Nordland går så det griner
Stor internasjonal etterspørsel etter ressurser som fisk og metaller fra Nordland gjør utsiktene svært gode for fylkets næringsliv. Her fra Værøy, hvor Lofoten Viking blant annet produserer eksportprodukter som sild og tørrfisk. (Foto: Jim-Børre Andreassen)
I dag legges Indeks Nordland fram, og det er rett og slett vanskelig å se hva som kan gå galt for Nordland i 2015.
I dag legges Indeks Nordland fram, og det er rett og slett vanskelig å se hva som kan gå galt for Nordland i 2015.
Det eneste "problemet" er kanskje at selv om Nordland er heitere enn noensinne er det få som får det med seg.
Rekordår
I 2014 omsatte fylkets næringsliv for 137 milliarder kroner, det høyeste tallet noensinne. Eksporten ut over fylkesgrensene økte med hele 23 prosent sammenlignet med 2013 og endte på 23,8 milliarder. I 2015 ventes tallet å passere 25 milliarder.
Ser man bort fra oljen er Nordland landets fjerde største eksportfylke, målt i verdi og per innbygger. På fisk er man nest størst.
Fylket er fortsatt på stø kurs. Arbeidsledigheten er lav, og vekstpotensialet i eksportbedriftene er stort. Ved utgangen av 2014 hadde bedriftene i Nordland landets høyeste kapasitetsutnyttelse. Nordland påvirkes mindre enn Sør- og Vestlandet av utfordringene i petroleumsindustrien som følge av lavere oljepriser og kostnadspress.
Indeks Nordland tar pulsen på verdiskapingen i fylket for ellevte gang. Nytt i år er kapittelet Indeks Nord-Norge.
- Det er tatt med fordi jeg har fått utallige spørsmål om landsdelens ve og vel. Analysene har vi gjort tidligere også, men vi har aldri publisert dem, sier Bullvåg.
Gjennom å synliggjøre hvor store tall som produseres i Nordland ønsker han å skape forståelse og kunnskap som kan bidra til en mer nyansert debatt enn det som er tilfelle i dag. Landsdelen har mange muligheter og utfordringer, og det blir enklere å gripe dem med et klart bilde av hva som er forskjeller og likheter mellom fylkene i nord.
- Det er viktig i samfunnsdebatten og når politiske beslutninger skal tas, at man har et riktig bilde av både samfunns- og næringsstrukturen i de tre fylkene i nord, sier Bullvåg.
Vise tyngdepunktet
Han mener det er et udekket behov for å fortelle hvor stort Nord-Norge er, hvem som bor her, og hvor tyngdepunktet i landsdelen ligger.
- Det er viktig slik at ikke beslutningene som tas sentralt fra blir kontraproduktive. Vi må få fram at en beslutning for et sted i Nord-Norge er en beslutning for det stedet, ikke for hele landsdelen. Dette er jo halve Norge, og å se på Nord-Norge som en enhet er det samme som å se på alt sør for Trondheim som en landsdel.
Og det som er best for Ålesund er ikke nødvendigvis det som vil være best for Halden.
Komplisert å håndtere Nord-Norge
- Nord-Norge er komplisert å håndtere, det er store ulikheter og behov i landsdelen. Det eneste som er felles i Nordland, Troms og Finnmark er at vi er tynt befolket og har få byer. I Nordland er for eksempel næringslivet så ressursbasert at politiske beslutninger påvirker både markedsadgang og tilgangen på helt nødvendig infrastruktur for å få varene til markedet. Næringslivet her blir derfor svært påvirket av sentrale beslutninger, det blir dermed også interessen for å investere i Nordland. Tilgang til fisk er viktig for fylkets fiskeindustri og fartøyer, mens det er liten interesse fra Østlandet når fiskekvotene settes, eksemplifiserer Bullvåg.
Analysen viser at Nordland ikke bare er det nordnorske fylket med flest innbyggere, Nordland har også høyest andel sysselsatte, flest store bedrifter, høyest omsetning, størst lønnsmasse, høyest driftsresultat, verdiskaping i private bedrifter, eksport, eksport av fisk og andel av leverandørnæringen til petroleumsindustrien. Det eneste Troms scorer høyest på er lønnsnivå i prosent av Norge.
I Troms tjener hver arbeidstaker i snitt 92,5 prosent av landsgjennomsnittet, mot 90,1 prosent i Nordland og 89,9 prosent i Finnmark.
