Vil satse på forskning i Polhavet, satellittbasert havovervåkning og romtilsyn i Bodø

De fleste bevilgningene på havområdet i budsjettet til Nærings- og fiskeridepartementet opprettholdes i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023, framgår det i en pressemelding fra departementet.

– Regjeringen prioriterer å satse på mulighetene som havet gir. Ressursene fra havet skal utnyttes gjennom en bærekraftig forvalting som er basert på kunnskap. Dette skal danne grunnlag for framtidig verdiskaping i hele landet, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap).

I forlengelsen tar regjeringen følgende grep i sitt budsjettforslag:  

• 10 millioner kroner til forskning i Polhavet gjennom det internasjonale forskningsprogrammet GoNorth
• 10 millioner kroner til forskning og forvaltning av havvind og sjøbasert havbruk, adressert til Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet
• 25 millioner kroner til videre forprosjektering av et beredskapssenter for oljevern i Hadsel kommune, Vesterålen

Regjeringen vil også satse på Norges evne til satellittbasert overvåkning av havområder gjennom følgende tiltak:

• Etablering av et nytt romtilsyn ved Luftfartstilsynet i Bodø
• Utvikling av et nasjonalt system for satellittbasert havovervåkning
• Videreføring av norsk deltakelse i industriorienterte programmer i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA

Kartlegging av havsokkelen i nord

Støre-regjeringen vil gi nye 10 millioner kroner til det internasjonale forskningsprogrammet GoNorth. Den bevilget samme sum til programmet i fjor i sin tilleggsproposisjon for statsbudsjettet for 2022.

Programmet skal bidra til mer innsikt om havet rundt Nordpolen og videre kartlegging av kontinentalsokkelen lengst nord, i samsvar med Hurdalsplattformen.

– GoNorth handler om å styrke norsk kunnskap om Polhavet, om næringslivet sine muligheter, samt om Norges rolle og posisjon som arktisk kyststat og ledende polar- og havnasjon, seier Skjæran.

GoNorth-konsortiet inkluderer flere norske statlige og frittstående forskningsinstitusjoner. Blant de nordlige er UiT Norges arktiske universitet, Universitetssenteret på Svalbard, Norsk polarinstitutt og Akvaplan-niva. Programmet ledes av SINTEF, som har regionkontorer i nord.

Tre forskningstokter er planlagt. Det første starter i neste uke under ledelse av UiT og Akvaplan-niva. I 2023 skal det utføres et forskningstokt i lag med det tyske Alfred Wegener-instituttet.

I den også nye langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, sier regjeringen at den spesielt vil prioritere forskning på blant annet klimaendringenes effekter og havets rolle i klimasystem, herunder i Polhavet.

Havvind og sjøbasert havbruk

På det havrelaterte forskningsfeltet, vil regjeringen òg gi 10 millioner kroner til styrking av kunnskapsgrunnlaget for og forvaltningen av havvind og havbruk til sjøs. Midlene skal gå til Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet.

Regjeringen ønsker mer kunnskap om hvordan eksisterende og nye havnæringer påvirker hverandre og økosystemene.

– Skal vi klare å utnytte det fulle næringspotensialet, må vi sikre god sameksistens mellom havnæringene. Vi skal utvikle nye bærekraftige næringer, samtidig skal de som bruker havet i dag være trygge på at de ikke blir fortrengte, uttaler fiskeri- og havministeren.

Arktisk beredskapssenter blir i nord

I vår ble Kystverket bedt om å vurdere flytting av et planlagt arktisk beredskapssenter for oljevern fra Hadsel i Vesterålen til Horten i Vestfold. Et slikt grep var aktuelt for å kutte byggekostnader.

Nå går regjeringen videre med planene om en etablering i nord, og vil bevilge 25 millioner til fortsatt forprosjektering av beredskapssenteret spesifikt i Fiskebøl, Hadsel.

– Regjeringen er opptatt av å styrke oljevernberedskapen i nord, og vil videreutvikle teknologi for beredskap mot akutt forurensning som er tilpasset bruk i arktiske områder. Derfor vil vi gå videre med å etablere testfasiliteter for tiltak mot akutt forurensning på Fiskebøl, sier Skjæran og fortsetter:

– Etableringen av dette senteret blir en stor investering for framtida. Vi har nå gjennomført en ekstra gjennomgang for å sikre på at alle steiner er snudd, og jeg er trygg på at vi har landet på den beste løsningen med full etablering på Fiskebøl.

Nytt romtilsyn i Bodø

Regjeringen vil også at Norge skal ta nye steg som romfartsnasjon med henblikk på havområdene.

– Vi går inn i et tidsskille for norsk romvirksomhet. Regjeringen ønsker å støtte opp om satellittoppskytning fra Andøya, og sikre norsk egenevne til satellittbasert havovervåkning, uttaler næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).

Med dette for øye vil regjeringen etablere et nytt romtilsyn ved Luftfartstilsynet i Bodø. Et slikt nasjonalt organ skal, som navnet tilsier, føre tilsyn med romaktiviteter i Norge. Dette omtales som nødvendig for å sikre at oppskytinger fra Andøya Space Center i Vesterålen skal foregå på trygt og forsvarlig vis.

Ifølge Vestre er et slikt tilsyn òg sentralt for å utnytte næringspotensialet i Andøya Spaceport. Dette er et datterselskap av Andøya Space som bygger en romhavn på øya, der første oppskytning etter planen skal finne sted til neste år.

– Etablering av en nasjonalt tilsynsmyndighet vil bidra til stabile rammevilkår for næringsaktører fra Norge og andre land som vil gjøre oppskytninger til bane fra Andøya. Vi forventer at dette vil utløse privat kapital og skape nye arbeidsplasser.

I perioden 2023-2025 skal Romtilsynet få faglig bistand fra Norsk romsenter, og deretter vil Luftfartstilsynet operere som et uavhengig romtilsyn.

Havovervåkning og romprogram

Et annet ledd i regjeringens blikk for fremme Norges posisjon både når det gjelder verdensrom og havrom, er utvikling av et nasjonalt system for satellittbasert havovervåkning.

En slik satsing vil muliggjøre oppbygging av en nasjonal satellittkapasitet for bedre situasjonsforståelse i nord, til nytte for Forsvaret og kyst- og fiskeriforvaltning, skriver departementet.

– Samarbeid med ESA om utvikling av småsatellitter for havovervåkning vil medvirke til bedre fiskeri- og havforvaltning, og styrke situasjonsforståelsen vår i nordområdene. Data fra satellitter har svært stor betydning for en moderne, effektiv og bærekraftig forvaltning av de store havområdene i Norge, sier fiskeri- og havminister Skjæran.

Space Norway, et statlig eid selskap under NFD, har på gang et satellittprogram som vil gi bredbåndsdekning i hele Arktis fra 2024, som nylig omtalt av High North News. Dette vil òg bidra til utføring av oppgaver som fiskeriforvaltning og oljevern. 

Til sist har regjeringen i sitt budsjettforslag forpliktet seg til å bidra med 45 millioner euro i perioden 2023-2030 til ESAs industriorienterte program. Norges deltakelse i den europeiske romfartsorganisasjonen gir norske bedrifter mulighet til å konkurrere om romrelaterte forsknings- og utviklingskontrakter.

I 2023 ønsker regjeringen at Norge samlet sett skal delta med rundt 1,22 milliarder kroner i internasjonale romprogram gjennom ESA og EU.