Arendalsuka: – Havbunnsmineraler er allerede utdatert

Partene sto steilt mot hverandre da Arendalsuka tok debatten, rettere sagt debattene, om utvinning av kritiske og sjeldne mineraler på havets bunn i Arktis.

For med høringsfrist allerede i september, ble det til tider hett rundt ørene for energiminister Terje Aasland (Ap) og statssekretær for Utenriksdepartementet Maria Varteressian (Ap) da de skulle forsvare leting etter havbunnsmineraler på norsk sokkel.

Det var i juni at Energidepartementet sendte ut forslag til utlysning av første konsesjonsrunde for havbunnsmineraler på offentlig høring. Dette er områder der selskapene vil kunne søke om utvinningstillatelser, slik at «arbeidet med å undersøke og innhente kunnskap om hvorvidt det er grunnlag for bærekraftig mineralutvinning på norsk sokkel kan starte», ifølge Regjeringen.

Allerede utdatert

Men debatten er allerede utdatert og Norge vil lete etter mineraler som verden ikke vil ha, mener både Miljøpartiet de grønne og Lise Øverås, som er professor i mikrobiologi ved Universitetet i Bergen og preses ved Det norske vitenskapsakademi.

Statssekretær Varteressian argumenterer for mineralleting basert på uavhengighet fra kinesisk import, samt fem globale megatrender hun mener treffer et lite land som Norge hardt;

– Krig og konflikt, konkurranse mellom stormakter, klimaendringer og Kina. Og kunstig intelligens. Disse henger sammen og bidrar til å svekke tillit til myndighetene. Nå er det regionalisering som gjelder, og hva vi gjør i regionene betyr stadig mer, sier Varteressian under en debatt i regi av Fridtjof Nansens institutt (FNI).

Det eneste riktige

– Enten sitter du rundt bordet eller så er du på menyen. Når vi går fra fossil til fornybar energi, må vi ha en ærlig diskusjon om hva det grønne skiftet innebærer og koster. Også om mineraler, mener Ap-politikeren.

Hun får så ørene flagrer av meddebattant Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for Mdg, som mener et moratorium - en stans - på ti år for å fylle kunnskapshullene i stedet for å åpne for utvinning, er det eneste riktige.

– I stedet skal det settes i gang aktivitet med dokumentert skadelige konsekvenser. Vi vet at dette er det naturområde som vi vet minst om. Områder rundt sprekken mellom det eurasiske og amerikanske kontinentet driver fra hverandre, og mye som tyter opp skaper en ukjent biologi som er i endring og det er et åpenbart sårbart område. Det kan for eksempel produseres oksygen der, sier Hansson og sikter til nylige funn av det forskere kaller mørkt oksygen, som produseres dypt under havoverflaten i Arktis.

Etablerte løsninger

Hansson mener i tillegg at Regjeringen nærmest inviterer land som Russland og Kina til å følge etter. Og om det kun er kritiske mineraler Regjeringen er ute etter, mener stortingsrepresentanten at det finnes gode løsninger på land i allerede etablerte gruver.

Men det er slettes ikke sikkert at verden trenger eller vil ha havbunnsskattene som Norges regjering mener er nødvendig for å gjennomføre det grønne skiftet.

Kaja Lønne Fjærtoft, som er seniorrådgiver for bærekraftig hav i miljøorganisasjonen Verdens naturfond, sier organisasjonen kjenner til over 30 land som ber om pause i utredningen for å innhente mer informasjon om dyphavet.

Ny batteritype

– Verden trenger ikke lengre like mye kobolt, for eksempel. Det forskes nå på en ny batteritype til elbiler som allerede tar opp over 40 prosent av produksjonen. Da er ikke havbunnsmineraler så viktige lengre, argumenterer Fjærtoft.

I Kina forskes det på å erstatte litium i batterier.

Så når Norge er klare til å ta mineralene i bruk om ti til 15 år, kan det allerede være for sent.

Sier nei takk

Også verdensomspennende selskaper sier nei takk til mineraler som er utvunnet på havbunnen. Vi snakker Google, BMW, Volvo og Samsung SDI, for å nevne noen.

– Også batteriprodusenter som svenske North Wolt, sier Fjærtoft.

