Natos militære toppsjef: – Økende bekymring rundt Kinas uklare intensjoner i Arktis

Read in English.

Som sjef for Natos militærkomite siden 2021, rådgiver for Natos generalsekretær og Det nordatlantiske råd (det øverste beslutningsorganet i Nato), er admiral Robert Bauer (61) alliansens fremste militære autoritet.

I hvert fall frem til januar, da han trer av etter 44 år i tjeneste.

For tredje år på rad ble Rober Bauer, eller Rob, invitert til Arctic Circle Assembly i Reykjavik, Island for å dele innsikt om Nato i Arktis.

Uenighet

Bauer er ikke kjent for å holde tilbake, som under konferansen i 2022, da han havnet i klammeri med den kinesiske ambassadøren til Island, He Rulong, som protesterte mot Bauers mistenksomhet rundt Kinas økende nærvær i Arktis.

– For to år siden beskyldte den kinesiske ambassadøren meg for å være paranoid og arrogant da jeg spådde at Kina ville seile i Polhavet. Det viser seg, dessverre, å ha vært en treffsikker spådom, sa Bauer fra scenen.

– Han har ikke sagt noe siden. Det er fascinerende, kommenterer Bauer etter talen og en spørsmålsrunde fra salen.

Et tydelig militært aspekt

Rob Bauer har ikke myknet opp mot Kina siden da. Han er heller ikke spesielt fornøyd med å ha hatt rett i sine antagelser.

– Budskapet mitt har ikke endret seg. Det er økende samarbeid mellom Russland og Kina i denne regionen som har et tydelig militært aspekt, sier Bauer.

Kinas handlinger snakker for seg selv.

Tidlig i oktober entret kinesiske kystvaktfartøyer Polhavet for første gang da de patruljerte farvannene sammen med russiske skip.

Bare forrige måned opererte Kina sammen med Russland i Ocean 24-øvelsen i Polhavet.

Mer sino-russisk samarbeid

– Dette kinesisk-russiske oppdraget understreker det økende og bekymringsverdige samarbeidet mellom Beijing og Moskva også i Arktis, sier admiral Bauer.

Russland har også økende samarbeid med Kina når det gjelder mineraler og shipping, noe som kan påvirke stabiliteten i regionen.

Og i juni kunngjorde Russlands statlige kjernefysiske byrå Rosatom og Kinas NewNew shipping et partnerskap for å etablere en helårs containerrute langs den Nordlige sjørute.

Uklare intensjoner

Den nordatlantiske traktats organisasjon ser på Kina som en økende utfordring ettersom Kinas forsvarskapasiteter øker i antall generelt, og i Arktis spesielt.

– Det er ikke tydelig hva Kinas intensjoner er. De er ikke åpne om det, sier Bauer og rynker øyenbrynene som for å understreke sin bekymring.

Han retter på de stivede mansjettene på skjorteermet, som lyser hvitt mot den svarte og tungt dekorerte nederlandske marineuniformen. Det lyseblå Nato-emblemet henger nært admiralens hjerte.

– Kina beskriver seg selv som en nær-arktisk stat, som er fascinerende. Du skal ha litt av en fantasi for å kunne si at man er nær Arktis hvis man er Kina. Men de sier nå det, kommenterer Bauer tørt.

Hurtigvoksende militære

Kina var i lang tid kun vitenskapelig interessert i Arktis. Det militære aspektet er nytt.

– Vi forstår ikke hvorfor de er i Arktis. Hvis du ikke forstår hvorfor en nasjon med et voksende militære – og Kinas militære vokser raskt, også med hensyn til atomvåpen – er her, så er det bekymringsverdig. Det er heller ikke tydelig hvorfor de vokser så raskt. Så det bekymrer alliansen.

Du sier du ikke vet hvorfor Kina har økt nærvær i Arktis. Hvilke konkrete bekymringer er det snakk om?