- Det viktigste funnet vi har gjort, er at alle fylkene har viktige roller og betydelig verdiskaping, og at Nordland på de feleste områdene innen næringsliv er den største verdiskaperen i nord, sier Bullvåg.
Nordland er driveren i Nord-Norge
Og det gagner ikke bare Nordland. Analysen viser at et sterkt næringsliv i Nordland gagner hele Nord-Norge.
- Et sterkt næringsliv i Nordland bidrar til sterkere næringsliv i Troms og Finnmark. Det er en driver, akkurat slik Bodø, Tromsø og Alta er viktige byer og drivere i hele landsdelen, de sørger for at kapitalen er i arbeid.
Utfordringen for Nordland er å synliggjøre hvor "hot" fylket er, for selv med ressurser som gir et enormt potensial er det liten nasjonal politisk interesse for fylket. For beslutningstakere sentralt kan det av og til virke som om Tromsø er det eneste stedet i Nord-Norge de kan navnet på, men som alle nordlendinger vet: det er langt fra Brønnøysund til Kirkenes, og det bor folk hele veien.
Kanskje er Nordland fylket som går så det griner på tross av, ikke på grunn av.
Heit og hemmelig
Erlend Bullvåg mener likevel det er viktig å øke kunnskapen om forskjellene internt Nord-Norge.
- Det er fordi det er vanskelig å skape nytt næringsliv i fylket. Hvis Nordland skal gjøre mer av det man er gode på, industri, fiskeri og havbruk, må det gis stabile og gode rammebetingelser. For å bygge ny næring og nyttegjøre de ressursene som ligger her trenger vi talenter og gode hodet fra hele landet, ikke bare de som kommer herfra, sier Bullvåg.
Vi må fortelle hvor "sexy" Nordland er, at dette er fylket med alle muligheter.
- Selv om vi framstår kjedelig og er under radaren er vi det nye hotte, slår Bullvåg fast. Han viser til at han så langt ikke har hørt om et eneste prosjekt i Nordland som skal tas ned på grunn av nedturen i petroleumssektoren.
- Men du skal ikke bort med så mye på vestlandet før vi framstår som enda bedre, smiler han.
Ingen skyer i horisonten
Som om ikke Norge allerede var verdens beste land å bo i, er nå Nordland altså bortimot det beste fylket.
- Er det ingen skyer på horisonten?
- Den vesentlige bekymringen for bedrifter i Nordland er konkurranseevnen sammenlignet med andre land, men når krona går ned er det vanskelig å være lei seg, sier Bullvåg.
Det eneste han i farten kan komme på som kan være en bekymring er om bruken av offentlige midler tas ned, at det brukes mindre penger på utdanning, nybygg i offentlig sektor og vei. Det vil redusere aktiviteten i bygg og anlegg. Gode framtidsrettede rammebetingelser, spesielt for havbruksnæringen og kraftforedlende industri, vil gjøre det langt enklere å etablere nye store bedrifter i Nordland. I tillegg ønsker han seg en økt satsing på kompetansejobber i bysamfunnene i Nordland.
Den som venter får se.
Det eneste "problemet" er kanskje at selv om Nordland er heitere enn noensinne er det få som får det med seg.
Rekordår
I 2014 omsatte fylkets næringsliv for 137 milliarder kroner, det høyeste tallet noensinne. Eksporten ut over fylkesgrensene økte med hele 23 prosent sammenlignet med 2013 og endte på 23,8 milliarder. I 2015 ventes tallet å passere 25 milliarder.
Ser man bort fra oljen er Nordland landets fjerde største eksportfylke, målt i verdi og per innbygger. På fisk er man nest størst.
Fylket er fortsatt på stø kurs. Arbeidsledigheten er lav, og vekstpotensialet i eksportbedriftene er stort. Ved utgangen av 2014 hadde bedriftene i Nordland landets høyeste kapasitetsutnyttelse. Nordland påvirkes mindre enn Sør- og Vestlandet av utfordringene i petroleumsindustrien som følge av lavere oljepriser og kostnadspress.
Mens konjunkturskiftet i norsk økonomi gir svakere utsikter for Norge samlet, vil den samme trenden åpne for nye muligheter i Nordland. Eksportnæringene får langt bedre konkurransevilkår globalt med fallende kronekurs. Det stimulerer aktiviteten, og alt tyder på at økonomien i Nordland vil styrke seg ytterligere i 2015.