Stortingsrepresentant for Miljøpartiet de grønne, Rasmus Hansson, var klar i sin tale under Fridtjof Nansens intitutts debatt på Arendaluka. (Foto: Trine Jonassen)

Heller ikke Miljødirektoratet kan stille seg bak utvinning av mineraler på havbunnen, og mener at det ikke finnes verken faglig eller rettslig grunnlag for åpne havbunnen for gruvedrift. Direktoratet peker på betydelige mangler i regjeringens konsekvensutredning.

Merkelig vedtak

– Vi vet ikke en dritt, tordner Mdgs Hansson.

– Vi må sette i gang forskning for å fylle kunnskapshullene.

Et annet kontroversielt tema, er hvor denne forskningen skal komme fra. Slik det ser ut nå, overlates dette til de kommersielle aktører med økonomisk interesser i mineralene. Litt som å sette bukken til å passe havresekken.

Dårlig håndverk

Seniorforsker ved Fridtjof Nansens institutt, Arild Moe mener regjeringens presentasjon av planene for mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel er dårlig håndverk. Han tror norske diplomater skal få kjørt seg når de skal forklare omverdenen.

– Men det er klart, at svaret på søknadene om å lete kan bli nei. Og kanskje trenger vi ikke mineralene heller, sier Moe.

Storforbrukere i Norge

Energiminister Terje Aasland (Ap) mener det er viktig at Norge sjekker om det er mulig å utvinne mineralene bærekraftig.

– Vi er storforbrukere av mineraler i Norge, sier ministeren.

Han mener også at det er moralsk forkastelig å importere mineraler fra land som bryter menneskerettighetene.

Ikke nok kunnskap

For Une Bastholm, stortingsrepresentant for Mdg, er det en selvmotsigelse at Norge vil finne en bærekraftig måte å gjøre dette på.

– Det er ikke engang mulig å sette krav til bærekraftige rammer fordi vi har nok kunnskap til å vite hva bærekraft i dette området er, sier Bastholm under en av hovedebattene under Arendalsuka.

Et annet argument er at mineralene som regjeringen tørster etter allerede finnes i skuffer og skap over det ganske land.

Sirkulær økonomi

– Vi har masse mineraler i vår økonomi, i kabler, telefoner, datamaskiner og mer. Få på plass den sirkulære økonomien først, sier Bastholm. 

Lise Øvreås, professor i mikrobiologi ved Universitet i Bergen, sier at det er for tidlig. Vi vet ikke nok om dyphavet.

Sjefredaktør i Altinget, Veslemøy Østrem og professor Lise Øvreås ved Universitetet i Bergen debatterer havbunnsmineraler på Arendalsuka. (Foto: Trine Jonassen)

Energiministeren på sin side, vektlegger at en utvinningstillatelse ikke er det samme som retten til å utvinne.

Ikke nødvendig

– Men har regjeringen noen gang sagt nei til noen innen olje og gass, for eksempel? spør moderator Veslemøy Østrem, som til daglig er sjefredaktør i Altinget.

Det har ikke vært nødvendig, svarer Terje Aasland.

– Men det stemmer at dere ikke kan sette en standard for bærekraftig utvinning? Er det et tall på hvor mange arter som det er greit forsvinner?

– Vi må få kunnskap på bordet, sier Aasland uten å svare.

Begrenset område

Anette Broch Mathisen, som er daglig leder i Adepth Minerals forteller at de kun vil lete i et begrenset område på størrelse med to fotballbaner, og bare i områder med «begrensede forekomster av liv».

Forsker og professor Lise Øverås er skuffet over regjeringens håndtering av saken. 

– Vi må trekke i nødbremsen. Hvorfor bruker ikke regjeringen fri og uavhengig forskning i stedet for kommersielle aktører for å innhente kunnskap? Er virkelig behovet for mineraler så stort som de skal ha det til? spør Øverås med skepsis.

– Ja, vi trenger disse mineralene, forsvarer energiministeren.

– Til det grønne skiftet. Selv om det vil ta tid. Jeg er også bekymret for dyphavet om dette ikke gjøres bærekraftig. Men det er et mulighetsrom vi må få avklart, avslutter Terje Aasland.