– Konflikter i en region har globale konsekvenser. Det er derfor konflikten i Ukraina vekker oppmerksomhet i nasjoner som New Zealand, Australia, Japan, Sør-Korea. De forstår at det som skjer med Russland i Ukraina, kan skje hvor som helst. Krenkelsen av en suveren stat og internasjonale anerkjente statsgrenser kan også skje i deres region og de er veldig bekymret for Kinas økende aggressivitet og kapasiteter, sier Rob Bauer og lener seg fremover.

– Se på hva Kina gjør mot Filippinene. Kinas oppførsel er ikke betryggende. Flere og flere nasjoner bekymrer seg for hva Kina nå gjør, som å trakassere skip i Sør-Kinahavet.

Alle de rette svarene

Når de blir stilt til veggs har Kina alle de rette svarene. 

– Kina sier alle de riktige tingene, at de skal følge internasjonale regler og respektere suverenitet. Men hvis du ser på oppførselen deres, så er det flere eksempler på at de ikke lever opp det de sier. Kina vokser i omfang og blir mer selvsikker. Så selv om vi ikke er fysisk nært hverandre, er det alvorlige bekymringer rundt Kinas aktivitet og hvorfor de gjør som de gjør. Om isfrie sjøruter blir tilgjengelige Arktis og Kina operer mer i nord sammen Russland, betyr det at de er fysisk mye nærmere oss. Og anledningen til å nå oss relativt rask gjennom Arktis blir da en mulighet. 

Konflikt om ressurser

Nato-offiseren tar også klimaendringer og isfrie arktiske farvann med i beregningen. Hvis dette skjer, kan ressurser bli mer tilgjengelige, som migrerende fiskebestander, olje, gass og mineraler.

Snakker vi om en ressurskrig?

– Det er tvilsomt at Russland vil tillate oss å seile gjennom deres sjøvei. Men hvis åpner seg en internasjonal passasje, kan ikke Russland kontrollere den på samme måte som deres territorialfarvann. Hvis de tillater Kina, men ikke resten av verden å seile, skaper det spenninger på grunn av tapte muligheter.

Han gjør det klart at Kina ikke er en trussel, men en bekymring. Russland på sin side er kategorisert som en klar trussel.

NATO visste

Om bare noen få så invasjonen av Ukraina komme, vil forsvarsalliansen sørge for at ingen er uforberedt i framtiden.

Etter krigens start har Nato-medlemmene økt sine individuelle forsvarsbudsjett og ønsket Sverige og Finland velkommen inn i alliansen. 

Nato ble ikke overrasket over angrepet ettersom de hadde observert den russiske militære oppbyggingen ved den ukrainske grensen før 24. februar 2022. Og de visste innen et tidsvindu på tre timer at angrepet kom til å skje.

Reagerte raskt

– Mange nasjoner ville ikke tro at Putin ville angripe Ukraina. Men majoriteten av de allierte forventet invasjonen, sier Bauer og tenker tilbake på alliansens hurtige respons den skjebnesvangre kvelden.

– Nato reagerte på angrepet innen en time og innen da hadde vi allerede en avtale om hvordan vi skulle reagere. 40 000 tropper kom innunder Supreme Allied Commander Europe (SACEUR).

Lik en ulv som reiser bust for å skremme en inntrenger, hadde Nato hundrevis av fly og skip ute på kort tid.

– Vi kunne vise Putin at han ikke skulle angripe oss. Og Russland har ikke angrepet Nato de siste 75 årene, så avskrekking virker. Det er det alliansen handler om – å sørge at innbyggerne våre er trygge. Helst uten kamp, men vi kjemper om vi må, sier allianseoffiseren og senker stemmen.

– Ingen har råd til å bli overrasket en gang til.

Forbereder virkeligheten

Hva har endret seg siden invasjonen av Ukraina? 

– Endringen vi har sett i NATO de siste par årene er erkjennelsen av at det ikke er nok å kun snakke om det. Den store endringen etter 24. februar 2022 er at mange så verden som en ønskedrøm. Og for første gang på flere tiår forsto folk at det ikke er slik det fungerer. Du kan ikke planlegge for den verdenen du drømmer om. Du må reagere på virkeligheten.

Realiteten i dag er at nordiske allierte investerer stort i sine kapasiteter og utstyr. Det betyr at jetfly og skip bedre kan patruljere himmel og hav i Arktis.

