytte av det nye programmet.
I 2019 startet Norge opp «Blue Justice-initiativet». Satsingen skal bistå land med å arbeide mot fiskerikriminalitet internasjonalt.
De utviklingsrettede aktivitetene i initiativet følges primært opp av det nordiske kontoret til FNs utviklingsprogram (UNDP) som har kontorer i Oslo.
"Blue Justice-initiativet" sitt sporingssenter er samlokalisert med den felles analyseenheten mellom Fiskeridirektoratet og Kystverket ved Vardø trafikksentral.
Samarbeidet skal gjøres gjennom et internasjonalt fartøyssporingssenter som er etablert i Vardø i 2021, og gjennom en digital plattform som er norskutviklet og administrert av FN gjennom UNDP. Den digitale plattformen skal sørge for sikker stat-til-stat samarbeid mot fiskerikriminalitet.
Kilde: Regjeringen
Dette er AIS:
AIS står for automatisk identifikasjonssystem.
Fartøy med AIS-transponder om bord sender ut dynamisk informasjon om egen identitet, fart og kurs til nærgående skip via VHF-båndet, og tar imot tilsvarende informasjon fra skip i nærheten.
Det ble først etablert som et antikollisjonsverktøy for skipsfarten.
For skip er AIS-informasjon et supplement til radarbasert informasjon.
Verdens første mikrosatellitt med AIS-teknologi er utviklet i Norge, og ble skutt opp fra India i 2010.
I dag har Norge flere mikrosatellitter i bane rundt jorden og nye er under utvikling.
De norske satellittene samler hvert år inn rundt 2,1 milliarder sporingssignaler (AIS) fra hele verden
Kilde: Regjeringen