Lys framtid
Mens veksten nasjonalt forventes å bli på 1,2 prosent i 2015 er det en forventet vekst på 4,2 prosent i Nordland. Lav følsomhet for oljepriser, på sokkelen er det feltutbygginger som går sin gang, det er voksende etterspørsel etter næringsmidler og metaller fra fylket.
Framtiden ser på alle måter lys ut for nordlendningene.
- Kombinasjonen av vannkraft og metallindustri gjør at Nordland vil tjene på en overgang til fornybarsamfunnet, sier forfatter av Indeks Nordland og førsteamanuensis ved Handelshøgskolen UiN, Erlend Bullvåg.
Indeks Nordland tar pulsen på verdiskapingen i fylket for ellevte gang. Nytt i år er kapittelet Indeks Nord-Norge.
- Det er tatt med fordi jeg har fått utallige spørsmål om landsdelens ve og vel. Analysene har vi gjort tidligere også, men vi har aldri publisert dem, sier Bullvåg.
Gjennom å synliggjøre hvor store tall som produseres i Nordland ønsker han å skape forståelse og kunnskap som kan bidra til en mer nyansert debatt enn det som er tilfelle i dag. Landsdelen har mange muligheter og utfordringer, og det blir enklere å gripe dem med et klart bilde av hva som er forskjeller og likheter mellom fylkene i nord.
- Det er viktig i samfunnsdebatten og når politiske beslutninger skal tas, at man har et riktig bilde av både samfunns- og næringsstrukturen i de tre fylkene i nord, sier Bullvåg.
Vise tyngdepunktet
Han mener det er et udekket behov for å fortelle hvor stort Nord-Norge er, hvem som bor her, og hvor tyngdepunktet i landsdelen ligger.
- Det er viktig slik at ikke beslutningene som tas sentralt fra blir kontraproduktive. Vi må få fram at en beslutning for et sted i Nord-Norge er en beslutning for det stedet, ikke for hele landsdelen. Dette er jo halve Norge, og å se på Nord-Norge som en enhet er det samme som å se på alt sør for Trondheim som en landsdel.
Og det som er best for Ålesund er ikke nødvendigvis det som vil være best for Halden.
Komplisert å håndtere Nord-Norge
- Nord-Norge er komplisert å håndtere, det er store ulikheter og behov i landsdelen. Det eneste som er felles i Nordland, Troms og Finnmark er at vi er tynt befolket og har få byer. I Nordland er for eksempel næringslivet så ressursbasert at politiske beslutninger påvirker både markedsadgang og tilgangen på helt nødvendig infrastruktur for å få varene til markedet. Næringslivet her blir derfor svært påvirket av sentrale beslutninger, det blir dermed også interessen for å investere i Nordland. Tilgang til fisk er viktig for fylkets fiskeindustri og fartøyer, mens det er liten interesse fra Østlandet når fiskekvotene settes, eksemplifiserer Bullvåg.
Analysen viser at Nordland ikke bare er det nordnorske fylket med flest innbyggere, Nordland har også høyest andel sysselsatte, flest store bedrifter, høyest omsetning, størst lønnsmasse, høyest driftsresultat, verdiskaping i private bedrifter, eksport, eksport av fisk og andel av leverandørnæringen til petroleumsindustrien. Det eneste Troms scorer høyest på er lønnsnivå i prosent av Norge.
I Troms tjener hver arbeidstaker i snitt 92,5 prosent av landsgjennomsnittet, mot 90,1 prosent i Nordland og 89,9 prosent i Finnmark.
- Det viktigste funnet vi har gjort, er at alle fylkene har viktige roller og betydelig verdiskaping, og at Nordland på de feleste områdene innen næringsliv er den største verdiskaperen i nord, sier Bullvåg.
Nordland er driveren i Nord-Norge
Og det gagner ikke bare Nordland. Analysen viser at et sterkt næringsliv i Nordland gagner hele Nord-Norge.
- Et sterkt næringsliv i Nordland bidrar til sterkere næringsliv i Troms og Finnmark. Det er en driver, akkurat slik Bodø, Tromsø og Alta er viktige byer og drivere i hele landsdelen, de sørger for at kapitalen er i arbeid.