Perfekt timing

Forrige uke under Natos forsvarsministermøte i Brussel, lanserte 12 allierte North Link-initiativet. For fire uker siden signerte forvarssjefene i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige et felles nordisk forsvarskonsept.

Ifølge admiralen kunne ikke dette ha kommet på et bedre tidspunkt ettersom Russland fortsetter å øke sin militære tilstedeværelse i Arktis:

– Og Arktis er hjemstedet til Nordflåtens atomubåter, missilanlegg, flyplasser, radarstasjoner og tropper. Russlands største styrke er stasjonert på Kolahalvøya, som deler grense til Norge og Finland.

Kritisk undersjøisk infrastruktur

En ny Critical Undersea Infrastructure Coordination Cell (CUI) ved Natos hovedkvarter i Brussel er også på plass. Bauer forklarer at dette ikke er en Nato-kommando, men fungerer gjennom koordinering og samarbeid med privat sektor.

Nato har også etablert et maritimt senter for sikkerhet for kritisk undersjøisk infrastuktur innenfor Natos maritime kommando (MARCOM) i Northwood, Storbritannia.

Senteret skal ha fokus på sikkerheten til tusenvis av mil med undersjøiske energirørledninger og kabler, som er sårbare for angrep rettet mot energiforsyning, global kommunikasjon og økonomisk aktivitet.

– Vi skal få bedre oversikt over aktivitetene som pågår. Når du vet hva normen er, oppdager du avvik når det dukker opp et nytt mønster.

Ikke automatisk en krigshandling

 Betyr Natos involvering at skade på undervannsinfrastruktur kan sees på som en krigshandling? 

– Ikke automatisk. For at det skal skje, må du vite hvem som gjorde det. Attribusjon er viktig, og ikke lett. Hvis det er en nasjon, må du kunne bevise det. Er det en ulykke eller med vilje? Alle disse tingene er viktige før du erklærer krig.

 Så er Russland egentlig en trussel mot de nordiske landene?

I september sa Russlands utenriksminister Sergej Lavrov at Russland er klar til å forsvare sine interesser i den arktiske regionen.

Ministeren sa at Nato i økende grad er interessert i den Arktis, og hevder at "den nordatlantiske alliansen har egne interesser der, på grunn av den geografiske plasseringen."

Lavrov erkjenner at Norge – som en av Natos grunnleggere – må holde øye med regionen. 

"Men Arktis er ikke territoriet til den nordatlantiske alliansen."

Bauers svar er at Nato også vil forsvare sine interesser i nord.

Når det kommer til styrke og avskrekking, er det et øye-for-et-øye som gjelder.

Mange militære øvelser

I løpet av de siste årene har forsvarsalliansen øvd mye i Arktis.

Admiral Bauer nevner at antall skip som patruljerer Nord- og Østersjøen nå er doblet, at det er økt deling av etterretning, og at en rekke beskyttende militære aktiviteter utføres gjennom Joint Expeditionary Force.

– Canada og de nordiske landene planlegger en ny arktisk sikkerhetsdialog for å koordinere forsvar, etterretning og cybertrusler.

Og USA, Canada og Finland inngått en intensjonsavtale om å bygge nye polare isbrytere gjennom Icebreaker Collaboration Effort, ofte referert til som ICE-pakten.

Og til slutt har Pentagon oppdatert sin arktiske strategi, med fokus på å utøve amerikansk tilstedeværelse i regionen og trening med allierte og partnere. 

Rob Bauer understreker imidlertid at Nato ikke ønsker krig med Russland.

– Men fordi Russland er ansett som den største trusselen, er alle planer basert dette, slik at vi er klare.

Krig eller ingen krig?

Spørsmålet alle som bor i nordområdene ønsker å vite er om vi bør bekymre oss for et angrep fra Russland?

– Putin sier det er latterlig at han ville angrepet Nato. Så hvorfor er Nato så bekymret? Vel, han sa også at han ikke ville angripe Ukraina, men det gjorde han. Han sa at han ikke ville angripe Krim, men det gjorde han. Han sa at han ville ikke angripe Georgia, men det gjorde han. Det Putin sier og det han gjør er to ganske så forskjellige ting.

