Når kunnskapen stoppes på grensen

I globaliseringens tidsalder burde internasjonalisering bety økt samarbeid på tvers av grenser. Dessverre ser vi også at en tettere sammenknyttet verden betyr at konflikter får implikasjoner ikke bare på tvers av landegrenser, men også på tvers av samfunnssektorer. Når sanksjoner og grensesperringer rammer for eksempel forskermiljøene, ser vi at mulighetene for dialog og informasjonsutveksling paradoksalt nok er blant det første som kollapser når statsoverhoder rasler med sablene.

Nylig videreformidlet Hege Eilertsen i High North News professor Laurelles tro på Arktis som et potensielt trykklettende samarbeidsområde for USA og Russland¹, i disse dager da relasjonene mellom de to supermaktene kan beskrives som heller spent. Likevel er ikke Arktis isolert fra internasjonal geopolitikk, men påvirkes av hendelser langt sør for Polarsirkelen – mer konkret, fra Krimhalvøyen.

I kjølvannet av to internasjonale forskningskonferanser med Arktis som tema² er det nødvendig å reflektere over hvem som ikke var til stede – nemlig russiske samfunnsforskere som ble nektet innreisevisum av henholdsvis den kanadiske og britiske regjering.  Framleggene om den politiske, sosiale, økonomiske og generelt samfunnsmessige situasjonen i området fikk plutselig en ny relevans og merkbar nærhet for forskerne i salen. Man kan skryte så mye man vil av velfungerende grensekryssende kunnskap uten at det gjør visumrestriksjonene noe mindre reelle.

Allerede i mars i Bodø, under Arctic Dialogue-konferansen, kom problematikken til syne³. Da var det Utenriksdepartmentets statssekretær, Ingvild Næss Stub (H), som fordømte russiske handlinger foran en sal full av internasjonale studenter så vel som politikere. De var der alle for å høre mer om Nordområdepolitikken og -samarbeidet; for å videreføre en «arktisdialog» , et velfungerende internasjonalt samarbeid på tvers av politiske agendaer nesten uten sidestykke. Russiske studenter i salen følte seg plutselig langt mindre velkomne i et forum skapt for å fostre nettopp dialog. En dialog som får en brå stopp når man nekter å delta «på prinsipp».

Den islandske presidenten, Ólafur Ragnar Grímsson, var ikke alene om å reagere på den norske sammenblandingen av politiske spørsmål, da han fra talerstolen kritiserte utspillets tid og sted. I diskusjoner om hvordan å takle utfordringer i Nordområdene mente han det ble feil å trassig sette seg på bakbena før man har løst konflikter som hører til i andre fora. Norges standpunkt mot Russland vil da nemlig misfarge – eller rett og slett hindre – samarbeidet med blant annet Island, Canada og resten av verden.  Skadevirkningene av slike diplomatiske handlinger blir med ett langt større enn hva de kan oppnå.

Formann for det Arktiske Råd, og Canadas miljøvernminister, Leona Aglukkaq, avlyste i april deltakelsen sin på rådets møte i Moskva⁴. Begrunnelsen var, ikke overraskende, at Canada ønsket å ta et politisk standpunkt mot situasjonen i Ukraina og på Krim. Ved å vise sin misnøye også i dette forumet ønsket de å tydeliggjøre sin posisjon.

Selv om Vladimir sannsynligvis ikke bråsnur hele politikken sin kun fordi Leona holder seg hjemme, er det likevel viktig at verdens ledere gjør det helt klart og tydelig at Ukrainakrisen er uakseptabel. Norges tilnærming til geopolitiske kriser er også ofte av den diplomatiske arten. Og godt er dét – «hardere» maktbruk hadde neppe vært mer effektivt, bare mer ødeleggende. Som en stat som baserer mye av vårt selvbilde på å være en såkalt fredsnasjon, i likhet med Canada, er politisk press og sanksjoner i flittig bruk som overtalelsesmiddel.

Problemene starter når de geopolitiske spørsmålene gjennomsyrer relasjoner utover sine egne politiske «grenser». I økende grad begynner man å se konsekvensene av langtrukne konflikters sanksjoner: heller enn å endre politikken på høyt nivå, er det ofte kvinnen, barnet og den proverbiale mannen i gaten som må ta støyten. Økonomiske sanksjoner, for eksempel, betyr som oftest at det er de allerede fattigste i samfunnet som mister kjøpekraften – ikke statsverket, med sine budsjetter og fond.

Det er i lys av dette at Canadas kansellering av det Arktiske Råds møte viser seg å være heller problematisk. Selv om Putin helt sikkert tar hintet og skjønner at hans kollegaer er misfornøyde, kommer det nok ikke som noen større overraskelse. Derimot er skadevirkningene større på det sirkumpolare samarbeidet Norge og det Arktiske Råd er så stolte av. Ved å la krimkonflikten spre seg både politisk og geografisk nordover, kan de militære handlingene der få ringvirkninger på, for eksempel, miljøspørsmål og urfolkssituasjoner helt på andre siden av verden.

Russlands politikk er uakseptabel, og verdenssamfunnet kan slett ikke passivt lene seg tilbake. Men det er også uakseptabelt at internasjonalt, mellomstatlig samarbeid skal ta drastisk tilbakesteg på grunn av Putins maktspill. Like etter at FN har sendt ut nok en akutt klimavarsling⁵ kan ikke det samme verdenssamfunnet la være å ta affære på grunn av at en av spillerne oppfører seg dårlig. Da kollapser mer enn ett viktig forum.

I en tid da globalisering burde bety økt flerstatlig samarbeid og muligheter for diplomatisk løsing av konflikter, er det også en fare for at konflikter får lov til hurtig å spre seg over grenser – både bokstavelig og metaforisk talt; en fare for at en myk «straff» rammer feil aktører. Ingen konflikt eksisterer i et geopolitisk vakum, og ingen konflikt kan dermed sees i isolasjon. Derimot kan vi forhindre at diplomatiet kollapser ved nettop å delta i dialogene, ved å øke møtene, og ved å forsterke samarbeidskanalene vi faktisk har. Tiden for å formidle vår misnøye er over; vi er nå nødt til å arbeide for løsninger.

Lenker:

¹⁾ http://www.highnorthnews.com/samarbeid-i-arktis-kan-lette-pa-trykket/

²⁾ ICASS vii: http://resweb.res.unbc.ca/icass2014/index.htm

Postcolonial Arctic: arcticencounters.net/event.php?event=2014-05-30-the-postcolonial-arctic

³⁾ http://www.nrk.no/nordland/provoserte-russiske-studenter-1.11616206

⁴⁾ http://barentsobserver.com/en/arctic/2014/04/canada-skips-arctic-council-meeting-over-ukraine-16-04

⁵⁾ http://www.nrk.no/verden/ny-delrapport-om-klima-fra-fn-1.11665589