Utfordringen for Nordland er å synliggjøre hvor "hot" fylket er, for selv med ressurser som gir et enormt potensial er det liten nasjonal politisk interesse for fylket. For beslutningstakere sentralt kan det av og til virke som om Tromsø er det eneste stedet i Nord-Norge de kan navnet på, men som alle nordlendinger vet: det er langt fra Brønnøysund til Kirkenes, og det bor folk hele veien.
Kanskje er Nordland fylket som går så det griner på tross av, ikke på grunn av.
Heit og hemmelig
Erlend Bullvåg mener likevel det er viktig å øke kunnskapen om forskjellene internt Nord-Norge.
- Det er fordi det er vanskelig å skape nytt næringsliv i fylket. Hvis Nordland skal gjøre mer av det man er gode på, industri, fiskeri og havbruk, må det gis stabile og gode rammebetingelser. For å bygge ny næring og nyttegjøre de ressursene som ligger her trenger vi talenter og gode hodet fra hele landet, ikke bare de som kommer herfra, sier Bullvåg.
Vi må fortelle hvor "sexy" Nordland er, at dette er fylket med alle muligheter.
- Selv om vi framstår kjedelig og er under radaren er vi det nye hotte, slår Bullvåg fast. Han viser til at han så langt ikke har hørt om et eneste prosjekt i Nordland som skal tas ned på grunn av nedturen i petroleumssektoren.
- Men du skal ikke bort med så mye på vestlandet før vi framstår som enda bedre, smiler han.
Ingen skyer i horisonten
Som om ikke Norge allerede var verdens beste land å bo i, er nå Nordland altså bortimot det beste fylket.
- Er det ingen skyer på horisonten?
- Den vesentlige bekymringen for bedrifter i Nordland er konkurranseevnen sammenlignet med andre land, men når krona går ned er det vanskelig å være lei seg, sier Bullvåg.
Det eneste han i farten kan komme på som kan være en bekymring er om bruken av offentlige midler tas ned, at det brukes mindre penger på utdanning, nybygg i offentlig sektor og vei. Det vil redusere aktiviteten i bygg og anlegg. Gode framtidsrettede rammebetingelser, spesielt for havbruksnæringen og kraftforedlende industri, vil gjøre det langt enklere å etablere nye store bedrifter i Nordland. I tillegg ønsker han seg en økt satsing på kompetansejobber i bysamfunnene i Nordland.
Den som venter får se.
Erlend Bullvåg legger i dag fram Indeks Nordland 2015. (Foto: Per Jarl Elle/UiN)
Nøkkeltall:
- Økonomien i Nordland ligger an til en vekst på 4,4% i 2014, og 4,2% i 2015.
- Nordland står for57% av verdiskapingen i Nord-Norge.
- Folketallet i aldersgruppen 20-40 år utvikler seg mye bedre enn folketallet totalt.
- Hovedårsaken til lavere befolkningsekst enn resten av landet er fortsatt utflytting.
- Offentlig sektor (helse og omsorg) øker sysselsettingen mest.
- Arbeidsledigheten blir lavere i 2015.
- Bruttoinntekten er i snitt 380.500 kroner per person, 42.000 kroner lavere enn landsgjennomsnittet.
- Kvinner i Nordland tjener 94,6% av landsgjennomsnittet, menn tjener 86,9% av landsgjennomsnittet. Forskjellen skyldes at mange kvinner jobber i helsevesenet, som krever høyere utdanning.
- Eksporten fra Nordland økte med 23% i 2014, og endte på 23,8 milliarder kroner.
- Nordland står for 67% av eksporten fra Nord-Norge, 51,5% av fiskeeksporten, og 83,6% av metall og kjemiprodukter.
- Samlet omsetning for bedrifter med hovedkontor i Nordland ventes i 2014 å nå 136,8 milliarder kroner. Hvis en regner med filialer i Nordland kommer tallet opp i 185,2 milliarder.
- Prognosen er 4,2% vekst i 2015, mot 1,4% for Norge totalt.
- Det er ventet 9% vekst i inntektene i marin sektor i 2015.
- Industrien fortsetter å vokse, og prognosen her er 6,5% vekst i 2015.
- Driftsamarginen for bedrifter i Nordland er i snitt på 8% i 2014. Nasjonalt er snittet 6,7%. Større lønnsomhet forklares med havbrukssektoren og kraftproduksjon. Verdiskapingen i Nordland (EBITDA+lønn) er 54,3 milliarder kroner.