Bauer blir stille et øyeblikk. Han fremstår ikke som en mann som gestikulerer mye, men nå holder han armene løftet i et fast grep rundt noe bare han kan se.

– Vi vet via en traktattekst vi mottok ved Natos hovedkvarter i desember 2021, at Russlands ambisjoner er mye større enn Ukraina. Putin ønsker i utgangspunktet å gå tilbake til 1997-grensene når det gjelder innflytelsessfærer, noe som vil bety at alle nasjoner som har siden sluttet seg til alliansen – de baltiske statene, Polen, Slovakia, Ungarn, Romania, Bulgaria – ville blitt andrerangerte Nato-medlemmer, og vi ville ikke hatt lov til å ha utenlandske tropper i disse landene. Vi ville kunne trene der kun to uker en gang i året med en brigade sammen med andre styrker.

Han lener seg tilbake og hviler hendene på armlenene på stolen.

– Selvfølgelig har vi sagt at det ikke kommer til å skje fordi disse nasjonene er medlemmer av Nato og de har de samme rettighetene som alle andre nasjoner. Men det er dette Putin vil. Det er ikke en teori. Nei, vi er ikke i krig, men Russland er vår største trussel, og det bør du tro fordi Putin har vist oss mange ganger hva han er villig til å gjøre.

– Ytterligere samtaler med Russland vil ikke tjene noen hensikt. Putin forstår bare makt og styrke.

Kjernefysisk sabelrasling

Den russiske presidenten har tydd til et mønster av kjernefysisk sabelrasling til Vestens bekymring. Men hvordan vet vi når det er ekte?

I erklæringen fra Washington-toppmøtet i juli 2024 stadfestet Nato at så lenge atomvåpen eksisterer, vil Nato forbli en atomallianse.

– Det betyr at du må være villig til å bruke atomkraft om nødvendig. Men det er et våpen som brukes som siste utvei fordi vi har blitt enige med Russland og Kina om at atomkrig aldri vil bli utkjempet. Og den vil aldri bli vunnet. Det er problemet. Hvis det tabuet brytes, har vi et alvorlig problem som planet.

Ny kjernefysisk doktrine

Nylig endret Russland sin kjernefysiske doktrine «som svar på vestlig innblanding i den eskalerende krigen i Ukraina», som Russlands viseutenriksminister Sergey Ryabkov sa i september.

– Den russiske doktrinen dekker bruk av taktiske atomvåpen, og de snakker om det nesten hver uke nå. Hvis du gjentatte ganger truer med å bruke atomvåpen og ikke gjør det, mister trusselen kraft etter uke fire, og kanskje før. Problemet med atomvåpen er imidlertid at når de treffer, er det ganske ille. Så vi må ta dette veldig, veldig seriøst, sier en alvorlig Bauer, før han letter på stemningen:

– Men den gode nyheten så langt er at det er retorikk og vi har ikke sett noe som tvinger oss til å endre atomkraftstrategien vår.

Vanskelige valg

Admiral Bauer holder som nevnt ikke tilbake. Og den frittalende nederlandske offiseren har også et klart budskap til den europeiske befolkningen, som potensielt kan bremse klimaarbeidet.

Spørsmålet om et selvforsynt Europa, uavhengig av Kinas mineraler.

Det betyr at noen tøffe valg må tas.

Kina kontrollerer i stor grad mineralressursene vi trenger til energi og det grønne skiftet. Men hva skjer hvis disse ressursene blir gjort utilgjengelige for Europa?

– Vi ønsker alle å redde planeten, og jeg er ikke kynisk nå. Vi ønsker alle å bli kvitt fossilt brensel. Men ingen tør å gå for atomenergi, som jeg synes vi bør diskutere, men ok. Det fins fornybar energi som vind, vann og solenergi. 95 prosent av sjeldne jordartsmetaller og komponenter vi trenger er imidlertid i hendene på Kina, forklarer Bauer.

