Debattinnlegg: Nordområdene har forsvunnet sporløst som det sagnomsuste Atlantis

Dette er et debattinnlegg skrevet av en ekstern bidragsyter. Teksten gir uttrykk for skribentens holdninger.

Atlantis var landområdet som ble omtalt i Platons dialoger. Men det ble ifølge sagnet oppslukt av havet, sporløst forsvunnet. Det minner om Nordområdene under Støre-regjeringen. Hvor ble det av politikken for Nordområdene som Norges viktigste strategiske satsingsområde? 

Det er merkelig at Nordområdene skulle forsvinne fra den politiske dagsorden akkurat nå. Premissene er endret radikalt de siste tre årene, på en måte som beskrives i 500 års perspektiver. Sverige og Finland har skiftet sin sikkerhetspolitikk og tilsluttet seg oss i NATO.

Samarbeidet med Russland er satt på pause på ubestemt tid. Krigen i Ukraina skaper spenninger i et sikkerhetspolitisk tyngdepunkt som Nordområdene utgjør, med eskalerende hybride trusler og angrep på energiinfrastruktur, økt trussel rundt militære anlegg og digital kommunikasjon, og økt spionasje. 

De økte hybride truslene er symptomer på det nye forsvarspolitiske bildet. For Sverige og Finland handler det om å bli mer robuste i nord og mot øst; å kunne forsvare seg selv og sine baltiske allierte rundt Østersjøen.

I Nord-Norge handler det om et troverdig forsvar i Finnmark og en sterkest mulig bastion for forsvar og alliert forsterkning i området fra Bardufoss og Bodø, med Ofoten som episenter med grensekryssende trafikk gjennom havn og bane.

Gjensidig må vi kunne forsterke hverandre – fra Nord-Norges kyst ut i Nordatlanteren, og i Østersjøen.

Gitt disse nye sikkerhetspolitiske realitetene, la oss først se på hva våre venner i Sverige og Finland gjør. Sverige har gjennomført en historisk plan for industrireising i Nord-Sverige, dypt forankret i medvirkning og aksept i lokalsamfunn og befolkning.

Med en satsing på fornybar kraft, mineraler, infrastruktur og en næringsvennlig innstilling til industri, har befolkningsnedgang i nord blitt snudd til oppgang.

Det er helt feil å avskrive utviklingen i Nord-Sverige med problemene for batterifabrikken Northvolt, de har mange ben å stå på innen prosessindustri, etablering av Metas store senter, og en rekke nye mineralprosjekter som er svært lønnsomme.

Finland har hatt en vellykket satsing på universitetsbyen Oulu kombinert med tung satsing på næringsliv i de østlige delene i nærhet av russergrensen. Finland forlater Barentsrådet og inviterer aktivt til nye samarbeidsfora i og for nord med Norge og Sverige.

Både for Sverige og Finlands vedkommende er samferdselsmyndighetene svært opptatt av å utvikle bedre grensekryssende jernbane i nord, både ut fra industri- og forsvarspolitiske hensyn.

Så tilbake til Nord-Norge.

Vi hadde staket ut en kurs i Solberg-regjeringens Nordområdemelding fra 2021 hvor det store strategiske bildet skulle kobles helt konkret med hva som kan skapet vekst og utvikling i Nord-Norge; et fond for risikovillig kapital, sterkere forankring av politikken med kommuner og fylkeskommuner og befolkning, sterk fokus på industriutvikling, mineraler og kraft, samferdsel ble satset tungt på, et ungdomspanel ga egne råd, blant annet om viktigheten av å satse på kultur for ungdom.

Ingenting av dette er fulgt opp av Støre-regjeringen. Det er en sterk nedvurdering av de strategiske utfordringene i nord å tro at gratis ferge og barnehagepriser skal gjøre en forskjell.

Vi støtter gratis barnehager i tiltakssonen, men la meg være tydelig: Dette skaper ikke vekst i landsdelen, skaper ikke de spennende jobbene, eller styrker befolkningsutviklingen alene.

Nye virkemidler må utformes ut fra de nye realitetene. Dette er et strategisk arbeid som en eventuell ny regjering må gjøre, etter at Støre-regjeringen har forlatt banen.

I Høyres programutkast står skattepolitikken sentralt for nordområdene og befolkningsutvikling. Samarbeid med Norden står også sentralt. I randsonen av polarsirkelen og nord for den utgjøre vi en befolkning på mellom 1,5 og 2 millioner mennesker nord i Norge, Sverige og Finland.

Mulighetene er enorme: Vi har mineraler og energipotensial til å bli Europas industrielle tyngdepunkt. Samtidig må vi dyrke mangfoldet av næringer, som gir muligheter for alle; romindustri og reiseliv, videreutvikle sjømatnæringen, ta ut potensialet innen prosessindustri.

Samtidig må vi ikke glemme kulturen. Den stolte nordnorske kulturen og gjestfriheten overfor alle som vil komme og satse, fra inn- og utland. 

Nord-Norge i Arktis har en fornyet og brennhet relevans. Gjennom de raskt skiftende premissene på den internasjonale scenen, må vi smi den beste politikken for landsdelen sammen med våre nye allierte Sverige og Finland.

Nordområdene må ikke bli det nye Atlantis som forsvant, men vårt eget rammeverk for å ta i bruk mulighetene og styrke vår sikkerhet. Den oppgaven står vi klar til å ta fatt på i Høyre, sammen med lokalsamfunn og folk i vår nordligste landsdel.