Politisk enighet om gruvedrift på havbunnen i Arktis

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre er etter flere ukers forhandlinger enige om en trinnvis åpning for gruvedrift på havbunnen.

Det var i juni at regjeringen frem planer for gruvedrift på havbunnen for første gang, etterfulgt av store protester. Det var da usikkert om Stortinget ville støtte planene.

I dag morges ble det klart at partiene har blitt enige om en stegvis åpningsprosess der Stortinget skal godkjenne de første utviklingsprosjekter, på samme måte som det gjøres for enkelte utvinningsprosjekter i petroleumssektoren.

Blant de første

Norge vil med dette være blant de første landene i verden som åpner for kommersiell gruvedrift etter havbunnsmineraler.

Bård Ludvig Torheim (H) sa under pressekonferansen at det har vært gjort mye arbeid siden i sommer for å få på plass et rammeverk de kunne støtte.

– Det har siden da vært viktig for oss å lytte til innspillene som kom i høringsrundene, sier Thorheim under pressekonferansen.

Trenger mer mineraler

Høyre skriver videre i en pressemelding at avtalen gir kjente og forutsigbare rammer for næringsaktørene som skal delta i den nye næringen.

"Krav til miljø og miljøkartlegging i letefasen og myndighetenes ansvars presiseres i enigheten, der myndighetene i forkant av en eventuell utvinning skal lage et oppdatert og sammenstilt kunnskapsgrunnlag om virkninger for miljø", heter det i pressemeldingen.

Thorheim sier at verden trenger langt mer mineraler fremover.

Omstridt

Gruvedrift på havbunnen er svært omstridt. EU sier at de ikke vil støtte slike prosjekter før alle miljøkonsekvenser er fullt ut kartlagt.

Kart over forslag til åpningsområde. (Kilde: Olje- og energidepartementet)

Norge har store forekomster av ulike mineraler på havbunnen, og regjeringen ønsker å legge til rette for at dette kan bli en ny næring. Flere av mineralene det er snakk om, er viktige for eksempel i utbyggingen av vindmøller og i konstruksjonen av batterier.

Regjeringens planer om gruvedrift på havbunnen har vært avhengig av støtte fra høyresiden. Regjeringens samarbeidspartner Sosialistisk venstreparti er stor motstander av planene.

Innhente kunnskap

Marianne Sivertsen Næss (Ap) sier på pressekonferansen at Ap er glade for et bredt flertall om avtalen.

– Vi har vært opptatt av at dette er en åpning som skal sikre at vi skal finne ut av om det faktisk er mulig å utvinne mineraler på en lønnsom, bærekraftig og forsvarlig måte, sier hun.

Næss sier aktørene nå må innhente seg kunnskap om miljø, økosystem og bunnforhold i letefasen.

Stortingsrepresentant for Sosialistisk venstreparti, Lars Haltbrekken. (Foto: Stortinget)

Dypt bekymret

Området regjeringen vil åpne for leting er på 281.000 kvadratkilometer og ligger i Barentshavet og Grønlandshavet.

De fire partiene mener åpning av områder er nødvendig for å sikre en nærmere kartlegging av havområdene, nettopp for å få nok kunnskap.

Miljøpolitisk talsperson i SV, Lars Haltbrekken, er dypt bekymret over at Ap, Sp, Frp og Høyre har blitt enige om å åpne for gruvedrift på havbunnen.

– Det er ubegripelig at norske myndigheter stiller seg i første rekke for å rasere havbunnen. Miljøforskere har kommet med sterke advarsler. Vi aner ikke konsekvensene av slik virksomhet, og det kommer ingenting av miljøkrav til virksomheten, sier Haltbrekken til Adresseavisen.

– Det Arbeiderpartiet og Senterpartiet åpner for med denne enigheten med høyresiden, er et eksperiment av uante dimensjoner. Vi risikerer å ødelegge enorme naturverdier for usikker gevinst. Signalet Norge sender med å være det første landet som åpner havbunnen for mineralutvinning, bekymrer meg dypt, sier Haltbrekken.