Andøya Space Defence: Lanserer komplett overvåkningssystem for Arktis

Andøya Space Defence sitt ambisiøse overvåkningsprosjekt heter Integrated Remote Sensing in the Arctic (IRSA) og er et internasjonalt nettverk for fjernmålinger i Arktis. Rettere sagt; en komplett overvåking av nordområdene fra verdensrommet til havbunnen. 

Direktør ved Andøya Space Defence, Gunnar Jan Olsen velger å bruke ordet situasjonsforståelse. IRSA handler kort fortalt om å etablere miljøovervåking i Arktis via satellittsystemer og det de kaller «redundant hybrid network» (RSA) blant annet via dette samarbeidsnettverket - The IRSA Development Group.

Andøya Space er lokalisert 300 kilometer nord for polarsirkelen og er dermed velegnet for arktisk testing av avanserte teknologisystemer i luft, på sjø og på land. Senteret er etablert med avansert utstyr for fjernmåling og datainnsamling. Altså satellitter, høytflyvende droner, selvdrivende overflatefartøy, bakkesensorer og sensorer under vann. Her tas også kunstig intelligens i bruk.

Mangler det store bildet

Gunnar Jan Olsen kaller det et vedvarende overvåkningssystem (persistant surveillance). Selv om han helst ikke bruker det ordet.

System of systems: IRSA-plattformen består av satellitter, høyt- og lavtflyvende langdistansedroner, fly med piloter, sjøoverflatesensorer, undervannsdroner, undervannsplatfomer og kommunikasjonsoppdrag. (Illustrasjon: IRSA Development Group)

– Ordet overvåkning er av mer militær art. Vi er mer opptatte av å registrere endringer i miljøet, sier Olsen til High North News.

– Det du snakker om er en komplett overvåkning av Arktis fra verdensrommet til havbunnen? Hvorfor trenger noen dette?

– Dagsorden endrer seg og det er mer fokus på nordområdene nå enn før. Havisen minker og trafikken øker. Vi vet også at stormaktene i økende grad vil markere sin tilstedeværelse i nord. Og Arktis er rikt på ressurser. Faktum er at ingen land har et fullstendig bilde av hva som skjer i nordområdene. Det er det vi jobber med, å tilby en situasjonsforståelse, forklarer Olsen.

Han sier at dette er noe som er ønsket av stormaktene.

– Det kan også kalles bevaring av fred, sier Olsen.

Data i sanntid

– De store nasjonene har oppdaget at det skjuler seg enorme ressurser i nord, som mineraler og andre naturressurser. De ser at de må øke fokus på Arktis, og dette gjelder i tillegg de arktiske landene. De mangler også denne situasjonsforståelsen, sier direktøren.

– Hva menes med situasjonsforståelse?

– De trenger å forstå hva som rører seg helt fra verdensrommet og til under sjøbunnen. Dette er "all domain". Himmel, univers, sjøbunn, hav. Den gamle måten er ikke nok. Å sende et fly, fregatt eller kystvakta holder ikke lengre. Behovet nå dreier seg om miljøovervåkning som går kontinuerlig og skaffer data i sanntid.

Systems of systems

Det er den grå sonen mellom tradisjonell etterretning og ny forskning som møtes i prosjektet IRSA på Andøya. Olsen kaller det RSA overview, altså oversikt.

– Det er et nytt område der vi kan tilby tjenester til alle formål; militært, miljø og ressurser. For eksempel følge fiskestimer og finne såkalte "dark targets" - uidentifiserte båter. I Canada kan vi varsle om isfjell som er en trussel mot oljeplattformer og vi kan følge oljeutslipp. Vi kan bistå med redningsarbeid og smugling mens det skjer. Det er et kolossalt behov for kontinuerlig datafangst og informasjonsdeling, og ikke bare nå og da, sier Gunnar Jan Olsen.

– Det skal være et «system of systems».

Kontrollsentrene skal ligge i Canada og på Andøya. Så deler man ønsket informasjon med abonnenter.

Hvem er kundene?

– Hvem kan abonnere på dette systemet?

– Egentlig hvem som helst som har behov for denne type data. Det kan være innenfor statlig beredskap, private selskaper og andre. For eksempel et oljeselskap som ønsker kunnskap om isfjell, sier Olsen.

– Så det er ingen restriksjoner på hvem kunden er? Det vil si at også russiske og kinesiske selskaper kan kjøpe informasjon?

– Vi forventer vel ikke at disse vil utgjøre primærkundene, men at kundene stort sett vil være fra vesten, sier Olsen og legger til at det ikke foreligger en klar strategi rundt disse spørsmålene enda.

– Men det er klart at vi må ta en runde på dette. Det kommer kanskje an på hvilken type informasjon som etterspørres, la oss si forskningsdata. Vi må se på om vi skal vurdere hvert enkelt tilfelle underveis.

Høy sikkerhet

Når det gjelder sikkerhetsspørsmål, sier direktøren at systemet er basert på militær standard for sikkerhet, men at man aldri kan utelukke sikkerhetsbrudd fullstendig uansett.

– Men sikkerheten på systemet er høy.

Konseptet utvikles via eksperimenter og live demonstrasjoner. I oktober skal gruppen til Danmark for å teste droner sammen med partnere fra USA.

– Men Andøya Space skal være vertskap for all testing så snart koronapandemien slipper taket, sier Olsen.

For eksempel skal dronene kun opereres fra Andøya.

Partnerlandene består av Norge, USA, Canada, Danmark, Finland, Tyskland og Storbritania. Og selv om alt av finansiering ikke er på plass, er planen at IRSA skal tilbys kunder allerede til neste år. I alle fall deler av tjenesten som da er klar.

Andøya Space er et aksjeselskap hvor 10 prosent av aksjene eies av Kongsberg Defence Systems, og 90 prosent eies av Nærings- og handelsdepartementet, som igjen forvaltes av Norsk romsenter. Direktør for Andøya Space Defence, Gunnar Jan Olsen, presenterte prosjektet under NITOs ingeniørkonferanse i Bodø i høst.