Fra scenen peker han på avhengigheten av russisk gass og viser til det som skjedde da de økonomiske sanksjonene slo inn etter krigen.

– Da hadde vi et alvorlig problem. Vi trodde vi hadde en kontrakt med det russiske statseide gasselskapet Gazprom. Men det hadde vi ikke. Vi hadde en kontrakt med Putin. Så vi er naive hvis vi tror vi har en kontrakt med kinesiske selskaper. For når vi har endret energikildene våre til fornybar energi om fem til syv år fordi vi ønsker å redde planeten...

Bauer ser på folkemengden inne i Harpas konsertsal som nesten sitter oppå hverandre for å høre admiralens tale.

– Da går det til hel... Jepp.

Og folkemengden går amok. Vel, så amok som en skare av stort sett velkledde og veloppdragne politikere, forskere og økonomer kan gå.

Etter at applausen og latteren stilner, tilbyr Robert Bauer en løsning på dilemmaet han nettopp tegnet opp. Selv om den kanskje ikke er populær.

– Sjeldne jordartsmetaller er ikke nødvendigvis så sjeldne. De finnes for eksempel i nasjoner som Canada, Sverige, Finland og Norge. Vi kunne utvinnet dem selv, men da vil vi ødelegge planeten. Vi må forstå konsekvensene av denne diskusjonen. Jeg sier ikke at dette er det beste alternativet, men om vi er helt avhengige av Kina er det ikke bra, og vi kan bli mindre avhengige av Kina fordi vi har disse mineralene i vår del av verden. Men vi må akseptere at det har en konsekvens for klimaet.

– Så det er vanskelig.

Spiller det amerikanske valget en rolle?

La oss snakke om det kommende amerikanske valget om bare to uker. Tidligere president Donald Trumps trusler mot Nato-medlemmer som ikke trekker egen vekt, er viden kjent. Hvordan forbereder Nato seg på resultatet?

– Det gjør vi ikke, fastslår Bauer, og forklarer:

– Hvis vi må forberede oss til hvert valg i 32 nasjoner … Det er i gjennomsnitt åtte nasjoner som holder valg til enhver tid. Noen ganger med alvorlige utfall som kan påvirke avtalte retningslinjer. Det er slik det er. Vi er 32 suverene stater og det vil være forskjeller og uenigheter. Men i 75 år har vi overvunnet disse forskjellene gang på gang, på viktige spørsmål som kollektivt forsvar og sikkerhet.»

Han forklarer at Trump ikke nødvendigvis er mot Nato.

– Han var sint på grunn av land som ikke bruker nok penger på egen sikkerhet, på deres evne til å forsvare seg selv, som går under artikkel 3. Hvis alle medlemmer kan forsvare seg selv, er det mye lettere å hjelpe andre. I flere tiår har mange stater forsømt denne plikten, og trodd at USA ville redde dem.

Gjorde det han ba om

Nå er situasjonen en annen. 

– Vi har endret oss dramatisk fra tre til fire nasjoner til 23, som bruker minst to prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) på forsvar. Så hvis Trump vinner, kan vi fortelle ham at de fleste av nasjonene gjorde det du med rette ba om, og vi er i en helt annen situasjon enn da han først var president.

Admiral Rob Bauer forsikrer at det å forlate Nato ikke er opp til presidenten.

I fjor godkjente den amerikanske kongressen en lovgivning som forbyr en sittende president fra å trekke seg ut av Nato uten godkjennelse fra 2/3 av Senatet eller en «kongressakt».

Kongressen stadfester at ingen president "kan suspendere, si opp, fordømme eller trekke USA fra den nordatlantiske traktaten uten et avstemming med supermajoritet i Senatet eller en lov vedtatt av hele kongressen."

– Det er i USAs interesse å ha et stabilt, sikkert og fritt Europa. Selvfølgelig må Europa gjøre mer med hensyn til avskrekking og forsvar og investere i kapasiteter som foreløpig bare USA har, sier admiral Robert Bauer.

Kommer han tilbake til Arctic Circle Assembly på Island neste år, blir det som sivil. Men den snart pensjonerte admiralen vet å tre av med et brak.